Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer Nær sammenheng med tanker om rettferdighet, rettsstat og demokrati Likevektsrettferdighet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
Advertisements

JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Oversikt over Likestillings- og diskrimineringsnemndas saker
Saker hos LDO – et utvalg
Fagforeningens arbeid for mangfold
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Tilsettinger Felleskurs for rektorer og tillitsvalgte, våren 2008.
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
Diskriminering Kvinne/kjønn generelt/aksessorisk
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Offentlige anskaffelser 5 Gjennomføring av konkurranser
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
Innlegg for BTV i Kongsberg 12. november
Offentlighet.
Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Kun senter for Kunnskap og Likestilling. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i praksis.
Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å hindre diskriminering Nødvendig for å sikre at personalpolitikken ikke gir noen fordeler - på.
Mangfold – på ordentlig! Del 1 – Krav i lovverket.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Kapittel IV Fremmede organismer Kartlegging, hva er viktig?
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Internasjonale menneskerettigheter
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Religion på arbeidsplassen
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Internasjonale menneskerettigheter
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Hjemfall – Ot.prp.nr. 61( ) Børre Rønningen, leder Stein Erik Stinessen, juridisk sekretær Caroline Lund, juridisk sekretær.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Undervisning 12. oktober 2006 i Internasjonale menneskerettigheter Kurs 3 og 4 Vibeke Blaker Strand.
3 Marius Stub.
Internasjonale menneskerettigheter
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Forbud mot diskriminering: Ulike lover
Innføring i internasjonale menneskerettigheter 2. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap Forelesninger våren 2007 Marius Emberland.
Kjetil Mujezinović Larsen Internasjonale menneskerettigheter Kurs 2. avdeling høsten 2007, kursgruppe 1 og 2 Dag 3, 11. oktober 2007: Diskrimineringsforbudet.
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Etnisk og religiøs betinget diskriminering Helga Aune.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Innføring i internasjonale menneskerettigheter Forelesninger høsten avdeling masterstudiet i rettsvitenskap.
Innføring i internasjonale menneskerettigheter
4) Forbud mot diskriminering  Læringskravene og litteraturen  Generelt om likhet og ikke- diskriminering i menneskerettighetsjussen  Særlig om diskrimineringsforbudet.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Diskriminerings lovgivningen
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Innføring i internasjonale menneskerettigheter 2. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap Forelesninger våren 2007 Marius Emberland.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Rettsstatens betydning i menneskerettighets-konvensjonene
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
Fra lovverk til likestilling: Å bekjempe diskriminering fra et ombuds ståsted Bjørg Unstad Avdelingsleder Diskrimineringens mange former. Oslo
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Diskriminering- utfordringer i idretten Siri Grønborg Christensen, advokat, NIF Åsulv Solstad, avdelingsleder, Ingrid Thorses, juridisk førsteonsulent,
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER
CEDAW Helga Aune.
Diskrimineringsvern og religionsfrihet
Rettsstatens betydning i menneskerettighets-konvensjonene
Innføring i internasjonale menneskerettigheter
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
3 Marius Stub.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Utskrift av presentasjonen:

Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer Nær sammenheng med tanker om rettferdighet, rettsstat og demokrati Likevektsrettferdighet og fordelingsrettferdighet Traktatfestede eksempler på likhet i EMK/KSPR Slaveriforbudet, EMK art. 4 Uavhengige og upartiske domstoler, EMK art. 6(1) Likhet for domstolene, KSPR art. 14(1) og art. 14(3) Likhet vedr. deltakelse i det offentlige liv, KSPR art. 25 Likhetsprinsippet vil ofte bli vektlagt i rettspraksis som et tolkingsmoment Eks Niemietz mot Tyskland, Series A 251-B (1992 )§ 29(3)

Diskrimineringsforbud Diskrimineringsforbudene i EMK art. 14 og KSPR art. 2(1) og 26 Konvensjonsfestet adgang til diskriminering, eks EMK art 16 og indirekte art 17 Aksessoriske og generelle d-forbud Litt mer om aksessoriske diskrimineringsforbud Hvem har krav på ikke å bli diskriminert? Hvem har forpliktelsene til å oppfylle diskrimineringsforbudet? Negative og positive forpliktelser for offentlige myndigheter Eksempler Privat diskriminering tillatt? Positiv særbehandling og systematisk forskjellsbehandling av hensyn til fordelingsrettferdighet Den belgiske språksaken, Series A 6 (1968) § 10(1) “not incompatible” with Article 14 Men kan det være påkrevet? EMK P12 Explanatory Report Direkte og indirekte diskriminering Den belgiske språksaken, Series A 6 (1968) § 10(2) “aims and effects”

Diskrimineringsbegrepet Kriterier for at diskriminering foreligger Forskjellsbehandling (“differentiation of treatment”, “distinction”) Forutsetter at analoge/sammenlignbare tilfeller eksisterer Hvem har bevisbyrden? Hva regnes som en sammenlignbar situasjon? “relevantly similar situations”, Fredin mot Sverige A 192 (1991) § 60. Referansepunktet er diskrimineringsgrunnlaget Basert på visse “grunnlag”/markører Er diskrimineringsgrunnlagene uttømmende? “jf “annen status” EMDs praksis: status i forhold til ekteskap, militær verneplikt, ekteskap, osv Som ikke tar sikte på å oppfylle et legitimt konvensjonsformål (“legitimate purpose/aim”) Hva vil dette være?

Som har en begrunnelse som verken er rimelig eller saklig (“reasonable and objective justification”) Retningsgivende: om det fantes andre tilgjengelige midler for å nå samme mål Hvem har bevisbyrden? Som heller ikke er et forholdsmessig tiltak (“proportional”), herunder “margin of appreciation “fair balance of proportionality” Prima facie suspekte kategoriseringer: kjønn, rasemessig/etnisk tilhørighet Betydningen av en felles europeisk standard Subsidiaritetsprinsippets betydning ved tolking av EMK art. 14