Morfologi LUB 1 28.08.09

Hva er morfologi? Formlære. Læren om morfemer. Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan ord deles i ordklasser.

Morfem Et morfem er den minste enheten i språket med betydning. Et ord kan bestå av ett morfem, eks. mat, fat, skole, barn, eller flere morfemer, eks. mat-fat-et, skole-barn-a Morfemer kan være leksikalske (selvstendig betydningsinnhold, åpen) grammatiske (uttrykker relasjon/ til andre morfemer, lukket)

Leksikalske morfemer Har eget, selvstendig betydningsinnhold (benevner gjenstander, handlinger/hendelser og egenskaper): lege, kjøre, stilig Oppslagsform i ordbøker (verb i infinitiv, ubøyd form av substantiv og adjektiv)

Grammatiske morfemer Uttrykker grammatiske funksjoner – må stå i relasjon til andre morfem Bøyingsmorfemer: Morfemer som bøyer ordet eks. skriver, gulest Avledningsmorfemer: Danner et helt nytt leksem, fører ofte til at ordet bytter ordklasse. eks. hus-lig, fri-het, skriv-ing, u-fri-het Prefikser (før): umulig, berike, anskaffe Suffikser (etter): forelskelse, koselig, stahet

Morfemtyper Morfemer Leksikalske morfemer (selvstendig betydning) Eks. blomst, fri, le Grammatiske morfemer (uselvstendig betydning) Eks. blomst-er, fri-het, le-r Bøyingsmorfemer f. eks: -er, -est, -te Avledningsmorfemer Prefikser u-, be- Suffikser -het, -else

Ordformer: Rotord – f. eks: bil, tur Avledning – f. eks: kjærlig, kjærlighet Sammensetning – f. eks: biltur, kjærlighetsferie Ordformer:

Stamme Ord minus evt. bøyingsmorfem, f. eks: matfatet (matfat: stamme, -et: bøyingsmorfem) kjærlighetsferien (kærlighetsferie: stamme, -n: bøyingsmorfem) kjøpte (kjøp: stamme, -te: bøyingsmorfem)

Fuge Gjerne –s- eller –e-. Brukes for å binde sammen ordene i sammensetninger: mannevond selskapsdans

Morfologisk analyse Vi gjør en morfologisk analyse for å finne ut hvilke deler – morfem – et ord består av Dette er en del av grunnlaget for å kunne snakke om ordet: hva ordet kommer av, hvordan det er blitt til og hvordan ordene vanligvis blir dannet og bøyd i språket vårt (jf. metaspråksargumentet) Når vi gjør en morfologisk analyse, setter vi opp et ”morfemtre”

Morfologisk analyse Spørsmål 1: Er ordet bøyd? Inneholder ordet bøyingsmorfem? Spørsmål 2: Hva slags ordform? Spørsmål 3: Hva består stammen av? Underspørsmål: Har ordet avledninger? Er det en eller flere røtter i stammen?

Ordform (sammensetning) Morfemtre: matfatet Ordform (sammensetning) stamme bøyingsmorfem rot rot m a t f a t e t

k j æ r l i g e Morfemtre: kjærlige Ordform (avledning) stamme bøyingsmorfem rot avledningsmorfem k j æ r l i g e

Oppgave Analyser ordene under ved hjelp av morfemtrær og benevn delene av ordene: klokka svakeste uheldige samlingsstund høstferien

Ordklasser - inndeling

De viktigste endringene Pronomen omfatter nå bare det som tidligere ble kalt substantiviske pronomen Den nye ordklassen determinativer (bestemmerord) omfatter det som tidl. var eiendomspronomen, påpekende pronomen, artikler og grunntall

De viktigste endringene Den nye ordklassen subjunksjoner er det som tidligere ble kalt underordnede konjunksjoner Konjunksjonene omfatter nå bare de tidl. sideordnede konjunksjonene

Ordklassene Substantiv Navn på ting, fenomener, steder, personer Kan deles inn i: Fellesnavn og egennavn Konkreter og abstrakter Morfologisk beskrivelse: Kategoriseres i kjønn Bøyes i tall og bestemthet

Ordklassene Verb Betegner gjerninger eller handlinger Tilstandsverb Hendelsesverb Handlingsverb Morfologisk beskrivelse Bøyes i tempus og modus

Presenssystemet Preteritumssystemet Enkle former Samansette former Presens (Nåtid, Notid) reiser Preteritum (Fortid) reiste Sammensatte former Samansette former Presens perfektum har/er reist Preteritum perfektum1 hadde/var reist Presens futurum skal reise Preteritum futurum2 skulle reise Presens futurum perfektum3 skal/vil ha/være reist skal/vil ha/vere reist Preteritum futurum perfektum4 skulle/ville ha/være reist skulle/ville ha/vere reist

Ordklassene Adjektiv Uttrykker egenskaper som størrelse, form, farge, sinnstilstand, livstilstand, m.m. ved personer og ting (substantiv) Morfologisk beskrivelse: Gradbøyes Samsvarsbøyes

Ordklassene Pronomen I stedet for substantiv (deiktisk eller anaforisk funksjon) Personlig pronomen (jeg, du…) Refleksivt pronomen (seg…) Resiprokt pronomen (hverandre…) Spørrepronomen (hvem, hva…) Ubestemt pronomen (man, en…) Morfologisk beskrivelse Personlige pronomen bøyes i tall, kasus, og person

Ordklassene Determinativer Bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen (forholdet) til substantivet de står til Possessiver (eiendomsord, eks: min, hennes) Demonstrativer (påpekende ord, eks: denne, dette) Kvantorer (mengdeord, eks: to, noen, artikler) Morfologisk beskrivelse: Bøyes i kjønn og tall, i samsvar med substantivet de står til

Ordklassene Adverb Uensartet klasse, kan: Morfologisk beskrivelse si noe om omstendigheter rundt handlingen beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen beskrive/forsterke adjektiv Morfologisk beskrivelse Ubøyelig iht NRG

Ordklassene Konjunksjoner - binder sammen Additive Adversative Alternative Kausale Morfologisk beskrivelse: ubøyelige

Ordklassene Subjunksjoner – binder sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre Eks: at, hvis, om, når, da, dersom, som Morfologisk beskrivelse: ubøyelige

Ordklassene Preposisjoner – funksjonsord som sier noe om hvordan fenomener er posisjonert i forhold til hverandre sted tid Morfologisk beskrivelse ubøyelige

Ordklassene Interjeksjoner – ekspressive ord og uttrykk uttrykk for følelser varslingsord lydhermende ord svarord banneord Morfologisk beskrivelse ubøyelige

Oppgave: Vi har ti ordklasser. Finn eksempler på ordklasser fra teksten under og navngi ordklassene. (…) Hun trakk hånden ut av håret mitt og luktet et øyeblikk på den, mens jeg løp for å ta igjen Fred, og det er jo dette jeg husker, dette er minnets muskel, ikke den gamle damens gule fingre i krøllene mine, men at jeg løper og løper etter Fred, halvbroren min, og det er nesten umulig å ta ham igjen. Jeg er den lille lillebroren og jeg lurer på hvorfor han er så forbanna, jeg kjenner hjertets spiss i brystet og en varm, rå dunst i munnen, for jeg har kanskje bitt meg i tunga mens jeg løp ut i gaten. Fra Halvbroren av Lars Saabye Christensen