Oppsummering, perspektiver og hovedelementer

Problemstillinger Hvordan og hvorfor oppstod europeisk integrasjon etter 1945? Hvorfor ble prosessen fordypet og utvidet? Hvorfor stanset den tilsynelatende opp etter 1972? Hva bidro til å sette fart i integrasjon fra første halvdel av 1980-tallet?

Perspektiver Dinan: aktører, interesser og internasjonal kontekst. Politikkens primat Milward: Nasjonalstaten og legitimitet. Økonomiske faktorer. Behov for internasjonalisering førte til integrasjon. Ikke føderalisme eller spillover. Avviser myten om ”founding fathers” Burgess: Betydningen av føderalistiske aktører innenfor mellomstatlig rammeverk. EU som både føderalt og konføderalt

Ny-funksjonalisme: gjensidig avhengighet og spillover Ny-funksjonalisme: gjensidig avhengighet og spillover. Funksjonelle grupper med lojalitet til overnasjonale institusjoner Moravscik: indrepolitisk kamp om interesser. Mellomstatlige forhandlinger. Negative eksternaliteter Ytre kontekst: betydningen av Den kalde krigen USAs påvirkning økonomisk situasjon, vekst, kriser og globalisering

Den fransk-tyske akse Vekslende betydning, men driver integrasjonsprosessen framover fra slutten av 40-tallet Monnet/Schuman-Adenauer: overnasjonalitet og funksjonelt samarbeid Romatraktaten: Euratom og tollunion/felles marked Adenauer-de Gaulle: Elysée traktat og politisk samarbeid Brandt-Pompidou: utvidelse og ØMU-planer, men få resultater. Ulike motiver Giscard d’Estaing-Schmidt: EMS Mitterrand-Kohl: Løse problemet med UK. SEA, ØMU og politisk union Kriser: EDC og anti-tyske holdninger, 1954 CAP og tomme stols krise, 1965-66 (Brandts Østpolitikk), slutten av 60-tallet Tysk gjenforening, 1990

USA og integrasjon Motiver Marshallplan: USA som modell, felles marked Den amerikanske modell Integrert Europa mer rasjonelt og effektivt Lette USAs byrde Oppdemming mot Sovjetunionen ”Dobbel” oppdemming mot Tyskland Marshallplan: USA som modell, felles marked Schumanplan og EDC Tysklandsspørsmålet, NATO og byrdefordeling Støtte til Romatraktatene, men i bakgrunnen Eisenhower og Dulles’ føderalisme US oppfatning av Europas rolle Ikke ”mellom blokkene” Tredje største, men knyttet til USA Større likevekt i alliansen: styrke på lengre sikt. Atlanterhavssamfunn og ”Grand Design”

Betydningen av am. påvirkning Tradisjonalister: US har stor betydning Revisjonister: US betyr lite for integrasjon Tre hovedområder (Lundestad) Vest-tysk gjenreisning Vest-tysk rehabilitering US som ”overdommer” i Vest-Europa Gradvis svekkelse av innflytelse utover 60-tallet

Storbritannia og integrasjon Tre sirkler Lang prosess fra avvisning (1950) til søknad (1961) Hvorfor endring? EEC ble realitet i 1957 FTA mislykkes Komplisert forhold: de Gaulle, UK, USA Commonwealth mindre økonomisk betydning Internasjonal spenning øker slutten 50 tallet Avvist av de Gaulle, 1963 og 1967 Medlem fra 1973 Bremsekloss på integrasjon: budsjettspørsmålet og motstand overnasjonalitet

Special relationship: USA Commonwealth Europa

Etapper i økonomisk samarbeid fra Marshallplan til ØMU ERP: legger grunnlaget. OEEC. EPU EKSF: tvilsom økonomisk betydning men politisk helt sentral: institusjoner Romatraktaten: tollunion og felles marked Forutsetninger: Ytre og indre faktorer Avklaring i forhold til Tyskland, Sikkerhet og Saar. 1954-55 Storbritannia trekker seg, oktober1955 Europeisk orientert regjering i Frankrike, 1956 Franske parlament slutter seg til, 1956 og 1957 Suez krisen, 1956. Synliggjør begrensninger i fransk innflytelse USSR intervensjon i Ungarn, 1956. USA helhjertet støtte til integrasjon

EFs indre marked, 1992 Aktører Metodene Liten gruppe politikere og embetsmenn utformer traktatene Spaaks lederskap og forhandlingsevner Gruppen er overbevist om fordeler integrasjon Metodene Utsetter beslutning sektorvis eller omfattende integrasjon Kobling Euratom og Fellesmarkedet Overføring av suverenitet mulig: funksjonelle behov og aktørenes overbevisning Øk. problemer og ønske om produktivitet: styrker omfattende integrasjon EFs indre marked, 1992 Økonomisk liberalisme i framgang EFs indre problemer løses Enhetsakten 1986 Fri sirkulasjon av varer og tjenester, arbeidskraft, kapital

Økonomisk og monetær union Werner planen, 1970 Fullstendig økonomisk og monetær union innen 1980 Svar på internasjonal krise og Vest-Tysklands Ostpolitik Uenighet om fremgangsmåte: ”konvergens” eller ikke. Krise i internasjonal økonomi Bretton Woods opphører. Oljekrise ”Slangen”, 1972 Begrense store endringer i valutakurs Forvitrer fram til 74. Bare Vest-Tyskland og BeNeLux igjen EMS (European Monetary System) - 1979 Motvirke inflasjon, øke investeringer Oppretter ECU (European Currency Unit) ØMU Delors rapporten, 1989. Tre stadier fram mot ØMU Europeisk Sentralbank Felles myntenhet Drevet fram av indre marked og endret internasjonal situasjon Nedfelt i Maastrichttraktaten: tre etapper. Konvergenskriterier

Politisk samarbeid 1948-93 Europarådet et sidespor European Defence Community Korea krigen, juni 1950 og øst-tysk politistyrke: USA ønsker vest-tysk opprustning. Achesons”Package deal”: Integrert NATO kommando, utvidet militærhjelp til Europa, øke antall amerikanske styrker Avhang av: økning av Europas forsvarsbudsjett og vest-tyske styrker i NATO Frankrike frykter for sikkerhet og tap av lederposisjon i Europa Pleven planen oktober 1950: innpasse tyske enheter i felles europeisk hær. Europeisk forsvarsminister avhengig av ministerråd og forsamling. Felles budsjett Monnet: tre motiver for planen - Styrke vest-europeisk forsvar, redde Schuman-planen, politisk integrasjon Fransk nasjonalforsamling avviser traktaten i 1954 Anti-tyske stemninger Motstand mot overnasjonalitet

European Political Community – Europas første grunnlov? Overordnet politisk fellesskap for EDC og ECSC utnevne leder av Høye Myndighet(ECSC) og EDC-kommissær Kontroll med budsjettene til de to fellesskap, samt evt nye Ministerrådet koordinere utenrikspolitikk Parlamentet inngå traktater med tredjeland Forberede og styre utvikling av et felles marked EPC illustrerer: Ingen rettlinjet vei fra ECSC til EEC Nasjonale vurderinger har forrang Forutsetning for å lykkes: Frankrike og Vest-Tyskland må ha sammenfallende interesser

Fouchet planen 1960-62 Davignon rapporten, 1970 Bruke Europa til å gjenreise Fransk ”grandeur” Politisk overbygning: mellomstatlig samarbeid om utenrikspolitikk, forsvar, økonomi, kultur de Gaulles Europa Davignon rapporten, 1970 Koordinering av utenrikspolitikk Det Europeiske Råd, 1974 Institusjonalisering av toppmøter Tindemans rapporten Fremtidig politisk union: ØMU og felles utenrikspolitikk

Veien til Maastricht Den Europeiske Union Iverksettelsen av indre marked Demokratisk underskudd og mangel på legitimitet Murens fall og tysk gjenforening Den Europeiske Union ØMU Tre pillarer: Institusjoner og indre marked, Utenriks og sikkerhetspolitikk, justissamarbeid Mer flertallsbeslutninger, men løser ikke grunnleggende problem: demokratisk underskudd