Medikamentfrie forløp

Presentasjon om: "Medikamentfrie forløp"— Utskrift av presentasjonen:

1 Medikamentfrie forløp
Leif Arvid Øvernes Prosjektleder og psykolog HPH, Bergen

2 Oppdraget

3 Fellesaksjonen Ikke tvangsmedisinering Et trygt sted å være
Gode behandlingskulturer

4 ULIKE LØSNINGER HELSE NORD HELSE MIDT HELSE VEST HELSE SØR-ØST
«I Helse Vest skal tilbud om medikamentfri behandling prege hele virksomheten i psykisk helsevern. Pasienter som ønsker det, skal så langt som det er forsvarlig, få tilbud om medikamentfri behandling ved sitt lokale DPS, på sykehusavdelinger, i poliklinikker og på sengeposter.” ULIKE LØSNINGER ÅSGÅRD DPS HELSE NORD HELSE MIDT VEGSUND DPS HELSE VEST BJØRGVIN DPS HELSE SØR-ØST KRONSTAD DPS VESTRE VIKEN ØYANE DPS VINDERN DPS SOLLI DPS DPS HALDEN/ SARPSBORG BETANIEN DPS VOSS DPS

5 Korttidseffekt av antipsykotika
“Mer enn 100 kontrollerte studier viser at antipsykotiske legemidler har en klart bedre effekt enn ikke-virksomme legemidler (placebo) når det gjelder å redusere akutte psykosesymptomer, som hallusinasjoner, vrangforestillinger og desorganisering.” “Avhengig av pasientgruppen, vil 50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 % av dem som ikke får virksomt legemiddel.”

6 Behandling med legemidler
Korttidseffekt av antipsykotika Behandling med legemidler Evidensnivå Gradering Pasienter med en diagnostisert psykoselidelse bør tilbys a prøve ut et adekvat gjennomført behandlingsforsøk med et antipsykotisk legemiddel. 1a A

7 Hvorfor medikamentfrie forløp?
Gruppe vs. Individ Fordeler vs. ulemper Akutt vs. stabil fase Sykdomstenkning Medikamenter som eneste løsning

8 Valgfrihet

9 Brukerperspektivet

10

11 «Dagene hvor jeg brukte medisin følte jeg meg veldig svak, og når jeg stoppet å bruke dem, følte jeg meg fysisk normal igjen. Selv om jeg hørte stemmer gjennom denne perioden, bestemte jeg meg for å stoppe. Det var vanskelig, men etter en stund forsvant stemmene.»

12 Vedlikeholdsbehandling
Langtidseffekt av antipsykotika Vedlikeholdsbehandling Evidensnivå Gradering Ved symptomfrihet Pasienter som er til førstegangsbehandling for en psykose, og som oppfyller diagnosekriteriene for schizofreni, bør tilbys vedlikeholdsbehandling i to år. 1a A Ved tilbakefall Pasienter med tilbakefall bør tilbys langvarig vedlikeholdsbehandling (opp til fem år). Pasientens kliniske status, inkludert symptomer og bivirkninger samt behov for fortsatt behandling, bør evalueres grundig minst én gang årlig. 3 B

13

14 Hva er medikamentfrie forløp?
«Behandlingsforløp hvor en person mottar aktiv behandling i spesialisthelsetjenesten for sin psykoselidelse, og har valgt bort medikamentell behandling med antipsykotisk medikasjon.» Aktiv behandling Samvalg Fleksibilitet Recovery Samarbeid Evaluering

15 Hva er forsvarlig? Frivillig Grense ved grunnlag for tvang
Alternativ til tvang?

16 Sentrale anbefalinger
Grunnlaget Sentrale anbefalinger Evidensnivå Gradering Individuell tilpasning Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.​ 1b A Grunnpilar Holdning om håp og tro på muligheter Individuelt, men med grunnleggende behov Fokus på den enkelte Brukermedvirkning Behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere bør baseres på deres egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.​ 4 A

17 1b A 1a A 1b A 1a A 1a A 1b A 1a A 1b A 1b A 4 A 1a A Håp Miljøterapi
Mestring Trygghet Individuell tilpasning 1b A Kognitiv trening Barne-samtaler Sosial ferdighetstrening​​ Pasienter med psykoselidelse som mangler sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter, bør tilbys trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv.​ 1b A Individuell jobbstøtte Arbeidsrettede tiltak i samsvar med IPS-modellen anbefales. 1a A Brukermedvirkning 4 A Psyko-edukative grupper Familie-arbeid Ambulant virksomhet Kognitiv atferdsterapi 1a A Somatisk helse Fysisk aktivitet Musikk- terapi Kunst- og billedterapi Anti-psykotika Kommunale tilbud Økonomi Kognitiv atferds-terapi Individuell jobbstøtte (IPS) Sosial ferdighets-trening Illness Manage-ment and Recovery Kriseplan Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi​ Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.​​ 1b A Musikkterapi​​ Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.​ 1a A Flerfamiliegruppe Pasienter som på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad har behov for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om å delta sammen med nære familiemedlemmer i en psykoedukativ (kunnskapsformidlende) flerfamiliegruppe. ​​ 1a A Familiesamarbeid I en tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, med tanke på et samarbeid med behandlingspersonalet. Familiemedlemmer kan bare kontaktes når pasienten samtykker til det eller det foreligger hjemmel i lov.​​ 1b A Kognitiv atferdsterapi Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser. ​​​ 1a A Enkeltfamiliegruppe I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe​ 1b A Bolig Annen psykoterapi Behandlingsplan Langvarig relasjon Elektiv innleggelse

18 Kognitiv atferds-terapi Individuell jobbstøtte (IPS)
Barne-samtaler Familie-arbeid Somatisk helse Fysisk aktivitet Kognitiv atferds-terapi Individuell jobbstøtte (IPS) Kriseplan Behandlingsplan

19 Kunst- og billedterapi
Familie-arbeid Ambulant virksomhet Fysisk aktivitet Musikk- Terapi Kunst- og billedterapi Kommunale tilbud Økonomi Kognitiv atferds-terapi Individuell jobbstøtte (IPS) Illness Manage-ment and Recovery Kriseplan Bolig Behandlingsplan Elektiv innleggelse

20 Erfaringer fra Kronstad DPS

21 Uforsvarlig Unød-vendig Kunn-skaps-løst Mister faget Politisk
Spill for galleriet Kunn-skaps-løst Mister faget

22 Prosjektet Nye tilbud Illness Management and Recovery Samvalgverktøy
Kvalitetssikring 3. Kartleggingspakke 4. CheckWare implementering 5. Felles og lokale kvalitetsregistre 6. Kvalitativt kvalitetssikringsprosjekt 7. Bruker-Spør-Bruker (KBT) Forskning 8. Kvalitativ phd 9. Kvantitativ phd Opplæringstiltak Oppstartskonferanse Lokale samlinger Temasamlinger CheckWare Mini+/ SCID-1 PANSS FIT og bruk av pasientfeedback Recovery og INSPIRE Samvalg IMR Kommunikasjon Hjemmeside Nyhetsbrev Presentasjoner Forankring og eksterne samarbeid

23 Behandlingstilbudet i dag
CBT Fysio Familie Musikk IPS IMR Annet Solli OK 50 % fra august I dialog Ila. 2017/18 FACT-søknad Betanien 60 % fra august Bjørgvin Øyane 50 % Ila. 2018 Voss 20 % Kronstad

24

25

26

27

28 Styrke kunnskaps-grunnlaget Styrke brukeren
Styrke psykosebehandling for alle Kunnskapsgrunnlaget Ressurser Valgfrihet Evidensbasert Personlig narrativ Mennesket i sentrum

29 Kontaktinfo: Leif Arvid Øvernes, prosjektleder: Anne Blindheim, erfaringskonsulent: Randi-Luise Møgster, styringsgruppeleder/ klinikkdirektør:

30 Summegrupper: Muligheter og utfordringer med medikamentfri behandling
Scandic city Bergen, Klokke Varighet Emne Ansvarlig 08:15 15 Registrering og kaffe 08:30 Velkommen og program for dagen Frédéric Larsen? (Voss) 08:45 Bakteppe: Hvorfor medisinfri behandling? Randi-Luise Møgster (Kronstad) 09:00 45 Hva er god psykosebehandling? Jan Olav Johannesen (SUS) 09:45 Pause 10:00 30 Prosjekt "Medikamentfrie behandlingstilbud for personer med psykoselidelser" Leif Arvid Øvernes 10:30 Summegrupper: Muligheter og utfordringer med medikamentfri behandling Prosjektgruppen 11:00 60 Lunsj 12:00 Hvordan møte brukerne? Recovery, brukerinvolvering og samvalg Anne Blindheim 12:30 Summegrupper: Hvor lykkes vi, og hvor lykkes vi ikke, med brukermedvirkning i dag? 13:00 13:15 Kognitiv atferdsterapi for psykose Anne Grønningsæter (Øyane) 13:30 Familiesamarbeid Trine-Lise Sekkingstad (Betanien) og Astrid Nordhaug (Bjørgvin) 13:45 Fysisk aktivitet Trygve Endal (Solli) 14:00 Musikkterapi Hans Olav Solli? (UiB) 14:15 14:30 Illness Management and Recovery (tilfriskningsgrupper) Margrete Lillegaard (Kronstad) 15:00 Hvordan kan dette se ut i praksis? Eksempel fra Kronstad DPS May Kristine Haukland/ Line Nøkland? (Kronstad) 15:15 Evaluering og takk for i dag / Annen DPS-leder? 15:30 07:00

31 Datainnsamling Lokale rapporter Månedlig rapport Sluttrapport HB Bet
Solli Voss Presentasjon Automatisert Manuell Statistikk Felles kvalitetsregister Lokale kvalitetsregistre Datalagring Helse Bergen Betanien Solli Voss Overføring Manuell eksport Plotting CheckWare HB CheckWare DPI Papir Datafangst

32 Medikamentfrie behandlingstilbud
Kartleggingspakke Før oppstart MINI+/ SCID I Verktøy for samvalg Ved oppstart CGI PANSS Medfri-skjema SRS/ORS INSPIRE AUDIT DUDIT CollaboRATE Hver måned CGI+2 Hver tredje måned AUDIT* DUDIT* Hvert halvår Ved avslutning Behandler Pasient PANSS: Positive And Negative Syndrome Scale CGI+2: Clinical Global Impression + to spørsmål fra PANSS AUDIT: Alcohol Use Disorder Identification Test DUDIT: Drug Use Disorder Identification Test SRS/ORS: Session Rating Scale/ Outcome Rating Scale INSPIRE: Måler opplevd støtte i egne målsetninger (recovery) og allianse CollaboRATE: Brukeres opplevelse av samvalg Medfri-skjema: Forløpsinfo, vurderinger, tidligere/ aktuell behandling mm. *ved behov: Dersom over klinisk cutoff ved oppstart.