Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

Presentasjon om: "Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse
Elisabeth Hovdhaugen Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Avslutningskonferanse Evalueringen av Kunnskapsløftet , EvaKL 2012

3 Hovedutfordringen før Kunnskapsløftet
Generelt lav grad av kompetanseoppnåelse, studie- og yrkeskompetanse, til normert tid: Særlig dårlig i yrkesfagene: 45 % til normert tid Særlig dårlig blant guttene: 51 % til normert tid Best: Jenter i studieforberedende: 78 % fullførte og besto Dårligst: Gutter i yrkesfag: 40 % fullførte og besto Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

4 To grunner til lav kompetanseoppnåelse
Mangel på læreplasser/mangel på alternativ til læreplass Hindre mange elever i å fortsette etter andre året. Innebygget strukturell defekt i videregående opplæring. Svake faglige forutsetninger fra grunnskolen Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

5 De svakeste søkerne er ujevnt fordelt
Andel av søkerne som mangler vurdering og/eller har karakteren 1 i ett eller flere fag etter førstevalg av utdanningsprogram (totalt hver tiende elev) Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

6 Endringer i tilbudsstrukturen
Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Endringer i tilbudsstrukturen

7 Kunnskapsløftet = få strukturendringer
Reduksjon av antallet studieretninger på Vg1 Fra 15 studieretninger til 12 utdanningsprogram Samling av bygg- og anleggsfagene, fra 3 studieretninger til 1 utdanningsprogram (BA) Samling av Mekaniske fag og Kjemi- og prosessfag i 1 utdanningsprogram (TIP) Reduksjon av antallet studieretninger på Vg2 Størst sanering av tilbudet på Restaurant- og matfag (RM), Teknikk og industriell produksjon (TIP) og Bygg- og anleggsteknikk (BA). Fra 46 til 16 tilbud det andre året. Rendyrking av 2+2-modellen for yrkesfag, få fag igjen der siste år gjennomføres i skole Studiespesialisering overtar Tegning, form, farge under navnet Formgivingsfag Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

8 Begrunnelser for strukturendringen
Videreføring av enhetsskoleprinsippet – lik rett til utdanning Bredere fagtilbud uavhengig av bosted, alle program som tilbud i alle fylker Mulighet til å utsette valg av utdanning og yrke Gjøre etablering og dimensjonering av tilbudsstrukturen i fylkeskommunene lettere og mer økonomisk Legge bedre til rette for dimensjonering utfra arbeidslivets behov for arbeidskraft og lærlinger Rasjonalisere og standardisere fag og yrkesopplæringssystemet Gi yrkesfagelevene en bredere kompetanseprofil Øke gjennomføringen og redusere frafallet i videregående opplæring Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

9 Har man lykkes med hovedgrepet for strukturendringen
Har man lykkes med hovedgrepet for strukturendringen? Færre og bredere programområder for å lette gjennomføringen Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon Marginale endringer i gjennomføring til tredje år fra til 2006-kullet Dårligere gjennomføring fra til 2007-kullet skyldes trolig konjunkturene Ikke bedret rekruttering til de små fagene etter innføring av bredere Vg2-tilbud Har bredere Vg2-kurs gjort læreplassøkerne mindre attraktive for bedriftene? Restaurant- og matfag En jevn trend mot større frafall som neppe kan forklares med reformen Ingen endring i antall i lære etter reformen Ikke bedret rekruttering til de små fagene med bredere Vg2-tilbud Utdanningsprogrammet opplever rekrutteringssvikt, noe som likevel ikke åpner for at en større andel kommer i lære Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

10 Endring med negative effekter: Helse- og sosialfag
Helsearbeiderfaget Reform94: To veier til yrkeskompetanse Hjelpepleier med opplæring i skole Omsorgsarbeider med opplæring i bedrift Kunnskapsløftet: Helsefagarbeider med 2 år i skole og to år i bedrift Effekt av ny struktur: En reduksjon på 39 % i antall som går mot fagbrev Innføringen av ny struktur (Kunnskapsløftet) kan svekke rekrutteringen av faglærte til jobber innen helse- og sosialfag Kraftig vekst i andelen som velger påbygg Redusert andel som søker seg til yrkeskompetanse: fra 55 % til 41 % Økt andel som søker seg til studiekompetanse: fra 35 % til 48 %. Tilsvarende reduksjon i antall voksne på vei mot yrkeskompetanse i helse- og sosialfag Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

11 Endring med negative effekter: Design og håndverk
Fra Tegning/form/farge til Formgivingsfag Reform94: VK1 Tegning, form, farge kan lede til flere veier: VK2 Tegning, form, farge m/studiekompetanse eller noen små lærefag. Stor fleksibilitet i valget mellom yrkes- og studiekompetanse. Kunnskapsløftet: Vg1 Formgivingsfag plassert under utdannings-programmet Studiespesialisering. Ingen fleksibilitet i valget mellom yrkes- og studiekompetanse. Effekter av ny struktur: 1: Mer enn halvering av elevtallet på Vg2 ift Tegning, form, farge 2: I 2006 har Design og håndverk bare 56 prosent av elevtallet på Vg1 i forhold til antall grunnkurselever på Formgivingsfag i 2005. 3: Det nye utdanningsprogrammet (DH) har elever med lavere karakternivå enn den tidligere studieretningen 4: Kraftig reduksjon i tilbudet av Vg2-kurs på Design og håndverk Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

12 Gjennomføring og kompetanseoppnåelse
Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Gjennomføring og kompetanseoppnåelse

13 Gjennomføring etter 5 år
Tall fra SSB Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

14 Gjennomføring etter 5 år,
studieforberedende og yrkesfaglige utd. Tall fra SSB Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

15 To adskilte verdener i videregående opplæring?
Skillet er ved overgangen til tredje studieår: Overgangen til tredje år synes problemfri for elever som sikter mot studiekompetanse 3,3 prosent har sluttet etter to år Overgangen innebærer en langt større utfordring for yrkesfagelever 7,4 prosent sluttet etter ett år, 20,8 prosent sluttet etter to år Mulige forklaring på svar gjennomføring i yrkesfag Generell mangel på læreplass i mange fag Mange søkere med svake karakterer og høyt fravær = ikke attraktive for arbeidslivet Bredere kurs kan ha gjort læreplassøkerne mindre attraktive for bedriftene Manglende motivasjon og interesse for å søke læreplass fra elevenes side, spesielt i fag der det ikke er tradisjon for opplæring i bedrift Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

16 Vekst i andelen som går mot studiekompetanse
Hvorfor vekst? Akademisering? Planlagt løp fra starten? Endrede interesser? Ønske om å oppnå høyere kompetanse? Mangel på læreplasser? Skuffelse over hva yrkesfag er? Ønsker ikke opplæring i bedrift? Flere starter i utdanningsprogram som leder mot studiekompetanse Flere yrkesfagelever går over til påbygging for studiekompetanse Yrkesfagelever ved starten av tredje år Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

17 To hovedretninger i videregående opplæring
Fordeling over tid for et årskull (2007-kullet) Gjelder de som fortsatt er i videregående opplæring Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

18 TRE hovedretninger i videregående opplæring ?
Status ved starten av 3. år for de som fortsatt er i VGO Andel på vei mot studiekompetanse har økt fra 65 til 69 prosent Tre måter å oppnå kompetanse: Studiekompetanse; yrkeskompetanse og studiekompetanse gjennom yrkesfag Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

19 Er søkningen til påbygg uproblematisk?
Behov for faglært arbeidskraft i alle bransjer og sektorer Yrkesfagene mister de mest skoleflinke elevene Bare 60 % gjennomfører og består påbygg Andel av Vg2-elever som søker mot studiekompetanse Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

20 Læreplasser Bare halvparten av elevene på yrkesfaglige program ønsker yrkesfaglige kompetanse. Ingen eller liten overlapp mellom de som søker påbygg og de som søker lære. To av tre læreplassøkere kommer i lære. To ulike typer utfordringer: Hvorfor søker ikke flere læreplass? Ønsker ikke plass? Tror ikke at de får? Hvorfor kommer ikke de som søker læreplass i lære? Fordi det ikke er nok læreplasser i alle fag Fordi det ofte er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av søkere og læreplasser Fordi de fikk et tilbud, men sa det fra seg Fordi bedriften ikke ønsket dem som lærling, selv om det var plass Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

21 Gjennomføring til normert tid
kullene 2004- og 2005-kullene 2006-kullet Allmenne, økonomiske og administrative fag 74,7 % 74,1 % Studiespesialisering 74,2 % Musikk, dans og drama 76,8 % 79,5 % 81,4 % Idrettsfag 75,0 % 74,4 % Medier og kommunikasjon 75,8 % 72,1 % Byggfag 31,8 % 47,9 % Tekniske byggfag 27,9 % 39,5 % Trearbeidsfag 19,9 % 29,3 % Bygg- og anleggsteknikk 40,3 % Formgivingsfag 49,9 % 47,2 % Design og håndverk 36,3 % Elektrofag 33,2 % 31,9 % 33,9 % Helse- og sosialfag 49,4 % 51,1 % 47,0 % Naturbruk 46,1 % 44,2 % 44,4 % Hotell- og næringsmiddelfag 32,6 % Restaurant- og matfag 33,8 % Salg- og service 46,6 % 43,9 % Service og samferdsel 41,4 % Mekaniske fag 25,2 % 38,4 % Kjemi- og prosessfag 51,4 % 65,8 % Teknikk og industriell produksjon 43,2 % Alle 57,2 % 58,9 % 59,6 % Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

22 Fortsatt fylkesvise forskjeller i kompetanseoppnåelse
Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

23 Svarer Kunnskapsløftet på utfordringene?
Kunnskapsløftet har egentlig ikke virkemidler som adresserer utfordringen med svak gjennomføring Ny GIV (satsing på de svakeste elevene på ungdomstrinnet) kommer først fire år etter Kunnskapsløftet Hovedproblemet med mangel på læreplasser og reelle alternativer til opplæring i bedrift står fortsatt uløst Bredere Vg2-kurs har ikke gitt ønsket effekt ift bredere innganger til læreplasser – utfordringene er de samme som før reformen Generell akademiseringstrend, gjør at flere elever velger bort fag- og yrkesopplæring For tidlig å felle en endelig dom over Kunnskapsløftet som strukturreform… …men til nå ser vi flere negative enn positive effekter Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

24 Alternativene – hva kan gjøres?
Sikre alle søkere retten til å fullføre videregående opplæring, enten i skole eller i bedrift Elever som ikke får læreplass har formelt rett på skoleplass, men få får tilbud om det. For at skoletilbudet skal være attraktivt må det være i 2 år, tilsvarende læretiden Treårige løp gjennom yrkesfagene med studiekompetanse som uttalt mål Tiltak for elever med svake faglige forutsetninger for å starte i videregående opplæring Ny GIV kan være del av svaret Mulig at andre løsninger også trengs Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

25