”Drammensskolen – Norges beste skole”

Presentasjon om: "”Drammensskolen – Norges beste skole”"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Drammensskolen – Norges beste skole”
Hvordan drive gode skoler? Os kommune 14. mars 2013 Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune

2 Drammen kommune Ca 65000 innb. Ca 7500 barn i grunnskolen
Vekst på 1,5 – 2,0 % Kjent for sin byutvikling og omdømmejobbing Borgerlig styre Ca 25 % minoritetsspråklige (hvert fjerde barn) Lav skatteevne Levekår og utdanning godt under landsgjennomsnittet ”Byen” i Buskerud fylke

3 Administrativ organisering!
To-nivå kommune ( fra 2001) Lederteam på hvert nivå! Nivå 1 Rådmannen med direktører Nivå 2 Virksomhetsleder/rektor med sine avdelingsledere Delegert ledelse på hvert nivå

4 Status 2006/2007 Resultater på nasjonale prøver svakere enn landsgjennomsnittet (som levekår og utd.) Karakterer til eksamen under landsgj. Noe bedring i leseferdighetene Lav motivasjon for læring – under landsgj. 19 ulike skoler (ingen drammensskole!) Dette ville og måtte bystyret ta tak i!!

5 Visjonsprosjektet Visjon: ”Drammensskolen - Norges beste skole
En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt og selvstendig mennneske.”

6 Hvor lang tid må vi bruke for å komme der vi vil?
Hvilke mål skal vi nå? Hva skal vi/Os kommune se av resultater når vi er på høyde med de beste skolene i landet? Hvor lang tid må vi bruke for å komme der vi vil? Hvordan gjør vi det? Prosess?!

7 Bedriften - skole Lokal styring Budsjett Innhold DET INDRE LIVET
Grunnleggende ferdigheter Hjem-/skole samarbeid Læringsmiljø/klasseledelse Ledelse Resultater Oppfølging fra skoleeier Elevene Foreldrene Levekår Utdanning Statlige Rammefaktorer Læreplan Lovverk

8 Levekår og utdanning Kommune Indeks 2007 Indeks 2000 Lav utdanning
Snitt kommuner 5,5 5,4 5,9 Drammen 7,3 6,9 6,0 Snitt ASSS 6,6 6,3 5,8

9 ”Barneskolekrets” Indeks 2007 Lav utdanning Hallermoen 4,0 2 Konnerud
4,2 3 Vestbygda 2,5 Bragernes 6,0 4 Øren 7,5 Aronsløkka 5,3 6 Åssiden 7,7 7 Rødskog 8,7 9 Gulskogen 6,8 5 Danvik 7,3 Brandengen Fjell 10 Åskollen 6,5 Skoger 6,2

10 Sosial utjevning – fattigdomsbekjempelse
Utfordring: Svak levekårsindeks Lavt utdanningsnivå Høy andel minoritetsspråklige Mål: Resultater over landsgjennomsnittet og bedre enn sammenlignbare kommuner! Drammensskolen skal ”gjøre en forskjell” for elevene! Graden vil avgjøre i hvor stor grad vi greier å realisere visjonen!

11 Handlingsplanens oppbygging
”Plattformen” for Norges beste skole: Faglige resultater og elevenes generelle kompetanse Denne plattformen hviler på tre ”pilarer”: Hjem/skole- samarbeid Grunnleggende ferdigheter Læringsmiljø/ klasseledelse Pilarene er fundamentert på en ”grunnmur”: Ledelse

12 Hva er status? Drammen før 2008
Resultatkrav innført – men vi fikk ikke en ”resultatkultur” i personalet på skolene. Det ble mye som før – ”BMS er det rektor som driver med”. Konsekvens: Enda mer slitne rektorer! Rektor mer ensom! Færre ville være rektor! Større motstand mot ”prøvehysteriet” og mer byråkrati pålagt lærerne.

13 Noe måtte gjøres! Behov for: Mer lederkraft
Få til pedagogisk ledelse gjennom tettere oppfølging av team og enkeltlærere. Flere som forstår og drifter/markedsfører bedriftens utviklingstiltak for å nå mål. Tettere personaloppfølging – utvikling av kompetanse Utvikle lederkompetanse hos flere for å få bedre rekruttering

14 Endring som merkes! Innføring av kunnskapsløftet må jo få noen
konsekvenser for organiseringen!? (Endre rammefaktorer for å få rask endring!) Flere i ledelse/rokkere på ledere/derekruttere Økt lønn! Tettere oppfølging av de ansatte! Tiltak for å øke rekruttering til rektorstillinger Ta selvstendige virksomheter på alvor Utvikle lederkompetanse – lederskolen osv. (Inspektørtittel og rolle er ”gått ut på dato”)

15 Oppfølging av ledelse fra skoleeier
Januar Lederavtalen April/mai Resultatsamtale med lederteamet November Oppfølging av medarbeiderundersøkelse individuell oppfølging Hele året Individuell oppfølging etter behov Lederarenaer: Rådmannens møte (oppfølging av bystyret – 2 timer) Utdanningsdag (hver måned – halv dag med hele lederteamet der ”Norges Beste Skole” er tema) Seminarer

16 Hjem - skole DKFU – aktiv pådriver og medspiller Foreldreskole
Holdningsarbeid hos ansatte Foreldredeltakelse i utviklingsarbeid Veileder hjem – skole Standarder for samarbeidet! * Direkte dialog med bystyrekomiteen + dialogmøter

17 Hjem – skole forts. Foreldrenes engasjement og aktivitet skaper verdier for millioner! Press støtte Målet er å få flere til Å elske skolen mer !!!!!

18

19 Investeringer * Mange skoler oppleves ”slitne”. * Inventar og utstyr nedprioriteres på den enkelte skole. * Nybygg / rehabilitering er dyrt. * Inventar og utstyr er billig og maling ”gjør susen” * Læremidler er billig ”Det er lønn som koster”

20 Basen ”Norges Beste Skole”
Fysisk - kompetansesenter Seks ansatte med hvert sitt ansvarsområde: Oppgave: Gjennomføre handlingsplanen! * Kompetanseutvikling gjennom nettverk * Følge opp programmer og veiledere Felles satsing som forplikter alle! Drammensskolen som merkevare!! Slik gjør vi det! (bruke 10 millioner – 1,3 % av bud.)

21 Faglig og didaktisk kompetent/
Vitenskapelig viten Faglig og didaktisk kompetent/ Reflektert praktiker Undervisning praksis Refleksjon Praksis viten Forskning i egen praksis

22 PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen
Grønn: Universelle tiltak for alle elever Gul: Selekterte tiltak for noen elever som vier moderat risikoatferd Rød: Indikerte tiltak for noen få elever som viser høy risikoatferd

23 Elevenes fordeling

24

25 Utvikling eksamensresultater
Engelsk Matematikk Norsk hovedm Norsk sidem Norge Drm. 2008/09 3,8 3,7 3,4 3,3 3,1 2009/10 3,5 3,2 2010/11 3,6

26 Nasjonale prøver 5. trinn - utvikling
Regning Mestringsnivå 1 26,7 28,7 27,5 Mestringsnivå 2 52,3 42,2 42,1 Mestringsnivå 3 21,1 29,0 30,4 Lesing Mestringsnivå 1 25,9 28,0 Mestringsnivå 2 48,2 47,1 46,7 Mestringsnivå 3 24,9 27,4 Engelsk Mestringsnivå 1 26,6 22,3 21,7 Mestringsnivå 2 51,7 56,6 50,5 Mestringsnivå 3 21,8 21,1 27,8

27 Resultater så langt! Personalet: (KS sin medarbeiderundersøkelse)
Større trivsel Mer fornøyd med sine ledere Mer fornøyd med kommuneledelsen Større motivasjon og mer fokus! Sykefravær (Varierer) Bedre rekruttering

28 Status 2012 – Norges beste skole
Faglig: På landsgjennomsnittet! ”Vi utgjør allerede en forskjell”!? Sosialt: Mobbing på landsgj.! Stor framgang! Ledelse: Høy kompetanse! Robuste lederteam! Høy motivasjon!

29 Oppveksttoget BV Familie venner Skole Helse stasjon Barnehage Familie
BUP 3. sektor Familievernkontoret Omsorgs- personer Politi Skole Habilitering Helse stasjon Barnehage Familie PPT Andre Barnevernet må være en form for siste instans der andre offentlige og privatekommer til kort! Avlastere for barneverntjenester – Forebyggende på primært nivå - kommunens skolepolitikk, levekårspolitikk, bolig og befolkningspolitikk. Andre aktører som kan bidra til å håndtere utfordringer/løse problemer : Foreldre, skole, barnehage, Størst potensiale utenfor barnevernsetaten Skal Drammen som kommune virkelig lykkes i å arbeide for å redusere presset på denne etaten, og utligne effektene av den forventede ekstreme veksten i antallet barn, må det satses bredt og forebyggende utenfor etaten. Her ser vi på følgende prosesser: Prosesser som kan fungere forebyggende i den forstand at det ikke oppstår behov for barnevernstjenester. Her tenker vi på kommunens skolepolitikk, levekårspolitikk i bred forstand, samt boligpolitikk/befolkningspolitikk. Prosesser som gjør at andre aktører og instanser enn barnevernet håndterer de problemene som ellers kan utløse barnevernsmeldinger. Vi tenker her på foreldre, skole, barnehage mv. Arbeid for å kanalisere problemer til bedre egnete aktører Arenaer for resiliens I moderne forskning og undervisning knyttet til forebygging av problemer blant barn og unge, er resiliens et mye brukt begrep (Borge 2003). Enkelt sagt er resiliens en samling prosesser som gjør at barn og unge som ellers ville ha utviklet problemer eller avvik, oppnår et tilfredsstillende resultat i sin utvikling på viktige arenaer. Det er viktig å understreke at dette i høy grad er en prosess som foregår i samspillet med viktige personer i barnas liv, og ikke bare en form for medfødte egenskaper som det resiliente barnet har (Hasvold 2008).I denne forskningen er det pekt på en rekke personer i et barns liv som kan utløse positive prosesser. I vår sammenheng er det særlig interessant å se på læreren, som mange peker på som viktig (Hasvold 2010). Vi vil med lærer mene både skolelærer og førskolelærer. Denne prosessen er todelt, og det er her bare anledning til å presentere den på et tentativt nivå: For det første må man arbeide for at flest mulig er i barnehage, noe som betyr at man ikke må slå seg til ro med selv barnehageandeler så høye som 90 eller 95 prosent. Det er de siste prosentandelene som trenger tiltaket mest. Dernest må man sørge for at lærere – både i bar-nehage og skole - blir best mulig trent til å se tegnene på negativ sosial arv eller utvikling. Generelt er det viktig i forhold til resiliens at flest mulig ser barnet eller ungdommen og deres problemer og potensiale. Her er noen mulige ”agenter for resiliens”:  Kamerater  Familien vidt definert: Besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere.  Helsetjenester rettet mot barn Prognoser for framtidige barnevernsbehov Det er en komplisert oppgave å forutsi behovet for barnevernstjenester i Drammen i årene som kom-mer. Et hovedanliggende i vår analyse av arbeidet med utsatte barn og unge i Drammen er nettopp den betydningsfulle ”transformasjonsprosessen” som gjør antatte behov til tjenestebehov. Noen må melde et behov, noen må fange det opp, undersø-ke situasjonen og foreslå tiltak. Ofte må tiltaket aksepteres av barnets foreldre. Men basert på rene befolkningsframskrivninger, vil behovene øke med et sted mellom 6 og 8 prosent i perioden fram til 2015. BV NAV Familie venner

30 Utfordringer videre! Følge tettere opp driften i skolen for å
få på plass den standard og det læringstrykket som ønskes! Prioritere det som betyr mest for resultater på elevnivå – oppfølging inne i klasserommet. Vi har bare startet på å utnytte potensialet i foreldresamarbeidet på alle nivåer. Rekruttering! Tenke positivt og beholde motivasjonen!

31 Alle må levere – hjelpe hverandre!
For å nå vårt ”hårede mål” om å bli ”Norges beste skole ”må: Hver enkelt skole må nå sine mål! Konklusjon: Gode skoler har resultatfokus - fag og trivsel! Man gjør det som virker!!

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43