NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.

Presentasjon om: "NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOU 2016:17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

2 Utvalgets funn Utviklingshemmedes situasjon
målt mot politiske mål og menneskerettigheter En forutsetning for å vurdere om situasjonen for utviklingshemmede er i tråd med politikk og menneskerettigheter er et klart bilde av dagens situasjon. Utvalget har derfor kartlagt dagens situasjon for utviklingshemmede, på relevante samfunnsområder. Deretter har utvalget vurdert i hvilken grad situasjonen er i tråd med grunnleggende rettigheter og vedtatte politiske mål. Grunnleggende rettigheter forstås som menneskerettigheter. Utvalgets gjennomgang viser at utviklingshemmede ikke får oppfylt grunnleggende rettigheter på lik linje med andre, på en rekke samfunnsområder. Dette til tross for at det investeres store ressurser i tjenestene til utviklingshemmede. Politiske mål for levekår er ikke realisert i samme grad som for resten av befolkningen. I utredningen peker utvalget på noen områder der utvalget mener det kan påvises en vesentlig avstand mellom situasjonen for utviklingshemmede og rettigheter og mål. Utvalget fremhever områder der manglende oppfyllelse av rettigheter har alvorlige og inngripende følger for den enkelte, der gapet rammer mange utviklingshemmede, og der det er stor forskjell mellom situasjonen for utviklingshemmede og folk flest.

3 Generelle funn Diskrimineres på en rekke samfunnsområder
Manglende selvbestemmelse Manglende rettssikkerhet Manglende koordinering av velferdstjenester Manglende målstyring, koordinering og gjennomføring fra departement og direktorat Manglende statistikk og dokumentasjon Den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming skal legges til grunn for norsk politikk. Dette er i samsvar med CRPD. Utvalgets gjennomgang viser at det varierer i hvilken grad den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming blir lagt til grunn for politikk, lover og tiltak. Utviklingshemmede utsettes for diskriminering, både i form av usaklig forskjellsbehandling, og manglende tilrettelegging. Både norsk politikk og menneskerettighetene sier at utviklingshemmede skal sikres frihet og muligheter for å bestemme over seg selv, på lik linje med andre. Utvalgets gjennomgang viser at det ikke blir tilrettelagt i tilstrekkelig grad for at utviklingshemmede kan foreta valg og handlinger. Det offentlige foretar urettmessige inngrep i utviklingshemmedes frihet og selvbestemmelse. Alle borgere skal oppleve rettssikkerhet, både knyttet til prosess og resultat. Utviklingshemmedes prosessuelle rettssikkerhet er lav, både på grunn av uklare rettigheter og manglende reelle muligheter for å hevde sin rett. Tilsyn og klagesaker viser at utviklingshemmede ofte ikke får de tjenester de har krav på. Velferdstjenestene til utviklingshemmede er dårlig koordinert på tjenestenivå – tjenestene er ikke helhetlige og tilpasset den enkeltes behov. Gjennomgangen viser at det er manglende målstyring, koordinering og gjennomføring på politikkområdet på departementsnivå. BLDs som koordinerende departement har uklart mandat og andre departement er ansvarlig for viktige tjenesteområder som utdanning, arbeid, bolig og helse- og omsorg samt rettssikkerhet. BUFdir som fagdirektorat har fokus på andre grupper. Direktoratet har noe arbeid knyttet til funksjonshemmede spesielt, men er hovedsakelig fraværende i arbeidet for utviklingshemmede. I sum mangler staten tydelig ansvarsplassering og en pådriver. Gjennomgående stor mangel på statistikk og annen dokumentasjon

4 Helse og omsorg Mål og rettigheter Utvalgets funn
Alle skal ha et likeverdig og forsvarlig helse- og omsorgstilbud Tjenester skal utformes og tilrettelegges etter den enkeltes behov Utvalgets funn Ikke tilpasset den enkeltes behov "Pakkeløsninger” (84 % av hjemmetjenestene er tilknyttet bofelleskap) Ikke likeverdige helse- og omsorgstjenester Manglende fokus på barns beste Manglende rettssikkerhet Voksne: Tjenestetilbudet synes å dreie i retning av institusjonsomsorg hvor beboerne er isolert fra samfunnet rundt. Bolig, helse- og omsorgstjenester og aktivitet organiseres og tildeles som en helhetlig "pakkeløsning", istedenfor at tjenestene bygges rundt brukeren. Utviklingshemmede har ikke lik tilgang til helsetjenester. Kompetanse er ikke i samsvar med brukers behov, og det er for lav kapasitet i tjenestene. Det er dårlig koordinering av spesialisthelsetjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjør at brukerne opplever at de ikke "får det de har krav på". Barn: Barnets beste er ikke alltid hensyntatt i utformingen av helse- og omsorgstjenester til barn. Tjenestene legger ikke vekt på barnets rett til å vokse opp med familien, eller behov for stabil tilknytning. Det er etablert systemer for å ivareta barns trygghet og sikkerhet under opphold i barnevernsinstitusjoner. Institusjonene må godkjennes, det stilles krav til kvalitet og det er regler om regelmessig tilsyn. Tilsvarende systemer er ikke etablert for barne- og avlastningsboliger. Utvalget kan ikke se at de er noe saklig grunnlag for denne forskjellsbehandlingen.

5 Bolig Mål og rettigheter Utvalgets funn
Alle skal bo i en bolig som tilfredsstiller den enkeltes behov Flest mulig skal kunne eie egen bolig (eierlinja) Utvalgets funn Får ikke flyttet ut av foreldrehjemmet (16 % mellom 20 og 66 år bor hos foreldrene) Kan ikke velge hvor, hvordan og med hvem de vil bo Lever i store bofellesskap isolert fra folk flest (80 % i samlokaliserte boliger og bofellesskap) Ca 10 % eier egen bolig mot 80 % av befolkningen som helhet Voksne: Tjenestetilbudet synes å dreie i retning av institusjonsomsorg hvor beboerne er isolert fra samfunnet rundt. Bolig, helse- og omsorgstjenester og aktivitet organiseres og tildeles som en helhetlig "pakkeløsning", istedenfor at tjenestene bygges rundt brukeren. Utviklingshemmede har ikke lik tilgang til helsetjenester. Kompetanse er ikke i samsvar med brukers behov, og det er for lav kapasitet i tjenestene. Det er dårlig koordinering av spesialisthelsetjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjør at brukerne opplever at de ikke "får det de har krav på". Barn: Barnets beste er ikke alltid hensyntatt i utformingen av helse- og omsorgstjenester til barn. Tjenestene legger ikke vekt på barnets rett til å vokse opp med familien, eller behov for stabil tilknytning. Det er etablert systemer for å ivareta barns trygghet og sikkerhet under opphold i barnevernsinstitusjoner. Institusjonene må godkjennes, det stilles krav til kvalitet og det er regler om regelmessig tilsyn. Tilsvarende systemer er ikke etablert for barne- og avlastningsboliger. Utvalget kan ikke se at de er noe saklig grunnlag for denne forskjellsbehandlingen.

6 Tvang og makt Mål og rettigheter Utvalgets funn
Alle skal ha frihet til å ta egne valg Tvangsbruk skal ikke være ulovlig, vilkårlig eller diskriminerende Utvalgets funn Ikke nok støtte til egne handlinger og valg Lover som åpner for omsorgstvang overfor utviklingshemmede er diskriminerende Utsettes for ulovlig og vilkårlig tvang (Tilsyn viser avvik i 76 % av vedtak om tvang i perioden ) Voksne: Tjenestetilbudet synes å dreie i retning av institusjonsomsorg hvor beboerne er isolert fra samfunnet rundt. Bolig, helse- og omsorgstjenester og aktivitet organiseres og tildeles som en helhetlig "pakkeløsning", istedenfor at tjenestene bygges rundt brukeren. Utviklingshemmede har ikke lik tilgang til helsetjenester. Kompetanse er ikke i samsvar med brukers behov, og det er for lav kapasitet i tjenestene. Det er dårlig koordinering av spesialisthelsetjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjør at brukerne opplever at de ikke "får det de har krav på". Barn: Barnets beste er ikke alltid hensyntatt i utformingen av helse- og omsorgstjenester til barn. Tjenestene legger ikke vekt på barnets rett til å vokse opp med familien, eller behov for stabil tilknytning. Det er etablert systemer for å ivareta barns trygghet og sikkerhet under opphold i barnevernsinstitusjoner. Institusjonene må godkjennes, det stilles krav til kvalitet og det er regler om regelmessig tilsyn. Tilsvarende systemer er ikke etablert for barne- og avlastningsboliger. Utvalget kan ikke se at de er noe saklig grunnlag for denne forskjellsbehandlingen.

7 Vergemål Mål og rettigheter Utvalgets funn
Skal ha frihet til å ta selvstendige valg Skal få støtte og bistand til å utøve sin selvbestemmelse Utvalgets funn Stor mangel på kunnskap om praksis Loven sikrer ikke tilstrekkelig støtte til selvbestemmelse Lovens tilgang til inngrep i utviklingshemmedes rettslige handleevne er i strid med menneskerettighetene Voksne: Tjenestetilbudet synes å dreie i retning av institusjonsomsorg hvor beboerne er isolert fra samfunnet rundt. Bolig, helse- og omsorgstjenester og aktivitet organiseres og tildeles som en helhetlig "pakkeløsning", istedenfor at tjenestene bygges rundt brukeren. Utviklingshemmede har ikke lik tilgang til helsetjenester. Kompetanse er ikke i samsvar med brukers behov, og det er for lav kapasitet i tjenestene. Det er dårlig koordinering av spesialisthelsetjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette gjør at brukerne opplever at de ikke "får det de har krav på". Barn: Barnets beste er ikke alltid hensyntatt i utformingen av helse- og omsorgstjenester til barn. Tjenestene legger ikke vekt på barnets rett til å vokse opp med familien, eller behov for stabil tilknytning. Det er etablert systemer for å ivareta barns trygghet og sikkerhet under opphold i barnevernsinstitusjoner. Institusjonene må godkjennes, det stilles krav til kvalitet og det er regler om regelmessig tilsyn. Tilsvarende systemer er ikke etablert for barne- og avlastningsboliger. Utvalget kan ikke se at de er noe saklig grunnlag for denne forskjellsbehandlingen.

8 Åtte løft for å oppfylle menneskerettigheter og politiske mål
Utvalgets analyse viser at det er fullt mulig å oppfylle rettighetene ved å gjøre enkle grep, med uendret ressursbruk, og innenfor dagens systemer. Både stat og kommune bruker store ressurser på tjenester til utviklingshemmede. Men høy ressursbruk i seg selv sikrer ikke at ressursene brukes på rett måte. For å sikre at utviklingshemmede får oppfylt grunnleggende rettigheter på lik linje med andre foreslår utvalget 8 LØFT.

9 Løft 1: Selvbestemmelse og rettsikkerhet
For å styrke selvbestemmelse og rettssikkerhet: Ta inn FN-konvensjonen (CRPD) i menneskerettsloven Gratis rettshjelpstiltak Rett til beslutningsstøtte – erstatte vergemål for voksne med beslutningsstøtte Endring av regler om fratakelse av rettslig handleevne og bruk av tvang For å sikre full ivaretakelse av utviklingshemmedes menneskerettigheter i norsk rett og politikk foreslår utvalget å ta inn FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. For å oppnå økt rettssikkerhet for personer med utviklingshemming foreslår utvalget at det etableres en landsdekkende gratis rettshjelpstiltak for utviklingshemmede. For å oppnå økt frihet og selvbestemmelse for utviklingshemmede foreslår utvalget: En rett til beslutningsstøtte for utviklingshemmede. Beslutningsrådgiver vil erstatte støtte- og rådgivningsfunksjonen til dages verger, gi utviklingshemmede bistand i forhold knyttet til offentlige tjenester, til å fatte rettslige beslutninger og håndtere økonomi, gi tilpasset informasjon om valg og hjelpe til med å sortere valgalternativer. Beslutningsrådgiver er en rådgiver, og kan ikke erstatte eller overta den utviklingshemmedes rettslige handleevne uten gjennom fullmakt. Endring av regler om fratakelse av rettslig handleevne, og Endring av regler om bruk av tvang Utvalget mener dagens regler er diskriminerende og i strid med menneskerettighetene ettersom de knytter adgangen til å begrense selvbestemmelse (rettslig handleevne eller faktisk handleevne) til diagnose. Utvalgets flertall mener at adgangen til å frata en person rettslig handleevne eller bruke tvang må knyttes til personens forståelse av situasjonen, etter at beslutningsstøtte er gitt. Utvalgets mindretall mener det må utvikles andre kriterier for når tvang kan benyttes og rettslig handleevne tilsidesettes.

10 Løft 2: Inkluderende og likeverdig opplæring
For å oppnå likeverdig opplæring: Skal undervises av lærere som andre elever Krav til læringsmål, læreplaner og trygghet Systemer for kartlegging av utbytte For å oppnå likeverdig opplæring for elever med utviklingshemming foreslår utvalget: At opplæringsloven endres slik at det ikke lenger åpnes for at ukvalifiserte assistenter underviser elever med utviklingshemming (på fast basis). Det stilles samme krav til lærerkompetanse hos ansatte som gir spesialundervisning som for ordinær undervisning. Det utvikles standarder for læringsmål og læreplaner (IOP) for elever med utviklingshemming, som speiler planverket som gjelder for andre elever. Det innføres systemer for kartlegging av utbytte.

11 Løft 2: Inkluderende og likeverdig opplæring
For å oppnå økt inkludering: Økt innsats i PPT for tilpasset opplæring og inkluderende undervisning Universell utforming av skolebygg Utvalgets flertall foreslår en godkjenningsordning for permanente spesialklasser og –skoler Utvalgets mindretall foreslår å avvikle alle permanente spesialklasser og –skoler For å oppnå økt inkludering av elever med utviklingshemming i normalskolen foreslår utvalget: At det fastsettes forskrift til plan- og bygningsloven om universell utforming av skolebygg. Det vedtas forskrift om PP-tjenestens virksomhet som pålegger PP-tjenesten å økt innsatsen knyttet til tilpasset opplæring inkluderende undervisning. Det utarbeides retningslinjer for sakkyndig vurdering som blant annet pålegger PPT å alltid beskrive hvordan elevens behov for spesialundervisning kan imøtekommens innenfor ordinær klasse og ved nærskolen. Utvalgets flertall foreslår en godkjenningsordning for permanente spesialklasser og spesialskoler. Ett vilkår for å opprette permanente atskilte tilbud er at kommunen har forsøkt å imøtekomme elevenes behov på nærskolen. Utvalgets mindretall foreslår å avvikle alle permanente spesialklasser og spesialskoler (ved å endre opplæringsloven)

12 Løft 3: Arbeid for alle For å oppnå økt arbeidsdeltakelse:
Kommunalt ansvar å sørge for tilrettelagt arbeid for alle (fødte uføre) Grundig arbeidsevnevurdering Varig oppfølgingstiltak med individuell støtte Flere plasser med Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og forsøk med endrede rammebetingelser for å inkludere utviklingshemmede For å oppnå økt arbeidsdeltakelse for utviklingshemmede foreslår utvalget: At kommunene får ansvar for å sørge for tilrettelagt arbeid for personer som har ytelsen ung ufør, herunder utviklingshemmede. Kommunene kan oppfylle plikten til å sørge for arbeid ved å sikre plass i VTA, sysselsette i kommunal sektor eller samarbeide med private arbeidsgivere. At utviklingshemmede skal få vurdert sin arbeidsevne på en skikkelig måte, på lik linje med andre, av NAV. Utviklingshemmede tilbys varige oppfølgingstiltak med individuell støtte i ordinære bedrifter. Forsøk med alternative modeller for finansiering og forvaltning av Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Utvalget anbefaler følgende modeller: At forvaltningen legge til kommunene, og at finansieringen deles likt mellom kommune og stat, at kommunene får fullt ansvar for å forvalte og finansiere VTA, at staten får fullt ansvar for å finansiere og forvalte VTA.

13 Løft 4: God helse og omsorg
For å sikre god helse og omsorg: Krav til individuelt tilrettelagte tjenester, "pasienten i sentrum" Styrke habiliteringstilbudet og samarbeidsavtaler om habilitering Regelmessig og planlagt helseoppfølging Synliggjøre plikt til å ta hensyn til barns beste Kvalitetssikring av barneboliger og avlastningsboliger For å sikre god helse og omsorg for utviklingshemmede foreslår utvalget: Å synliggjøre plikten til individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenestene i lovene. Standardiserte "pakker" av helse- og omsorgstilbud vil ofte være i strid med plikten til individualiserte tilbud. Det samme gjelder høy utskifting av tjenesteytere. Styrke kapasiteten i habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og gi habiliteringstjenesten i oppgave å utvikle og kvalitetssikre metoder for bruk av tvang. At det utarbeides en veileder for fastleger om helseoppfølging av personer med utviklingshemming . At alle kommuner og helseforetak inngår samarbeidsavtaler knyttet til habilitering. Nye lovbestemmelser i helse- og omsorgslovgivningen om plikt til å legge vekt på hensynet til barnets beste i utformingen av helse- og omsorgstilbudet. Godkjenningsordning, kvalitetskrav og økt tilsyn med barne- og avlastningsboliger. Reguleringen av barne- og avlastningsboliger bør tilsvare det som gjelder for andre institusjoner for barn, slik at funksjonshemmede barn blir ivaretatt på lik linje med andre barn.

14 Løft 5: Eget hjem For å sikre mulighet til å etablere seg i eget hjem, velge bosted og boform: Plikt for kommunene å skaffe boliger til vanskeligstilte Styrke Husbankens veiledning av kommunalt planarbeid Nye vilkår for tilskudd og lån (maks 6 boliger i kommunale prosjekter) Ny statlig planretningslinje for å sikre boliger til personer med nedsatt funksjonsevne For å sikre at utviklingshemmede får samme mulighet som andre til å etablere seg i eget hjem, velge bosted, boform og hvor og med hvem de vil bo foreslår utvalget: En plikt for kommunene til å skaffe boliger til vanskeligstilte tilsvarende det som ble foreslått i NOUen Rom for alle fra Kommunens vil ha plikt til å sørge for at et udekket boligbehov finner en tilfredsstillende løsning. Utvalget foreslår også at kommunen pålegges en plikt til å sikre medvirkning i boligspørsmål, individuelt og generelt. Styrke Husbankens generelle veiledning knyttet til kommunalt planarbeid. Dette for å sikre at kommunenes planverk er i samsvar med statlige føringer og forpliktelser som følger av menneskerettighetene når det gjelder boliger for svakerestilte. Nye vilkår om maks 6 boliger i kommunale bolig prosjekter for utviklingshemmede for tilskudd og lån i Husbanken. Det utarbeides ny statlig planretningslinje som skal sikre oppfyllelsen av CRPD i boligpolitikken. Kommunal arealplanlegging og –bruk må ta hensyn til at utviklingshemmede skal få bolig, i ordinære bomiljøer, med muligheter for deltakelse i fritidsaktiviteter og lokalmiljø.

15 Løft 6: Kompetanse og kunnskap
For å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester: Obligatoriske grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse Etter- og videreutdanningstilbud til ansatte For å sikre kunnskapsbasert politikkutforming: Styrket forskningsinnsats For å sikre at utviklingshemmede mottar offentlige tjenester av samme kvalitet som befolkningen for øvrig, og som er tilpasset utviklingshemmedes situasjon og behov foreslår utvalget: At det utarbeides grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse som skal jobbe i helse- og omsorgssektoren med utviklingshemmede og opplæringssektoren med spesialundervisning av barn med generelle lærevansker. Grunnkursene må være obligatoriske. At det utarbeides tilbud om videre- og etterutdanning for ansatte i helse- og omsorgstjenestene og lærere og spesialpedagoger om forhold knyttet til utviklingshemmede / generelle lærevansker. For å sikre en kunnskapsbasert politikkutvikling foreslår utvalget: At regjeringen iverksetter en systematisk forskningsinnsats for å skaffe til veie kunnskap om situasjonen for mennesker med utviklingshemming.

16 Løft 7: Koordinerte tjenester
For å sikre koordinerte tjenester: Plikt for kommunene å sikre koordinerte velferdstjenester For å sikre godt koordinerte tjenester til personer med utviklingshemming foreslår utvalget En generell plikt for kommunene til å sikre koordinerte kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester. Plikten tas inn i ny kommunelov.

17 Løft 8: Målrettet styring
For å sikre en målrettet og helhetlig politikk: Tydeliggjøre pådriveransvaret Regelmessig rapportering til Stortinget Nasjonal plan for oppfølging av forpliktelsene i FN- konvensjonen (CRPD) Kommunale planer for utviklingshemmede oppdateres for å oppfylle menneskerettighetene Nytt fagorgan for å følge opp politikken for utviklingshemmede For å sikre at politikk og tiltak for mennesker med utviklingshemming er målrettet og helhetlig og blir gjennomført i praksis foreslår utvalget: At regjeringen tydeliggjør hva som ligger i at BLD har et pådriveransvar på politikkområdet. Regelmessige rapporteringer fra regjeringen til Stortinget om utviklingen i situasjonen for mennesker med utviklingshemming, iverksatte tiltak og effekten av disse. Rapporteringen skjer via pådriverdepartementet. Det utformes en handlingsplan for hvordan regjeringen skal følge opp forpliktelsene i CRPD når det gjelder utviklingshemmede. Kommunale planer for hvordan kommunene skal følge opp forpliktelsene i CRPD. Nytt fagorgan som skal følge opp og overvåke situasjonen for utviklingshemmede, blant annet utvikle indikatorsystem som dokumenterer oppnåelse av politiske mål og gjennomføring av menneskerettighetene.

18 Oppsummering Hverdag på lik linje med andre for utviklingshemmede
Lik tilgang på barnehage og skole med vekt på læring og trivsel som andre barn Tilrettelagt jobb etter fullført utdanning Eie egen bolig og velge hvor man vil bo og hvem man vil bo sammen med Få helse- og omsorgstjenester etter behov Rett til å bestemme selv gjennom beslutningsstøtte Trygget mot tvang og makt Levekår på lik linje med andre For utviklingshemmede vil dette gi følgende gevinster: Lik tilgang på barnehage og skole med vekt på læring og trivsel som andre barn Tilrettelagt jobb etter fullført utdanning Eie egen bolig og velge hvor man vil bo og hvem man vil bo sammen med Få helse- og omsorgstjenester etter behov Rett til å bestemme selv gjennom beslutningsstøtte Trygget mot tvang og makt Levekår på lik linje med andre