Oppsummering i grammatikk A1, 4. desember

Program for i dag Morfologi Syntaks Tekstlingvistikk

MORFOLOGI

Ordklasser - inndeling

De viktigste endringene Pronomen omfatter nå bare det som tidligere ble kalt substantiviske pronomen (personlig, refleksivt, resiprokt, ubestemt (man, en) og spørrepronomen) Den nye ordklassen determinativer (bestemmerord) omfatter det som tidl. var eiendomspronomen, påpekende pronomen, artikler og grunntall. Determinativer er delt i 3 grupper: demonstrativer, possessiver og kvantorer.

Den nye ordklassen subjunksjoner er det som tidligere ble kalt underordnede konjunksjoner Konjunksjonene omfatter nå bare de tidl. sideordnede konjunksjonene

Morfem Et morfem er den minste enheten i språket med betydning. Et ord kan bestå av ett morfem, eks. mat, fat, skole, barn, eller flere morfemer, eks. mat-fat-et Morfemer kan være leksikalske (selvstendig betydningsinnhold, åpen) grammatiske (uttrykker relasjon til andre morfemer, lukket)

Morfemtyper Morfemer Leksikalske morfemer (selvstendig betydning) Eks. blomst, fri, le Grammatiske morfemer (uselvstendig betydning) Eks. blomst-er, fri-het, le-r Bøyningsmorfemer -er, -est, -te Avledningsmorfemer Prefikser u-, be- Suffikser -het, -else

Leksikalske morfemer: Har eget, selvstendig betydningsinnhold (personer, gjenstander, begreper og egenskaper): lege, skole, morfem, stilig Grammatiske morfemer: Uttrykker grammatiske funksjoner – må stå i relasjon til andre morfemer Bøyningsmorfem: Morfemer som bøyer ordet, hører ikke til stammen. Avledningsmorfem: Morfemer som hører til stammen. Danner et helt nytt leksem, fører ofte til at ordet bytter ordklasse. Kan stå foran (prefiks) eller bak (suffiks).

Rotord: Et ord med ett leksikalsk morfem. Eksempel: matfatet Eksempel: mat, fat, bil, grønn Eksempel: matfatet To rotord: mat – fat (sammensetning) Stamme: Ord minus bøyingsmorfem(er). En stamme: matfat (matfatet minus –et) Et rotord kan fungere som en stamme alene.

Orddanning Avledninger: Et ord som består av et leksikalsk morfem og et eller flere avledningsmorfemer: frihet, kjærlighet Sammensetning: Et ord som består av to eller flere leksikalske morfemer: matfat, billys Fuge: Gjerne –s- eller –e-. Brukes for å binde sammen ordene i sammensetninger: mannevond selskapsdans

Morfologisk analyse Spørsmål 1: Er ordet bøyd? Har ordet bøyingsmorfem(er)? Spørsmål 2: Hva består stammen av? Underspørsmål: Har ordet avledninger? Er det en eller flere røtter i stammen?

Morfologisk analyse kjærligheten (ordform) kjær lig het en stamme bøyningsmorfem rot avledningsmorfem avledningsmorfem kjær lig het en 13

Oppgave 1) Gjør en morfologisk analyse av disse ordene: Kaldere Åpenheten Trosbekjennelse Julenissen

SYNTAKS

SETNINGER Helsetninger er setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. To eller flere helsetninger kan knyttes sammen av konjunksjoner (og, eller, men, for, så) til en periode.  Leddsetninger står derimot som ledd eller deler av ledd i andre setninger. Skiller mellom substantivistiske, adjektiviske og adverbiale leddsetninger

SETNINGSLEDD Setningsledd er deler av en setning som har en selvstendig syntaktisk funksjon Setningsledd kan bestå av ett ord, flere ord (en frase) eller en setning (leddsetning) To måter å identifisere setningsledd: Flytteprøven (De kan flyttes samlet til første plass (forfeltet) i setningen uten at setningen blir ugrammatisk eller skifter grunnleggende betydning) Erstatningsprøven (De kan byttes ut med ett erstatningsord uten at setningen blir ugrammatisk)

SETNINGSLEDD – ULIKE TYPER Verbal Subjekt Predikativ Objekt Adverbial

FRASER En frase er en gruppe ord som hører sammen, men som ikke er en setning. De oppfører seg som en syntaktisk enhet. Fraser kan være egne setningsledd eller deler av setningsledd. Noen fraser består av to eller flere likeverdige deler som er satt sammen til en helhet. De kalles sideordningsfraser. Andre fraser har et hovedord som de andre ordene er bygget opp rundt. De kalles for underordningsfraser.

UNDERORDNINGSFRASER En underordningsfrase har en obligatorisk kjerne som er det betydningsmessige viktigste ordet i frasen. En frase kan også inneholde utfyllinger eller underledd (bestemmere og beskrivere)

UNDERORDNINGSFRASER – ULIKE TYPER Substantivfraser Pronomenfraser Adjektivfraser Preposisjonsfraser Adverbfraser Infinitivskonstruksjoner

Oppgave 2) Hva slags fraser er dette? Den nye læreren Gjennom nåløyet Så flink Lett å passe Å lære grammatikk Kari og Jørn Maten din Problemer med sjefen Han som kommer der

Funksjonsanalyse: Analysetrappa Verbal (V) Det finitte hovedverbalet finner vi ved å gjøre setningen om til et ja/nei-spørsmål Subjekt (S) Hvem/hva+verbal Direkte objekt (DO) Hvem/hva+verbal+subjekt Indirekte objekt (IO) Til/fra hvem/hva+verbal+subjekt+direkte objekt Predikativ (Piv) Adverbial (A) Hvor/når/hvorfor+verbal+subjekt+objekt

Den best. vesle beskr. subst.- jenta kjerne frase har ei morsom bok hel- setning FV best. beskr. kjerne subst.- frase DO

Oppgave 3) Gjør en funksjonsanalyse av følgende setninger: Den gamle mannen som bor i nabogata, er veldig hyggelig. Alle barn elsker å lese eventyr. Siden jeg var syk i tre uker, kunne jeg ikke komme. Jeg fortalte henne at katta satt på trappa. Noen mener at bruk av lydbøker fremmer barns leselyst og leseglede. Vi kjørte en stor omvei til hytta, men heldigvis tok vi den korteste veien hjem etter ferien.

Leddstilling i norsk språk Kurt reddet den tynne mannen med blå uniform. Den tynne mannen med blå uniform reddet Kurt.

Hvilke setningsledd kan forekomme på de ulike feltene i feltskjemaet? Forfelt Midtfelt Sluttfelt v n a V N A Alle ledd Finitt verbal Subjekt, formelt subjekt Adverbial (Setnings-adverbial) Infinitt verbal Direkte objekt, indirekte objekt, predikativ, egentlig subjekt Adverbial (omsten-dighets-adverbial)

Forfelt Midtfelt Sluttfelt v n a V N A

For-binder-felt Midtfelt Sluttfelt n a v V N A

Oppgave 4) Gjør en feltanalyse av setningene under: Han som kommer der, er mannen min. Jeg har kjørt til hytta på Rondane. I morgen har vi norskeksamen. Hun ville at jeg skulle komme på lørdag.

TEKSTLINGVISTIKK Sammenheng på tekstens mikronivå Setningskoplinger Referentkoplinger Sammenheng på tekstens makronivå Avsnitt Tekstordnere Tema/rema

Sammenheng på tekstens mikronivå Sammenheng mellom setninger Fakta til fakta Motsetninger Alternativer Tid Årsak/virkning Vi skal nå se på sammenheng mellom setninger og sammenheng mellom ord og ordgrupper, med andre ord: sammenheng på tekstens mikronivå. Først sammenheng mellom setninger, som vi deler inn i 5 hovedtyper

Forbindere i teksten Type forbinder: Mening: Grammatisk kategori: Eksempler: Additiv Oppramsing, eksemplifisering, utdyping, presisering, reformulering Konjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: og, samt også, videre, dessuten, forresten til og med, på samme måte som, for eksempel Adversativ Kontrast, motsigelse, innrømmelse Subjunksjoner: men enda, selv om derimot, likevel, imidlertid, til tross for, trass i, tvert imot Temporal Tidsforhold da, når, mens, innen, siden så, deretter, etterpå, endelig, da, når, senere, tidligere, samtidig etter en stund, på den tid, ut i de små timer Kausal Årsak, hensikt, følge, betingelse, begrunnelse for, så fordi, da, slik at, hvis derfor, altså, dermed, således på grunn av, følgen av, årsaken til, av den grunn Alternativ eller, enten – eller alternativt Litt mer komplisert satt opp ser det slik ut. Dere kan ta en foreløpig titt, snakke sammen, i løpet av dagen skal dere kunne alle disse

Referentkopling Leksikalske koplinger Ord eller fraser fra samme betydningsområde knyttes sammen Synonymi, eks. geni, mester Antonymi, eks. vennlig, fiendtlig Hyponymi, eks. verktøy – sag, hammer etc. Repetisjon Grammatiske koplinger Grammatiske fenomener lager koplingene Proord Pro-nomen, eks. han Pro-adjektiv, eks. slik Pro-adverb, eks. her, der Pro-setninger, eks. det, dette Substantiv i ubestemt/bestemt form, eks. en skredder - skredderen

Sammenheng på tekstens makronivå Avsnittsinndeling Tekstordnere Tekstelementer som synliggjør eller kommenterer hvordan teksten er strukturert Eks. ”For det første”, ”Jeg vil understreke at”, ”Til nå har vi sett at”, ”videre kan en” Tema/rema Forholdet mellom kjent og ny informasjon

To former for temaprogresjon (evt. informasjonsutvikling) Temagjentakelse A – B A – C A – D A – E Temautvikling A – B B – C C – D D – E

To former for temaprogresjon Kjartan Fløgstad er forfatter, født 1944 i Sauda. Han studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høgskole og litteratur og språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han var industriarbeider i hjembyen i en periode og [han] ble så ”greaser” på et norsk lasteskip i internasjonal skipsfart. Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete. På veien var det en bro over en foss og under broa bodde et stort, fælt troll som hadde øyne så store som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.

Sentrale begrep Koherens: Den underliggende semantiske (betydningsmessige) sammenhengen i en tekst Kohesjon: De språklige hjelpemidlene vi bruker for å etablere sammenheng

Oppgave 5) Gi eksempler på setningskopling og referentkopling i teksten under. Kommenter også hvordan eleven har skapt sammenheng i teksten. (Elevtekst. Jente, 3. klasse) Jeg hadde Katarina på besøk Vi lekte med Barbie Og vi spilte spill. Og vi så på film. Filmen hette Skjek. Den er morsom. Så dro Katarina. Så var det farsdag. Pappa fikk en bløtekake og han fikk tegning. Jeg var med Sunniva i skogen. Det har snødd. Vi gikk på ski. Slutt.