Jostein Askim, DEMOSREG sluttkonferanse 5.2.2015 Kommune- og forvaltningsstruktur i endring?

Presentasjon om: "Jostein Askim, DEMOSREG sluttkonferanse 5.2.2015 Kommune- og forvaltningsstruktur i endring?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jostein Askim, DEMOSREG sluttkonferanse 5.2.2015 Kommune- og forvaltningsstruktur i endring?

2 Kommune- og forvaltningsstruktur i endring Kommunestruktur = kommuneinndeling Forvaltningsstruktur = forholdet mellom forvaltningsnivåene – oppgavefordeling og styringsrelasjoner I endring = brudd; mer enn inkrementelle tilpasninger

3 Kommune- og forvaltningsstruktur i endring Treffende beskrivelse av en periode, for eksempel DEMOSREG-perioden 2005-2014? –Kommuneinndeling –Oppgavefordeling –Statlig styring av lavere forvaltningsnivåer

4 Kommune- og forvaltningsstruktur i endring Treffende beskrivelse av en periode, for eksempel DEMOSREG-perioden 2005-2014? Nei, kun inkrementelle endringer –NAV-reformen 2006 –Forvaltningsreformen 2010 –Samhandlingsreformen 2012 –Oppgavemessig: noe større ansvar på eksisterende områder –Økonomisk: noe styrket statlig styring; andelen frie inntekter –Legalt: noe styrket statlig styring; økende tilsynsaktivitet

5 Kommune- og forvaltningsstruktur i endring Treffende beskrivelse av en periode, for eksempel DEMOSREG-perioden 2005-2014? Troverdig spådom for de neste 10-20 årene? Hva skal til for at vi skal se brudd i rådende forvaltningspolitikk? –Kommuneinndeling –Oppgavefordeling –Statlig styring av lavere forvaltningsnivåer

6 Hva driver frem (radikalt) ny politikk? Ødeleggelse innenfra (råtne på rot) –Institusjonell sklerose –Lært skuffelse Ødeleggelse utenfra (eksogent press) –Sosioøkonomiske endringer –Nye ideer –Nye interesser og koalisjoner Vil vi se betydelig endring i kommune- og forvaltningsstruktur drevet frem av noen av disse faktorene?

7 Institusjonell sklerose som endringsdriver Quick going forward but has the turning cycle of a super tanker Akkumulert sklerose gir «failure» som tvinger frem «død» eller endring (Nokia, Rank Xerox, britiske postvesenet) Kommunesektoren er 50/50 vital og sklerotisk. S velger unna alt av oppgaver; funksjonelle tilpasninger ut over hva som godt er, «gjør alt» for at grensene skal bestå «Capture» den sentrale mekanismen bak sklerose: når en institusjon laget for å tjene samfunnsinteresser i stedet begynner å tjene noens spesielle interesser (regulatorer//bedrifter, statlige selskaper//ansatte) Kommunestrukturen «fanget» av median-innbygger og –ansatt, med snevre interesser og begrenset horisont? Statlig styring «fanget» av risiko-averse departementer og direktorater og tilsynsorganer med ønske om makt og innflytelse? Ikke sterk nok drivkraft for betydelig endring (alene)

8 Lært skuffelse som endringsdriver Opphopning av skuffelse, tålmodigheten tar slutt, strikken ryker Sektordepartementene innser at styringen av kommunene er kontraproduktiv (hyperbyråkrati) Stortinget innser at funksjonskrav og tilsynshjemler er carte blanche for direktorater og tilsyn Kommunene (innbyggerne, ansatte) innser at trange grenser holder kvaliteten nede, politikere i fraflyttingskommuner tolker exit som skuffelse Et stykke igjen til skuffelsen er sterk nok til å drive frem betydelig endring – andres strikk er strukket lengre enn vår

9 Sosioøkonomiske endringer som endringsdriver Fortsatt/forsterket urbanisering presser frem strukturendring Teknologiske endringer (tilsv. reform av styring av nettverksnæringer) – letter muligheten for samarbeid over grenser – kan svekke behovet for å rive grenser Informatisert styring uimotståelig enkelt å ta i bruk; til erstatning for eller styrking av hierarkisk styring stat-kommune? Profesjonalisering av velferdsyrker – øker motstand mot styring ovenfra (tilsv. endring av styring internt i staten) Økonomiske nedgangstider – prima mulighetsvindu for endring

10 Nye ideer som endringsdriver Aksept for ulike tilbud på ulike steder: Redusert? Lik> likeverdig. Komm. instrumenter for statlig oppgaveløsning. Fremmer statlig styring Vektlegging av forebygging fremfor reparasjon. Styrket? Vil drive frem partnerskapsformer stat-kommune fremfor hierarkisk styring Vektlegging av generalistkommuneprinsippet. Redusert? Ta fra oss oppgaver men rør ikke grensene. Vil minske press på strukturendring, greit å (fortsette å) finne løsninger på tvers av grenser Vektlegging av demokratisk ansvarsutkrevelse. Redusert? New Public Governance: «Riv grensene» - samarbeid og partnerskap i alle retninger, blås i input-legitimering. Svekker argumentet for at organisatoriske grenser hindrer forbedring, la oss bare arbeide på tvers av strukturene. Tilslutning til ideen bigger is better. Styrket? Departementer, direktorater, UH-sektoren, sykehus. Vil smitte over på kommunesektoren. Dark horse: Fokuserende hendelser – kommuner på dypt vann (tilsv. justissektoren) – kan skape mulighetsvindu for radikal endring

11 Nye interesser og koalisjoner som endringsdrivere Endringsagenter som kobler problemer og løsninger Er Jan Tore Sanner flernivåstyringens Tormod Hermansen? Neppe sterk nok til å tvinge opp mulighetsrom uten andre endringer Nye politiske koalisjoner åpner for nye beslutninger. Senterpartiets posisjon i nasjonal politikk (velgergrunnlaget). Tilnærming mellom H og Ap. Koalisjoner i bredere forstand – hvordan fagorganisasjonene stiller seg til struktur og styring over tid

12 Oppsummert om mulige drivere for ny kommune- og forvaltningsstruktur Vil kommune- og forvaltningsstrukturen endres innenfra? –Institusjonell sklerose: betydelig dynamikk (for mye) –Lært skuffelse: et stykke igjen Vil den endres utenfra? –Sosioøkonomiske endringer: strukturendring fremmes av urbanisering men kan hindres av teknologisk utvikling –Nye ideer: nøkkelen er vektlegging av likebehandling, generalistkommuneprinsippet og kraften i bigger is better –Nye interesser og koalisjoner: nøkkelen er fagorganisasjonenes posisjon og Senterpartiets styrke De ulike mulige driverne: Bevegelse på alle, men motstridende effekter på sannsynligheten for betydelig endring Alt i alt begrenset grunn til å forvente større endringer i perioden 2015- 25 enn i perioden 2005-15.