Fagmøter på Helgeland Hvordan skal vi tilpasse oss en lenger vekstsesong? 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fra tegning til fortelling
Advertisements

Teknisk og metodemessig oversikt
Bli en bedre fisker ! Av Ulf Skauli
Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?
Jorden sluttet å rotere
Bruk mediene - hvis ikke, vil mediene bruke deg Medieseminar Aurland 20. april Audun Tjomsland.
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Overvintringsproblematikk Innlegg ved fagmøter i mars 2014 Kolbjørn Eriksen.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Krabbe sesongen høsten 2011 Havbris jr
Oppsummeringsmøte Bringebær
Eksperimentelt arbeid
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Selvfølelse vs selvtillit
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Konsekvenser av klimaendring
Hva hvis? Oljen plutselig ble borte. Scenario I 150 år har vi utvunnet den fra bakken. Et drøyt, allsidig drivstoff som har gjort vår moderne verden mulig.
Økt frukt- og bærproduksjon i Oslofjordregionen
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Vestoppland forsøksring
Nysgjerrigpers lynkurs NKUL 2005
Del 2: Personlig økonomi.
næringens samfunnsrolle
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
Fremtidens matproduksjon
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Nye metoder for økologisk dyrking av bringebær i polyetylentunneler
Ngitili Sukumaenes løsning for å gjenoppbygge skog og gresslandskap.
Integrert plantevern i etablert eng
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Til Noas ark.
Oppsummering 101 things to do and know. 11.oktober Bibelen som rettesnor Bibelmixen Mennesker har verdi, hvem bestemmer verdien? Har man samme verdi som.
Forslag til masteroppgaver innen Matplanter 2008
Framtidsretta kufôring
Driftsmessige utfordringer i framtidig klima
Helgelandsbonden som kjøttprodusent og skjøtter av kulturlandskapet
Klimaendringenes muligheter for landbruket i Finnmark
Bønder støtter bønder! Bondelaget samarbeider med Utviklingsfondet om landbruksprosjekt i Malawi Du og ditt lokallag kan bidra med viktig støtte til.
HVITVEIS.
Fosforprosjektet Vestre Vansjø
Kriterier for Lofotlam
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Fremtidens matproduksjon
Regnskogen Vær De frodige skogene i sør-vest er avhengige av høye temperaturer hele året og mye nedbør. Regnskoger i tempererte soner trives mellom Stillehavet.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Naturlig menighetsutvikling?
Avlingsnivå i grovfôrdyrkinga – hvorfor er det viktig å vite? 1.
Kapittel 43 Emilio forteller om tradisjoner
og egne plasser på tribunen
- fra kjent kunnskap til praksis! ”Kornprogrammet 2015 – 2017 er et treårig prosjekt for å øke kornproduksjonen i Akershus og Østfold. Prosjektet rettes.
Skuterudfeltet resultater for perioden –
NorLab as Fagsamling Sortland september 2009 Prøvetakning av vannprøver Theresa Oxem.
Sporefri mjølk - grovfôrdyrking1 Sporefri grovfôrdyrking Større høstemaskiner  økte krav til grunnarbeid Basis: Jevn jordoverflate o Drenering  Oppattgrøfting.
Globalt og lokalt klima
Melkeprosjektet i Stjørdal, Meråker og Frosta sept. -15 – sept. -17
Vekst Film: vekst hos ask.
Tall og fakta om reiselivsnæringen
Jordens klima i endring Helge Drange
Landkreditt og avlingsskade 21.august
Erstatning for klimabetinget avlingssvikt
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Den ekstreme tørkesesongen 2018
- Hvordan bygge opp og anlegge barkfilter?
Utskrift av presentasjonen:

Fagmøter på Helgeland Hvordan skal vi tilpasse oss en lenger vekstsesong? 1

Klimatiske endringer Målte resultater VIPS stasjoner siste 20 år o 1,5 døgn tidligere vekststart hvert år ved målt lufttemp. o 1,0 døgn tidligere vekststart hvert år ved målt jordtemp 10 cm o 0,8 døgn tidligere vekststart hvert år ved målt jordtemp 20 cm Scenario o Vårtemperaturen i Nord Norge + 2 o C o Sommertemperaturen i Nord Norge + 1,5 o C o Mest økning i nedbør om høst og vinter Vi har fått og vil få ytterligere forlengelse av vekstsesongen. 2

Fakta planteveksten Behov for varmesum til grasplantene. o Fra vår til 1 slått, ca 0,9 FEm/kg tsca 500 d o o Fra 1 slått til 2 slått, ca 0,9 FEm/kg tsca 500 d o o Fra 2 slått til 3 slått, ca 0,9 FEm/kg tsca 700 d o o Fra vår til 1 slått, ca 0,83 FEm/kg tsca 700 d o o Fra 1 slått til 2 slått, ca 0,83 FEm/kg tsca 700 d o o Fra 2 slått til 3 slått, ca 0,9 FEm/kg tsca 700 d o 3 VarmesumMaiJuniJuliAugSUM Brønnøy Temperaturnormalen for Brønnøy viser at mai til sept har ca 1400 d o Med dager i april og ca 10 dager i sept er man ikke langt unna 1700 d o

Konklusjoner og problemstillinger Vi får en lenger vekstsesong. Vi får et varmere vær. Vi får mer nedbør. HVILKE UTFORDRINGER GIR DETTE OSS? Hvilke såfrø skal jeg bruke i fremtiden? Hvordan skal jeg drifte min jord i fremtiden? Hvilke andre forhold påvirkes? 4

Varmere og lenger vekstsesong Varmere vær og lenger vekstsesong vil være positivt. o Vi får tidligere vekststart og seinere vekstavslutning. o Høyere varmesum vil gi mulighet for større biomasseprod.  Kan ta 3 slåtter i stedet for 2  Kan får produkter tidligere modne og kan høste tidligere  Bær, poteter, frukt, korn o Kan dyrke andre vekster som krever høyere varmesum  Mais, korn Varmere vær vil gi større vannforbruk for plantene o Vil nedbørsforholdene bli gode nok eller vil vi oppleve mer tørke? Varmere vær vil kunne gi behov for nye sorter som er bedre tilpasset de nye forholdene. 5

Mer nedbør Mer nedbør i vekstsesongen gir utfordringer som o Utvasking av næring o Våt jord som gir utfordring med høsting og drift o Behov for sorter som tåler å vokse i fuktigere klima Mer nedbør om vinteren o Fare for mer vinterskader pga nedbør og is. o Viktig med god overflateforming av jorda slik at vannet renner av jorden og ikke blir liggende oppå. 6

Vekstavslutning om høsten Ledd1 engår2 engårRelav 3 slått medio sept slått 1 oktober slått medio okt Veksten er ikke like stor utover høsten. Ikke mye å hente på avling fra midten av september og til midten av oktober. Opplevelsen som mange har at enga vokser utover hele høsten synes ikke å stemme. Selv om vi har varmere vær om høsten har vi ikke mer lys som også er en viktig forutsetning for plantevekst. Resultat av et felt, 1 og 2 engår.

Konklusjon 3 slåtter blir aktuelt i fremtiden o Kan gjøres nå hvis man ønsker topp kvalitet på grovfôret o I fremtiden vil man også kunne ta 3 slåtter selv med lavere kvalitet på grovfôret Artene og sortene vi har i dag skal vi kunne bruke fortsatt selv om vi får varmere vær. Vi må ta i bruk våren. Da har vi gode temperaturer og mye lys. Høsten bør vi spare plantene. Lite å hente på å slå gras etter medio september. La plantene hvile om høsten så har de mer livskraft om våren. Med mer nedbør blir god drenering og kanaler viktig for å sikre god kontroll på vannet året rundt. 8