Fremvekst av indo-muslimsk kultur Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap Sekularisering av Delhi-sultanatet

Indo-muslimsk kultur Darbar (bildet): hoffstruktur som spres fra sultanatet til hinduisk politisk kultur Arkitektur

Indo-muslimsk kultur: Jamal-moskéen i Delhi

Akbar Ved makten 1556/1560 – 1605 Legemliggjørelsen av en epoke? Agendaer: Konsolidering av riket Innhenting av aristokrati utenfra Konfliktperiode – eller bemerkelsesverdig heterogenitet? Hinduisk alliert i Rajastan Etablering av en distinkt hoffkultur Persisk innflytelse: Språk: dannelseskriterium, administrasjonsspråk, poesi Kunst: bokproduksjon, miniatyrer, tepper, arkitektur

Akbar krysser Ganges Maleri, ca. 1600

Akbars religiøse utvikling Fra ortodoks muslim med tette bånd til arabisk kultur – til religiøs eklektisisme Hjelp til arving fra Sjeik Salim Chisti, sufisk helgen Flytting av hovedstaden fra Agra til Fatehpur Sikri 1570 – 86 Sakralisering av keiseren selv Distansering til religiøse institusjoner og bevegelser – anstrengt forhold til islamsk presteskap og hinduiske bevegelser Monolittisk verdslig maktkonsentrasjon

Guru Nanak snakker med andre reisende. Miniatyr fra biografi fra 1733 Fra forkynnelse av enhet og sannhet til militarisert bevegelse

Mogul-riket 1526 – 1720 Mansabdar som politisk system Klassisk moderne sentralstatsbygging – men splittet av klan-strukturer, kaster og multikulturell sosial struktur Stormogulene tar tittelen keiser

Aga Mirak, bokillustrasjon ca. 1530. Fantasidyr fra en bok eid av Akbar

Taj Mahal, ferdig 1653

Festningen i Agra, påbegynt 1565

Akbars mausoleum (1613)

Rajastan

Den store moskeen i Fatehpur Sikri (1570 – 1586)

Akbar: styringssystem Webers modell av den ”patrimoniell-byråkratiske stat” Basis: personlig, husholdsbasert Stat med geografisk nettverk av maktbaser Personlig relasjon mellom keiser og embetsmenn, men gradvis løsrivelse av embetsverket og utvikling av føydale trekk Etter Akbar: Maktovertakelsens tilbakevendende problemer Riket når sin største utstrekning under Aurangzeb, kronet 1659 Islam som riksreligion, ”motreformasjon” Rajputene, marathaene og sikhene blir motstandere Sikhene: delvis autonomi i Panjab

Jahangir betrakter bilde av Akbar Akbar og Jahangir, kromolitografi, tidlig 1800-t.

Brødrene Dara Shukoh, Aurangzeb og Murad Miniatyr 1657

Shivaji Bhonsle, Maharathaenes leder, død 1680

Maharashtra

Mogul-riket, ca. 1700

Mogul-rikets sammenbrudd Sosial og religiøs uro Opprør og splittelser i forbindelse med tronskifter Stadig ekspansjon gjør kontroll og administrasjon stadig vanskeligere Sharia-lovens strenge regler for beskatning begrenser statsinntektene Møtet med europeerne – en faktor på sikt

Det nederlandske østindiske kompani (1602) Kart over det fjerne østen, 1753

Møtet med europeerne Rask portugisisk overtakelse av den dominerende stilling i handelsnettverket i India-havet Hollenderne overtar makten – dannelse av Det nederlandske ostindiske kompani 1602 Aksjeselskapsformen som effektiv finansieringsmåte Spillerom for private investorer En parentes: Det norske innslaget i den hollandske fjerntrafikken Europeisk dominans på havet – men lenge periferi på land utover en håndfull handelsstasjoner og bosetninger

Kart over Ny Holland (Australia), William Dampier 1699

Etterfølgerstatene Aurangzeb dør 1707. Uro og skiftende maktforhold Etablering av egen, selvstendig og sterk Maratha-stat 1718. Ingen varige institusjoner Oppsmuldring og svekkelse av Mogul-riket, men ingen ny, dominerende politisk riksdannelse Konsolidering av Sikh-riket i Panjab mot slutten av 1700-tallet. Blir britenes sterkeste motstander Militærvesen: Stadige kriger, utvikling av stående hærer. Det sivile samfunn: Intensivering av jordbruket Organisering av håndverk i store, proto-industrielle enheter Utvikling av pengebasert økonomi

Etterfølgerstatene ”Etterfølgerstatene” – betegnelse på politisk mellomfase Begrenset europeisk nærvær på kysten Britiske skildringer av indisk kaos som senere legitimering av egen ekspansjon Læren om despotiet som særlig asiatisk styreform – utviklet som historisk teori av Marx og Weber Som politisk doktrine: frigjørende, humanitær europeisk krigføring Tett sammenheng med ”orientalisme”-tradisjonen.

Mogul-riket: historisk særtrekk Stor grad av reell, politisk kontroll Geografisk permanens Administrativ kontinuitet Klassiske tidlig-moderne trekk: Byråkrati Husholdsideologi Familie og stat som gjensidig bekreftende analogier

Europeerne i India Bosetninger og handelsstasjoner med slående ytre likheter med slavefortene i Afrika – men forsvarsanleggene er rettet mot andre utenforstående Eksempel: Trankebar Etablert 1620 Betaler tributt mot rett til toll, beskatning og religionsfrihet Krydderhandel og prestisje Svært lønnsom virksomhet, solgt til Storbritannia 1845 Det ostindiske som mote i Danmark-Norge

Den dansk-norske bosetningen i Trankebar: fortet Dansborg

Trankebar: Kirken (1701): Frederik IVs monogram over døren

Kongeligt Trankebar-servise

Europeerne i India Engelskmennene med tre store, befestede handelsbyer ca. 1700: Calcutta, Madras, Bombay

Calcutta Bombay Madras Mysore

Europeerne i India Konflikt med herskeren over Bengal, ”nawab”, 1756, etter aktiv britisk destabiliseringspolitikk Erobring av britisk fort, fangene kastes i fangehullet ”The Black Hole” Stor symboleffekt, viktig legitimeringsbegivenhet for britisk maktovertakelse Gjenerobring under Robert Clive Konflikt med franskmennene om Madras, britisk erobring av Mysore 1799 Det meste av India under kontroll av Det britiske ostindiske kompani 1856. Kronkoloni etter sepoy-opprøret 1857

Robert Clive 1725 – 1774

Holwel-monumentet på Dalhouse Square, Calcutta – til minne om Black Hole-episoden. Senere ødelagt

The Illustrated London News, 3. juli 1875

Robert Clives skilpadde Adwaitya, ”den eneste”, f. ca. 1750 Robert Clives skilpadde Adwaitya, ”den eneste”, f. ca. 1750. Donert til dyrehagen i Calcutta 1875. Død 2006