Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag Fire timer grammatikk

Setningslære er vår beste venn når vi skal lære et språk Setningslære er vår beste venn når vi skal lære et språk! En av grunnkomponentene når det gjelder å beskrive et språk…

Plan Form – Funksjon; FRASER PausePausePausePausePause 2. Ord og deres egenskaper, ordklasser Pause PausePausePausePausePause 3. Syntaktiske funksjoner 4. Analyse

Mas i mottaksuka? Ulik (skole-, lærer-, elev-)bakgrunn Exfac (Språk- og språkvitenskap)-undervisningen starter samtidig med språkemnene Felles utgangspunkt, felles begrepsapparat, felles verktøy

Felles verktøysett for 30 språk? Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielu języków Kono daigaku-de takusan-no gakusei-ga iroirona-gengo-o benkyooshi-teiru fi: ha:dhihi l-ja:mi‘ati yata‘allamu T-Tulla:bu lugha:tin kathi:ratan 在 这 所 大学， 学生 学习 很 多 语言。

Noen språk de fleste av oss kan På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues.

PÅ? 在 这 所 大学， Zài zhè suǒ dàxué På dette (målord) universitet, 在 这 所 大学， Zài zhè suǒ dàxué På dette (målord) universitet, prep. demonstrativ substantiv

Flere likheter At this university, the students learn many languages. Foghlaimíonn na mic léinn go leor teangacha san ollscoil seo. Setningsledd/konstituent/frase Setningsledd/konstituent/frase

Fraser Studentene lærer mange språk på dette universitetet. Die Studenten lernen viele Sprachen an dieser Uni. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков

Felles ingredienser/bestanddeler Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser Setninger består av setningsledd som igjen er dannet av ord eller grupper av ord som vi kaller fraser Enheter mindre enn ordet? Så klart: Språklyder (som vi ikke skal si så mye om) og det vi kaller morfer: enheter som betyr noe men som kan være mindre enn ordet, for eksempel bøyningsendelser: mann-en, lek-te, ein-en

Setninger, fraser, ord og morfer Det dere kommer til å lære i studiet: Inventaret av ord (gloser…) og morfer og hvordan man kombinerer ord og morfer til større enheter, nemlig fraser og setninger Her: Oppskrifter for å finne byggesteinene og kunne beskrive dem strukturen i setningen og kunne beskrive den

*På postbudet hadde bitt den store hunden Struktur Finne strukturen = analysere 2 viktige begreper: form og funksjon Voff/wauwau au Den store hunden bet postbudet Postbudet hadde bitt den store hunden *På postbudet hadde bitt den store hunden

Ja men da snakker vi funksjon Setningsanalyse Den store hunden bet postbudet. Hva skal vi kalle denne ordgruppen? ??Hva med adjektivet da? Substantiv? Subjekt? Ja men da snakker vi funksjon Og hva med artikkelen?

Men… den kan jo stå aleine: Den bet postbudet. Svaret er Substantivfrase! hunden er et substantiv og er det viktigste ordet (kjernen eller hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine). Men… den kan jo stå aleine: Den bet postbudet. DEN?

Fraser ? Setninger er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser Alle fraser har en kjerne/et hode Fraser får navn etter kjernen: hunden er substantiv, altså er den store hunden en substantivfrase ”En frase oppfører seg som en syntaktisk enhet på ett eller annet nivå i setningen.”

Analyse?? Setning Ingen god modell; vi er interessert i ordgruppene som hører sammen… Adj Subst Prep Subst Verb Subst Konj Verb Verb Prep Subst Pre Sub Det Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far

Finn fraser Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far. [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far] [i lenestolen til far] Den bet ham. …som hadde sovnet der

Struktur - FORM Setning frase – frase – frase Ord+ord+ord ord+ord ord+ord+ord+ord underledd/utfylling

Struktur - FORM Setning frase – frase – frase Ord+frase+ord ord ord +frase iP [lenestolen til far]SP S PP

[til far]PP Vi markerer fraser ved å sette hakeparantes rundt frasen Bak parantesen skriver vi frasetypen. Foreløpig har vi bare sett substantivfrasen, det ville bli SP (men dette blir forandret ! Av gode grunner! Til NP) En frase inn i en frase noterer vi slik [lenestolen [til far]PP]NP

Hvordan finner vi frasene? Substitusjon/erstatning: sette inn ett ord for ordgruppen Den bet ham. Flyttetest: hva kan flytte sammen *Universitetet lærer studentene mange språk på dette _.

Repetisjon Setning Frase(r) Kjerne (ord) + utfylling(er) frase kjerne + utfyllinger

Finne fraser [Vi]NP [tar]V [en pause]NP Eller pause? [Vi]NP [tar]V [en pause]NP [Vi]NP [tar]V [straks]?P [en pause]NP

Tvetydighet: 2 mulige strukturer Vaktene har sett en mystisk mann med kikkert. Vaktene har sett [en mystisk mann] [med kikkert]. Vaktene har sett [en mystisk mann med kikkert.]

Tvetydighet? Vaktene har sett en mystisk mann gjennom overvåkingskameraet. *Vaktene har sett [en mystisk mann gjennom overvåkingskameraet]. Vaktene har sett [en mystisk mann] [gjennom overvåkingskameraet]. Fra Språk

Ordklassene S, Adj, Det, Pron, V, Prep, Adv, Kon, Sub, S=Substantiv, Adj=Adjektiv, Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron=Pronomen V=Verb Prep=preposisjon Adv=Adverb Kon= Konjunksjon Sub=Subjunksjon Vi skal presentere dem i tur og orden Under Verb kan vi trekke en linje, hvilken egenskap har de øverste som de siste 4 ikke har? (Vi kan ha en annen inndeling: S, V, P, Adj – de andre: ord som referer til ting eller forhold utenfor språket; dette kommer vi tilbake til) – Videre er noen av disse kategoriene ”STYRERE”, de styrer andre setningsledd Q:Hva tror dere dette betyr – å styre? (å styre= bestemme at et annet setningsledd, eller en annen frase, skal opptre – og hvordan den skal se ut)

In flames From green to red our days pass by waiting for a sign to tell us why are we dancing all alone Collect some stars for you to shine but start today they’re only a few Just scratch the surface and you will find something to blame for long lost time In Flames er et kjent melodisk gothenburg death metal-band fra Sverige.

Interjeksjoner (lånt..) Utropsord: Au! Fy! Æsj! Hurra! osv. En del lydmalende ord: f.eks. mjau, voff, svupp,bang osv. Svarordene  ja, nei, jo regnes også med til interjeksjonene. Lånt fra Trond Nordenstam!!!

Ordklasser Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser. Ut fra ordklassetilhørigheten kan vi slutte oss til hva slags utfylling vi kan vente oss til dette ordet dersom det er kjerne i en frase (eks: en preposisjon skal ha en substantivfrase etter seg) Vi skal nå ta for oss de forskjellige ordklassene og påpeke de relevante egenskapene. På….?

Ord og deres egenskaper Disse egenskapene kan 1. være semantiske, og/eller 2. strukturelle (hvor opptrer de og hva slags betingelser stiller de til sine omgivelser), og/eller 3. ha med bøyning å gjøre (hvordan kan et ord forandre utseendet, eller bedre: hva kan bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke?)

Substantiv Substantiv 1.Betydning: ting, gjenstand, konkret eller abstrakt; 2. Strukturelle egenskaper: Opptrer ofte etter/med determinativ (artikkel/bestemmelsesord) 3. Bøyning: singular (entall) eller plural (flertall); i mange språk har substantivene genus (= kjønn: maskulinum, femininum, neutrum); kasus. Opptrer som kjerne i en substantivfrase, tar PP eller en leddsetning som utfylling, i noen språk: NP i Gen

En islandsk fjord … fjørd-ur Fjord fird-ir Fjorde fjørd Fjord fird-i Fjorde fird-i Fjorde fjørd-um Fjorden fjard-ar Fjord fjard-a Fjorde

Utfylling til NP Huset til læreren Pers hus Die Kneipe an der Ecke Das Büro des Lehrers Studenten som har glemt å melde seg på Nyheten at jeg hadde fått meg jobb uten hijab….

Substantiv, egenskaper Universitet, Universität http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html http://www.canoo.net/services/InflectionDictionary/ueberblick/index.html?lang=de

Utfylling til N Preposisjonsfrase lenestolen til far [lenestolen [til far]PP]NP Relativsetning postbudet som vi så [lpostbudet [som vi så]RS]NP Relativsetning??

Determinativer = Bestemmelsesord (artikler) ce, dieser, der, ein, un, le, ce, kono Står sammen med et substantiv Bøyes normalt i kjønn og tall i samsvar med nomenet (vi sier det kongruerer) ”plukker ut” referansen til substantivet et universitet dette universitetet vårt universitet

Pronomen han, de, ingen, sie, ihr, elle, lui, el, meines, min Får sin referanse fra konteksten Erstatter andre ordkombinasjoner (fraser) Undergrupper Personlige pronomen Refleksive pronomen Possessive pronomen Demonstrative pronomen Spørrepronomen Relative pronomen Indefinitte pronomen

Pronomen (De som tilhører determinativene i nyere ordklasseinndeling er merket med *) Personlige pronomen: jeg, meg, du, deg, han, hun, den/det, de osv. * Eiendomspronomen (possessiver): min, din, ditt, vårt osv. * Påpekende pronomen (demonstrativer): den, de, denne, dette, disse, slik osv * Ubestemte pronomen (kvantorer): en, noen, ingen, annen, alt, alle, hver osv. Relative pronomen: som Spørrepronomen: hvem, hva, * hvilken osv. Resiprokt pronomen: hverandre Refleksivt pronomen: seg ”Lånt” fra Trond Nordenstam….

Substantiv =Nomen Gutten har lest boka. Han har lest den. Fra Språk: ”Nomen brukes som en felles betegnelse for substantiv og pronomen. Et nomen danner altså hodet i en nomenfrase” Substantiv og Pronomen kalles Nomen De er kjerner i en nomenfrase, forkortet: NP

Eksempel Han med barten er min lærer. [Han [med barten]]NP [SUBJEKTHan [med barten]PP]NP erVfin [SUBJEKTSPREDIKATIVmin lærer]NP

Adjektiv stor, fin, dum, beau, schön, moeilijk, magnus, 1. Betydning: egenskap; 2. opptrer foran/bak substantiv (ofte mellom determinativ og substantiv, eller etter kopula/hjelpeverbet være); 3. bøyes i samsvar med substantivet i genus, numerus, kasus (i de språk som har det) Kjerne i adjektivfrase/AP Tar PP som utfylling

Numerus, Kasus Littil fagur fjördur kleiner schöner Fjord Litinn fagran fjördur kleinen schönen Fjord Litlum fögrum firdi kleinem schönem Fjord Litils fagurs fjardar kleinen schönen Fjords Litlir fagrir firdir kleine schöne Fjorde Litla fagra firdi kleine schöne Fjorde Litlum fögrum fjördum kleine schönen Fjorde Litilla fagra fjarda kleiner schöner Fjorde

Eksempel den store hunden une grande fille – un grand château мoя любимая прoграмма Postbudet var glad i hunden. Postbudet var [glad i hunden]AP Postbudet var [glad [ i hunden]PP]AP Eksempel på noen av posisjonene som et adjektiv kan opptre i, pluss illustrasjon av samsvarsbøyning (kongruens).

Verbet 1.Beskriver handlingen/tilstanden: leke, sove 2.Betingelser til omgivelsene: bestemmer antall og type setningsledd. Eks. kaste, like Fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (norsk, tysk) eller siste (japansk). 3.Bøyningkategorier (ikke alle tilstede i alle språk): person, numerus, tempus (eks. presens, preteritum), modus (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv) Et finitt verb er bøyd Et infinitt verb er ikke bøyd Ad 3: Partisipp presens og partisipp perfektum er infinitte verbformer

Modus???? Konjunktiv i tysk: Wenn ich reich wäre, führe ich weg. (men jeg er ikke rik, altså er jeg her…)

Finitt – infinitt? Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende.

Verb 2 Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter. Far sover: ett argument = intransitivt verb Olav kjøpte ny genser = transitivt verb Ich gab das Buch meinem Bruder= ditransitivt Det regner. Rignir. Eroms: Et verb er som å slå på lyset i et mørkt rom: schwupps og vi har en scene…

VERB Bestemmer antall argumenter sparke: 1 arg, 2 arg Deler ut semantiske roller: (for sparke: en bølle og et offer) sparke: 1arg = agens; 2arg = patiens Form/konstituenter: 1 arg =NP, 2arg =NP Funksjon: 1= SUBJ. 2 = DIREKTE OBJEKT

Preposisjon på, av, i, dans, aus, of, etablerer en relasjon, knytter sammen… skal hovedsakelig ha NP som utfylling ; i en del språk kan det også stå en setning: Han gledet seg til reisen Han gledet seg til å reise Elvis så en film etter maten Elvis så en film etter at han hadde spist

Adverb lentement, quickly, oft, sehr Ubøyelig Forholder seg til et annet element i setningen eller til setningen som helhet; sier noe om hvordan handlingen finner sted, modifiserer tilstanden/handlingen som er beskrevet Kan ha adverb som underledd: furchtbar oft Et stebarn … Modifiserer en tilstand (et adjektiv) i følgende eksempel: sehr krank = meget syk

Subjunksjoner at, dass, que, weil, da, since Funksjonsord, eller grammatiske ord Underordner en setning til en annen. Den underordnede setningen kalles leddsetning Ubøyelig

Konjunksjoner og, denn, car, or, mais, and, y Funksjonsord, eller grammatiske ord Knytter sammen ord eller setninger av samme funksjon og kalles derfor sideordnende konjunksjon Grammatisk ord i motsetning til leksikalsk ord som har betydning

Hva har vi til nå Ord har egenskaper => ordklasser I setninger kombineres ord til større enheter: fraser Fraser har en kjerne og eventuelle underledd Ordklassen til kjernen bestemmer navnet til frasen; Adj=> AP (adjektivfrase) Fraser kan være egne setningsledd eller deler av setningsledd Setninger består av setningsledd/konstituenter

Syntaktiske funksjoner Subjekt Objekt Indirekte objekt Preposisjonalobjekt Adverbial Subjektspredikativ Objektspredikativ Attributt

Subjekt Definisjon: Frasen/setningsledd som henviser til den/de som utfører handlingen; som uttrykker agens; som det finitte verbet kongruerer med; den beste funksjonen; i noen språk markert med nominativ; i noen språk i en bestemt posisjon Peter leser boka. [SUBJEKTPeter] [leser] [OBJEKTboka] ”Den tryggeste måten å finne subjektet på, er å spørre seg frem til det ved hjelp av verbalet. Spør "Hvem (eller hva) + verbal?" og svaret skal være subjektet. ” Også : den det sies noe om… Ikke viktig hvordan dette noteres … Den tøffeste funskjonen

Subjekt i nominativ(kasus) Der Junge liest einen Roman. [SUBJEKTDer Junge]NP i Nominativ [liest] [OBJEKTeinen Roman ]NP i Akkusativ Peter cita knjigu. Пётр читает книгу . [SUBJEKTПётр ]NP i [читает]VP [OBJEKTкнигу ]NP i Nominativ Akkusativ

Objekt Skille mellom 3 typer: direkte objekt – indirekte objekt - preposisjonalobjekt Verbet bestemmer antall og type objekt gi fuglene mat: indirekte objekt, mat: direkte objekt vente på toget: preposisjonsobjekt; vente kan ikke ta direkte objekt, men styrer preposisjonen på som i sin tur styrer NPen toget

Direkte objekt Opptrer i norsk som regel etter hovedverbet, med akkusativkasus- markering i tysk, latin, med postposisjon –o - i japansk Uttrykt som NP eller setning Le garçon lit le livre. Il le lit Verbet er transitivt.

Indirekte objekt Uttrykker hvem som får noe eller blir fratatt noe I norsk opptrer det indirekte objektet foran det direkte objektet, i mange språk markert med dativ kasus Uttrykkes som NP in norsk, tysk, … Ich gab[ ihm]NP i DATIV [den Ball]NP i AKKUSATIV

Indirekte objekt Peter gave her a kiss. Subject + V + Indirect object + Direct object Peter gab ihr einen Kuss Pierre lui donne un baiser. http://folk.uio.no/hhasselg/terms.html

Preposisjonsobjekt En type objekt! Noen verb kan ikke ta objekt direkte men introduserer en preposisjon som i sin tur må ha en utfylling *Han gleder seg noe. Han gleder seg til noe. Han gleder seg over noe. *= ugrammatisk (Stjerne betyr ugrammatisk) I noen språk kalles dette også for indirekte objekt (et objekt som verbet ikke tar direkte) – og her snakker man om tradisjoner – og det kan ikke vi gjøre noe med. I tyske grammatikker imidlertid tolker man indirekte som den deltageren som ikke er berørt direkte av handlingen. Det hjelper å ha forstått hva det dreier seg om: 2 interpretasjoner av ordet ”indirekt”.

Preposisjonsobjekt (forts) Er denkt an seine Frau. Obs: Terminologi: kalles IO i fransk, italiensk Il pense à sa femme. Il donne un livre à son ami. På tysk kaller vi PPen preposisjonalobjekt (Präpositionalobjekt), objekt fordi det er verbet som bestemmer hvilken preposisjonen som skal opptre (vi sier at verbet styrer preposisjonen, og preposisjonen styrer objektet, verbet greier ikke å ta objektet alene!)

Adverbial Angir når, hvor, hvorfor, hvordan handlingen finner sted, altså tid, sted, årsak, måte: Kono daigaku-de Kan være uttrykt som NP, PP, AdvP, setning Ikke obligatorisk i setningen Hva med : Jeg bor i byen. Vi kaller adverbialer for frie setningsledd, dvs. de er ikke bestemt (styrt) av verbet Det finnes også bundne (valensbundne, dvs. obligatoriske) adverbialer: *Jeg bor.

Setningsadverbial Per skal kanskje lese en roman i helgen. Han vil ikke lese flere bøker.

Predikativer Peter is a student Subject V Subject predicative Peter finds grammar interesting. Subj Verb Direct object Object predicative

Attributt er alltid del av et setningsledd eller en frase, dvs. har ingen selvstendig funksjon i setningen kan være NP, PP, leddsetning: f. eks. en relativsetning: Studentene [ATTRsom vet alt om grammatikk]RS kan snart gå hjem.

Fraser: repetisjon? Fraser er det vi inndeler setninger i (nivået mellom ord og setning)/Setninger er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser Alle fraser har en kjerne/et hode Fraser får navn etter kjernen: Substantivfrase, NP(hrase) Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP Frasen har egenskapene til kjernen (opptrer der kjernen aleine kan opptre) Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase

Over- og underordning [Den store hunden til Per] bet postbudet [SUBJEKTDen store hunden [ATTRtil Per]PP]NP Postbudet var [SUBJEKTSPREDglad [ATTR i hunden]PP]AP Postbudet var [SUBJEKTSPREDglad [ATTR iP [hunden]NP]PP]AP Underledd – Fraser inn i fraser inn i fraser: Hvordan skal vi notere dette Vise at fraser kan være komplekse: garçon / le garçon / le petit garçon / le petit garçon qui vient de Paris, …

Styring Å styre betyr å bestemme opptreden og utseendet på andre setningsledd Verbet styrer objektene Preposisjoner styrer sin utfylling Adjektiver styrer sin utfylling : stolt av noe, glad i noe

Italiensk PIERO LEGGE IL LIBRO Nome Verbo finito Articolo det Nome [1] Sintagma Sintagma Sintagma nominale verbale nominale Soggetto[2] Predicato verbale Complemento oggetto diretto [1] I sintagmi: le unità sintattiche di elementi che svolgono la stessa funzione. [2] -Le funzioni delle unità sintattiche. Tilbake til våre setninger

Italiensk IN QUESTA UNIVERSITÀ GLI STUDENTI Prep. Agg.det. Nome Art Nome SP (Sintagma preposizionale) SN OI (Compl. Oggetto indiretto) S

Polsk Adam zjadł [smaczne ciastka]NP i Akk sub. verbal dir.obj. Na tym uniwersytecie prep. pron. subst. Lok.m.sg. Lok.m.sg. ____________________ Preposisjonsfrase (PP) stedsadverbial

Polsk IO Adam dał mamie smaczne ciastka. (Adam gav gode kaker til mamma.) Adam dał mamie smaczne ciastka. NPNOM NPDAT NPAKK Sub. Verbal Ind.obj. Dir. obj. Det er akkurat som tysk!!!

Russisk [В этом университете] изучают PP Verb много языков [mengdesord N ]NP Hmm, er det noe rart her da??? Ingen subjekt! Og heller ingen man!!!! Oversatt: På dette universitet lærer mange språk. (egentlig mange språkenes)

grammatikker For russisk http://www.uio.no/studier/emner/hf/ilos/RUS1110/h06/

Japansk [Kono daigaku-de] [takusan-no gakusei-ga] This university-LOC many-GEN-students-NOM Stedsadverbial Subjekt [ iroirona-gengo-o] [benkyooshi-teiru] various-language-ACC study Dir. Objekt Verb Ikke plass for PP, NP-markeringen etter parentesen: det første er en PP, så kommer 2 NPer

Rekursivitet Hun trodde [at han visste at hun hørte at han sang i dusjen]LS Hun trodde LEDDSETNING [at han visste [at hun hørte at han sang i dusjen]]LS at hun hørte [at han sang i dusjen]LS Fra ’Språk’ Hvilken funksjon har leddsetningen på hvert trinn?

Repetisjon Setning Frase(r) /Setningsledd Kjerne (ord) + utfylling(er) kjerne + utfyllinger

I byen med det store hjertet PP P NP N PP (utfylling) P NP Det AdjP N

In flames From green to red our days pass by waiting for a sign to tell us why are we dancing all alone Collect some stars for you to shine but start today they’re only a few Just scratch the surface and you will find something to blame for long lost time In Flames er et kjent melodisk gothenburg death metal-band fra Sverige.

Analyse [From green to red] [our days] [pass by] [waiting for a sign to tell us why are we dancing all alone] [waiting [for a sign] [to tell] [us] [why are we dancing all alone]]

Språk er moro Språkstudier er et slit Hardt arbeid Pugging Reise, verden Gøy