Patenter 17. Januar 2005 G. Lillian Livgard Oslo

} Patentstyret En statlig etat under NHD som forvalter lov om: - design - varemerke } Industrielle rettigheter

Du kan eie: Immaterielle rettigheter: Fysiske ting: En sang (opphavsrett) Et ord eller navn (varemerke) En type medisin (patent) Utseende av en stol (design) Fysiske ting: Kilde: Hellvik Hus Immaterielle rettigheter er verdier du eller din bedrift kan eie. På samme måte som en kan eie fysiske ting som hus og bil, kan en også eie rettighetene til en sang (som er beskyttet ved opphavsrett), et ord eller navn (som kan beskyttes som varemerke), en ny medisin (som kan beskyttes ved patent) eller utseende av en stol (som kan designbeskyttes). Immaterielle rettigheter, ofte forkortet IR, eller på engelsk IPR fra Intellectual Property Rights. Foto: Frode Bryhn Immaterielle Rettigheter: Intellectual Property Rights

VISIPAQUE® Røntgenkontrastmiddel (Nycomed) Patentert: Den aktive forbindelsen Varemerkeregistrert: VISIPAQUE® Designbeskyttet: Beholderens utseende

Rottefella Patent på festemekanismen. Beskyttelse av utseende (design) Beskyttelse av varemerket ”Rottefella”

Hvilke rettigheter gir et patent? Gir rett til å nekte andre å utnytte din patenterte oppfinnelse (forbudsrett) Men: Annen lovgivning kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse * Andres patentrettigheter kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse ** * f.eks hindret av miljølovgivning eller Statens legemiddeltilsyn. ** Andre patenter - anvendelsespatenter for eksempel avhengig av produktpatent => avtaler

Får - gir Ved å få patent inngår du en «kontrakt» med samfunnet: Du får en tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen Du gir samfunnet tilgang til din kunnskap slik at andre kan bruke den til å løse sine problemer Privat bruk er unntatt Utnyttelse ved eksperiment som angår selve oppfinnelsen er unntatt.

Patentets ”levetid” Et patent varer i max. 20 år* Det må betales årlige avgifter for å opprettholde patentet Hvis slike årsavgifter ikke betales vil patentrettighetene falle, og oppfinnelsen kan utnyttes fritt Gjennomsnittelig «levetid» for norske patenter er ca. 8 år. *Tanken bak: Enerett til inntjening og forsprang – deretter fritt for alle: f.eks patenttiden for paracetamol gått ut => andre produkter i salg nå som inneholder samme virkestoff som Paracet.

SPC For legemidler og plantefarmasøytiske produkter kan det gis opptil 5 års forlengelse av eneretten. Supplerende Beskyttelsessertifikat (Supplementary Protection Certificate) SPC – lang tid før markedsføringstillatelse – Statens legemiddelkontroll

Hovedhensikten med patentsystemet Stimulere til forskning og utvikling Bidra til økonomisk vekst

Hva kan patenteres? Anvendelse Fremgangsmåte Produkt Oppfinnelse

Oppdagelse eller oppfinnelse? Oppdagelse (ikke patenterbar) Erkjennelse av at noe, ikke tidligere kjent, foreligger i naturen* Erkjenne en ny egenskap hos et kjent materiale Oppfinnelse (patenterbar) isolert / bearbeidet / modifisert materiale som kan løse et teknisk problem ** * For eksempel oppdage ny plante. * For eksempel ekstrakt fra plante som kan anvendes i medisin.

For å få patent på en oppfinnelse må den: være ny (ikke tidligere kjent) skille seg vesentlig fra kjent teknikk være industrielt anvendbar Skille seg vesentlig: ”Oppfinnelseshøyde” Oppfinnelsen skal bringe teknikken et trinn videre

OBS! Mange ødelegger sine muligheter for patentbeskyttelse ved: publisering utstillinger foredrag

Krav til oppfinnelsen En oppfinnelse må: Ha teknisk karakter Ha teknisk effekt Være reproduserbar

Ikke alt kan patenteres oppdagelser, vitenskapelige teorier, matematiske metoder kunstverk planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller dataprogrammer fremleggelse av informasjon fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr

Retten til oppfinnelsen I Norge oppstår retten til oppfinnelsen hos oppfinneren Retten til oppfinnelsen kan overdras som en formuesgjenstand Skal arbeidsgiver stå som innehaver av retten til oppfinnelsen, må en overdragelse finne sted Med virkning fra 1. januar 2003 ble foretatt endringer i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. Endringene innebærer at lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler som tidligere var unntatt fra loven, nå regnes som arbeidstakere i lovens forstand. I stedet for å fokusere på den næringsmessige utnyttelsen av oppfinnelsene, har forskerne vært mest opptatt av å publisere forskningsresultatene. Endringene innebærer at universitetene og høyskolene, på visse vilkår, får en mulighet til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av disse oppfinnelsene.

Fordeling av rettighet til oppfinnelser 70-80% 20-30% Selvstendige oppfinnere Oppfinnere i ansettelsesforhold

Patenter er ikke hemmelige! Patentsøknaden blir allment tilgjengelig 18 mnd. etter innlevering el. prioritetsdag hvem som helst kan ved henvendelse til Patentstyret få se innholdet i patentsøknaden sammendrag gjøres tilgjengelig for patentverkene i andre land.

Norsk Patenttidende Norsk Patenttidende utkommer én gang pr. uke. Her gis det melding om patentsøknader som: er innlevert til Patentstyret er blitt allment tilgjengelig er blitt patent er blitt henlagt/trukket tilbake Tidende publiseres på Patentstyret sine hjemmesider; www.patentstyret.no Før allment tilgjengelig dato publiseres kun tittel, og denne er ofte veldig lite beskrivende for å avsløre minst mulig (eks prosess) Pga kan trekke før allment tilgjengelig.

Hvorfor er kunnskap om patentsystemet viktig? Patenter som informasjons-kilde Beskytte egen teknologi Unngå inngrep i andres patentrettigheter Beskytte egen teknologi – mest kjente ”motiv” Unngå å tråkke i andres rettigheter - 17 000 gjeldende rettigheter i Norge i dag !!!! - viktig sjekkpunkt før igangsetting av nye prosjekter Innhente teknisk informasjon - store mengder teknisk informasjon - 80 % av all teknisk nyskapning som er beskrevet i patentlitteraturen er kun beskrevet der (tall fra Patinnova konferanse 1990). - 4,5 millioner patenter i kraft i verden (80 % EPO, USA, JP) Bare i Patentstyret har vi ca 30 millioner publikasjoner.

Et patent er ikke noe mål i seg selv- men kan være et viktig strategisk verktøy! Om man skal søke patent må vurderes nøye ut fra: marked for oppfinnelsen produktets / oppfinnelsens levetid muligheter for å forsvare sine patentrettigheter økonomisk gevinst Patent som strategisk verktøy må alltid vurderes opp mot andre alternativer.

Alternativer til patentering: Først på markedet Hemmelighold Publisering: - publisere i anerkjente tidsskrifter - publisere i Gjemtvekk-dalen tidende Sportsutstyr og datautstyr ofte ting som utvikler seg så raskt at det er viktigere å være først, og å være god til å markedsføre, for på den måten å utnytte markedet mens produktet er aktuelt, enn å sikre enerett i 20 år. Tanken ”nytt i dag – gammelt om et år”. Hemmelighold, kan vare lengre enn 20 år. Eks Coca cola Anerkjente tidsskrifter, ofte valgt i universitetsmiljø: kjent for allmenheten, og status for forfatter Gjemtvekkdalen tidende: ikke nødvendigvis så tilgjengelig for allmenheten, men hindrer andre i å få patent, fordi det er tidligere publisert

Forbenyttelsesrett Den som utnytter en oppfinnelse på det tidspunkt patentsøknad blir inngitt, kan forsette med utøvelse innen gitte rammer Forbenyttelsesrett følger virksomhet

Patentsøknaden Det stilles bestemte krav til utformingen: Beskrivelse Generell del (omtaler teknikken på området). Spesiell del (detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, evt. med tegninger). Patentkrav (definerer patentvernet). Sammendrag Bruk fagkyndig hjelp!

Endringer i patentsøknaden Patentsøknaden må ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt. => skriv en utfyllende patentsøknad Derfor viktig å skrive en utfyllende patentsøknad, og gjerne benytte kunnskapen til en patentfullmektig som kan patentfag og vet hva som er lurt å få med.

Ulike aktører Hvem gjør hva? Patentstyret Den offentlige etat som tar imot og avgjør søknader om patent og registrering av design og varemerker Patentkontor, patentfullmektiger Private konsulenter som fungerer som et mellomledd mellom søkere (patent, varemerke og design) og Patentstyret

Søknadsavgift for patentsøknader Søknadsavgiften = grunnavgift + granskningsavgift Tillegg for hvert patentkrav utover ti: 200,- Redusert avgift for privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte Det må begjæres redusert avgift v/egenerklæring Normal Redusert Grunnavgift Kr 1100,- Kr 800,- Granskningsavgift Kr 3100,- - Pr 18. oktober 2005.

Hva koster patentering i Norge? Kostnader angitt i kr. NB! Kostnad til patentkontor kan variere Avgifter til Patentstyret Kostnader med priv. patentkontor (inkl. avg.til Patentstyret) Normal Redusert 1100,- *800,- + 3100,- Innlevering av patentsøknad 15.000-20.000 Saksbehandling ca. 5.000 1.100 + evt. 250,- for hver side over 14 Godkjennelse 3.000-6.000 Fra 550,- for 1. år til 5900,- for 20. år Tot. 20 år: 57100,- Årsavgifter + 500-800 pr. år. *Privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte

«Verdenspatent» finnes ikke! Et norsk patent gir bare enerett til utnyttelse av oppfinnelsen i Norge. Det må søkes patent i hvert av de land man ønsker beskyttelse i. Det finnes internasjonale ordninger som forenkler innlevering av patentsøknader i flere land (PCT, EPC).

Internasjonale avtaler/konvensjoner Pariskonvensjonen 1883 - avtalen om prioritet EPC - European Patent Convention PCT - Patent Cooperation Treaty

Prioritet En internasjonal ordning som gjør at du kan søke patent i andre land inntil 1 år etter at du har søkt patent i det første landet. uten at teknologi som er blitt kjent i mellomtiden ødelegger for deg

eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge Fra idé til patent eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge Idéen oppstår Tid (ant. mnd) Er idéen tidligere kjent? Er oppfinnelsen patenterbar? Er det marked for produktet, osv. Patentsøknad innleveres til Patentstyret Etter ca 6 mnd. får du svar fra Patent- styret som indikerer om du vil kunne få patent eller ikke Frist for å søke patent i utlandet med prioritet fra den norske søknaden 12 18 Patentsøknaden blir allment tilgjengelig ca.20 Patent blir gitt i Norge I denne perioden kan det protesteres mot patent (innsigelse) 9 mnd. Patent gis i andre land (kan ta fra 3-6 år)

EPC/EPO European Patent Convention/European Patent Office En regional patentordning 31 medlemsland Norge ikke tilsluttet Patentsøknad leveres inn og behandles ved det europeiske patentkontor (EPO).

PCT Patent Cooperation Treaty Et patentsøknadssystem Norge er medlem 126 land er tilsluttet Forenkler innlevering av patentsøknad i flere land. Hovedfordel: Man vinner tid Fase 1 kun granskning, fase 2 patenterbarhetsvurdering Får 31 mnd før en må velge hvilke land en vil videreføre søknaden til.

12 mnd 31 mnd Søke hvert enkelt land Nasjonal patent- søknad EPC PCT Tid 12 mnd 31 mnd

Hvor bør man søke patent? Gap ikke over flere land enn det man har råd til eller kan følge opp Sikre rettighetene i primærmarkedene Sikre de land der patent kan utgjøre et hinder for konkurrentene Sikre de land der mulige samarbeidspartnere finnes

Hva koster patentering i utlandet? Et enkelt land Innlevering inkl. oversettelse 60.000-70.000 Videre saksbehandling ca. 10.000 Årsavgifter varierer (Japan og USA er dyrere) EPC Innlevering inkl. oversettelse 60.000-80.000 Videre saksbehandling ca. 15.000 Registrering og oversettelse 8.000-35.000 pr. land Årsavgifter som for hvert land PCT Innlevering PCT-søknad ca.17 000-25 000 PCT kap. II (patenterbarhetsvurdering) +10.000-20.000 Alle priser er ca.-priser og kan variere Kilde: Div. patentkontor

Når må du søke patent i utlandet? Med prioritet: Innen 12 mnd. etter nasjonal førstesøknad. Uten prioritet: Innen nasjonal førstesøknad blir allment tilgjengelig. I USA kan patent søkes innen 1 år etter oppfinneren selv har publisert oppfinnelsen: ”Grace period”.

Det innleveres ca. 6.500 patentsøknader i Norge hvert år Ca. 5.200 patentsøknader fra utenlandske firmaer/oppfinnere som ønsker patent i Norge. Ca. 1.300 patentsøknader fra norske firmaer/oppfinnere. over halvparten av disse blir aldri patent - blant annet fordi oppfinnelsen viste seg å være kjent....

Nyttige linker Patentstyrets hjemmeside: www.patentstyret.no Elektroniske fritt tilgjengelige databaser: http://ep.espacenet.com/ http://www.delphion.com/ Patentorganisasjoner: http://www.european-patent-office.org/index.en.php http://www.wipo.int/portal/index.html.en (World Intellectual Property Org.) http://www.uspto.gov/ (US Patent and Trademark Office) Patentstyrets hjemmeside: bl.a. nybegynnerguide med eksempler og en del linker

Noe du lurer på? Ta gjerne kontakt med meg: gli@patentstyret.no Eller med vårt infosenter, som evt. kan sette deg i kontakt med en saksbehandler på det aktuelle fagområdet: infosenteret@patentstyret.no