Helse Nord-Trøndelag HF FOREBYGGING AV DEPRESJON BLANT ELDRE FRA ET EPIDEMIOLOGISK PERSPEKTIV Nettundervisning alderspsykiatri EYSTEIN STORDAL NAMSOS 9.

Presentasjon om: "Helse Nord-Trøndelag HF FOREBYGGING AV DEPRESJON BLANT ELDRE FRA ET EPIDEMIOLOGISK PERSPEKTIV Nettundervisning alderspsykiatri EYSTEIN STORDAL NAMSOS 9."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse Nord-Trøndelag HF FOREBYGGING AV DEPRESJON BLANT ELDRE FRA ET EPIDEMIOLOGISK PERSPEKTIV Nettundervisning alderspsykiatri EYSTEIN STORDAL NAMSOS 9 september 2008

2 Helse Nord-Trøndelag HF HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer symptomer, plager eller funksjonssvikt)  Primær – hindre at sykdom oppstår  Sekundær – at sykdom utvikler seg videre  Tertiær – redusere følgetilstander av sykdom

3 Helse Nord-Trøndelag HF HVA ER DEPRESJON? Forstår dette som: Depresjons-lidelse i følge ICD-10 eller DSM-IV (Basert på diagnosekriterier, varighet og funksjonssvikt identifisert med strukturert intervju eller klinisk undersøkelse) Og: Depresjonssymptomer over en grense i et spørreskjema (Symptombelastning målt med instrumenter som HADS, GDS, CES-D eller BDI)

4 Helse Nord-Trøndelag HF HVA ER ET EPIDEMIOLOGISK PERSPEKTIV? Epidemiologi er læren om fordeling av og faktorer som påvirker sykdomsfrekvenser hos mennesker Fordelingen beskrives ved: Prevalens – antall tilfeller tilstede pr. tidsenhet Insidens – antall nye tilfeller pr. tidsenhet Faktorer som påvirker frekvensen av depresjon: Risikofaktorer – øker sjansen for depresjon Beskyttende faktorer – minsker sjansen for depresjon

5 Helse Nord-Trøndelag HF AVGRENSNINGER Forebygging: Fokus på primær- og sekundær-forebygging som dekkes av et epidemiologisk perspektiv Depresjon: Fokus på selve lidelsen og ikke på følger som selvmord eller uførhet Epidemiologisk perspektiv: Fokus på risiko-faktorer og beskyttende faktorer, samt forebyggende intervensjoner i helsevesenet Alder: Fokus på eldre

6 Helse Nord-Trøndelag HF RISIKO - DEPRESJON Risikofaktorer Depresjon

7 Helse Nord-Trøndelag HF TO HOVEDPERSPEKTIVER FOREBYGGING INDIVID Hvorfor fikk individet depresjon på dette tidspunktet? Identifisere risikoindivider Høyrisiko-strategi POPULASJON Hvorfor er depresjon så hyppig i denne gruppen? Identifisere risikogrupper Gruppeintervensjoner

8 Helse Nord-Trøndelag HF HØYRISIKO STRATEGI Høyrisiko Antall Tiltaksgrense Høyrisiko strategi

9 Helse Nord-Trøndelag HF POPULASJON STRATEGI Antall Tiltaksgrense Høyrisiko Populasjonsstrategi

10 Helse Nord-Trøndelag HF EPIDEMILOLOGISKE STUDIER Identifisere individuelle risikofaktorer Kasus (deprimerte) – kontroll (ikke-deprimerte) studier Identifisere deprimerte og individer med stor risiko for å utvikle depresjon Tverrsnittsundersøkelser og forløps studier Identifisere forskjeller i forekomst av depresjon og risikofaktorer for depresjon i ulike populasjoner Tverrsnittsundersøkelser og eksperimentelle studier

11 Helse Nord-Trøndelag HF RISIKOFAKTORER DEMOGRAFISKE Kvinner Separerte/skilte Lav sosioøkonomisk status Lav inntekt Lav utdanning Spesifikke yrker Bo i stor by SOSIALE Alvorlige livshendelser Tap av nær person Få nære slektninger Sosial isolasjon Innvandrere Arbeidsløse Innsatte Minoritetsgrupper

12 Helse Nord-Trøndelag HF RISIKOFAKTORER LIVSSTIL Røyking Høyt alkoholforbruk Lav fysisk aktivitet MENTAL HELSE Tidligere depresjon Subkliniske depresjon Foreldre med depresjon Familieoppløsning Tidlige tap Annen psykisk lidelse Vold og overgrep Stoff- /alkohol-avhengig

13 Helse Nord-Trøndelag HF RISIKOFAKTORER - SOMATISK HELSE Redusert fysisk helse Kroniske sykdommer Funksjonssvikt Kroniske smerter Medikamenter: steroider, BT-medisin

14 Helse Nord-Trøndelag HF RISIKOFAKTORER DEPRESJON ELDRE Fra egen studie i HUNT-2: Funksjonsreduksjon Selvrapportert somatisk diagnose Sosiodemografiske faktorer Somatiske symptomer

15 Helse Nord-Trøndelag HF RISIKOFAKTORER DEPRESJON ELDRE Enkeltfaktorer i HUNT-2: Redusert syn Redusert hørsel Bevegelseshemming Redusert funksjon / somatisk sykdom Lav Utdanning Lav fysisk aktivitet Muskel-skjelett symptomer og sykdom

16 Helse Nord-Trøndelag HF RISIKOFAKTORER FOR DEPRESJON Enkeltfaktorer Multifaktorer Relativ risiko Adderer hverandre Flere av samme Flere forskjellige med ulike vekt

17 Helse Nord-Trøndelag HF TAP ER FELLESNEVNEREN FOR UTVIKLING AV DEPRESJON Tap av nærstående Tap av helse / funksjon Tap av sosial status (arbeidsledig) Tap av medborgerlig aktelse (rykter, uthengning i mediene) Krenkelser (narsissistiske tap – slag mot selvbildet – ikke ha forventet fremgang)

18 Helse Nord-Trøndelag HF PSYKIATRISKE EPIDEMIOLOGISKE STUDIER Mange og omfattende om forekomst av depresjon (prevalens – insidens) Risikofaktor studier – ofte studier av enkeltfaktorer i begrensede utvalg Mye forskning gjenstår

19 Helse Nord-Trøndelag HF FORUTSETNING FOR FOREBYGGING Risikofaktorene må være påvirkbare Tiltakene bør være hensiktsmessige og gjennomførbare Tiltakene bør være kostnadseffektive Tiltakene bør ha en godt dokumentert effekt Tiltakene må være etisk akseptable

20 Helse Nord-Trøndelag HF FOREBYGGENDE TILTAK NIVÅER NIVÅSTRATEGIARENATILTAK IndividHøyrisikoHelsevesenDiagnostikk Behandling Opplæring Flerindivid Familie Høyrisiko og populasjon Helsevesen Sosialvesen Organisasjon Opplæring Mestring Tilrettelegging Kommuner Samfunn PopulasjonPlanleggere Politikere Rammer Regulering Lover

21 Helse Nord-Trøndelag HF INDIVIDRETTEDE TILTAK PRIMÆRHELSETJENESTE GENERELT Kontakt med risikoindivider Diagnostikk av depresjon Tidlig oppdagelse Behandling Tidlig intervensjon Depressive symptomer ved somatisk sykdom og behandling

22 Helse Nord-Trøndelag HF GUIDELINES FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV DEPRESJON Faglige anbefalinger utarbeidet av eksperter basert på tilgjengelig og god dokumentasjon (evidensbasert). Som for eksempel: USA (American Psychiatric Association) Sverige (Läkmedelsverket, Svenska Psykiatriska Föreningen) Norge (Helsetilsynet, Norsk psykologforening)

23 Helse Nord-Trøndelag HF OPPLÆRINGSPROGRAM LEGER Gotlandsundersøkelsen Resultatmål: Selvmord i befolkningen Korttidseffekt – langtidseffekt Oversiktsartikkel 2001: Ikke samme effekt i andre studier. Organisering og gjennomføring av utdanningsprogrammet viktig.

24 Helse Nord-Trøndelag HF SPESIFIKKE TILTAK INDIVID Opplevd traume Opplevd alvorlig sykdom – død Voldsofre Depresjon i familien

25 Helse Nord-Trøndelag HF SPESIFIKKE FOREBYGGENDE TILTAK GRUPPER Enke til enke intervensjon (Silverman, USA) Gruppestrategier – post-traumatisk depresjon Europeisk nettverk depresjon (ODIN) Problem løsende intervensjon Opplærings intervensjon (Psyko edukativ) Kognitiv intervensjon

26 Helse Nord-Trøndelag HF TILTAK MOT HELE BEFOLKNINGEN HELSEVESENET PROSPECT studien blant eldre (USA Bruce og medarbeidere) National Depression Screening Day (USA DG Jacobs) Defeat Depression Campaign (United Kingdom)

27 Helse Nord-Trøndelag HF EPIDEMIOLOGI SAMFUNNSPLANLEGGING Informere om depresjonslidelsenes utbredelse og sosioøkonomiske kostnader Informere om risikofaktorer og risikogrupper til planleggere og politikere Gi råd om forebyggende tiltak, for eksempel: Mobilitet Aktivisering av eldre

28 Helse Nord-Trøndelag HF INTERNASJONALE OG NASJONALE PROGRAMMER WHO – Primærforebygging av mentale lidelser EU – Forebygging av mentale lidelser (2003) Bedre helse i Australia

29 Helse Nord-Trøndelag HF FOREBYGGENDE INTERVENSJONER - SAMMENDRAG De fleste publiserte studier dreier seg om forebygging i primærhelsetjenesten Fokus på diagnostikk og behandling Opplæringsprogrammer av leger Forebyggende programmer i en rekke land Sjelden utformet som forskningsprosjekt Få publikasjoner

30 Helse Nord-Trøndelag HF KONKLUSJON Epidemiologisk forskning gir informasjon om risikofaktorer og risikopopulasjoner Forebyggende tiltak bør rettes særlig mot høyrisiko- individer og høyrisiko-populasjoner Mange programmer for forebyggende tiltak er utarbeidet. Generelt bør både effekt og kostnad/nytte av disse forskes videre på.