Tyrkia 1900-1970: Fra islamsk rike til sekulær republikk
Det hamidiske despoti 1877-1908 Grunnloven avskaffet 1876 autoritært styre Sterk betoning av rikets islamske identitet og sultanen som kalif Fortsatt modernisering av administrasjon og økonomi, utbygging av kommunikasjoner Abdülhamit II Sultan 1876-1908
1908: ungtyrkernes revolusjon Komiteen for enhet og framskritt (CUP) (İttihat ve Terakki Cemiyeti) Konstitusjonen gjeninnført Osmansk parlament valgt Balkankrigene 1911-12 størsteparten av de gjenværende europeiske territoriene går tapt
CUP splittes Sentralisering mot desentralisering Frykt for tyrkifisering og tyrkisk nasjonalisme Gryende arabisk nasjonalisme
1913: ”triumviratet” tar over Det osmanske riket deltar i 1. verdenskrig på tysk side Sultanen erklærer jihad mot Storbritannia, Frankrike og Russland Enver Pasha Talat Pasha Cemal Pasha
1920: fredsavtalen i Sèvres
Kemal, nasjonen og religionen Gazi Mustafa Kemal – en muslimsk helt Forsvarte ”muslimske flertallsområder” Etter 1922 befolkningsutveksling: ”grekere” (=kristne) fra Tyrkia mot ”tyrkere” (= muslimer) fra Hellas
Kemal til folket 1921 We, your representative, swear in the name of God and the Prophet that this is not a rebellion against the sultan or the caliph. Do not believe the lies of those English spies who want to make our sacred country defenceless and deserted. They are trying to turn you against your brothers who gave their lives for the honour of their country and religion. If you help them, religion will lose its last homeland, and our nation its freedom… May God curse those traitors who help the enemy, and may His praise be upon those who strive to save the caliph and the sultan, the Nation and the Fatherland.
1923: fredsavtalen i Lausanne
Reformer under Atatürk 1 1923 republikk 1924 kalifatet opphevet Religionen tett kontrollert gjennom Diyanet (Kontoret for religiøse saker) Avskaffelsen av kalifatet opplevd som svik: opprør 1925 Sheyh Sait
Reformer under Atatürk 2 1925-29: Lov for opprettholdelse av orden, gav i praksis all makt til Mustafa Kemal og Det republikanske folkeparti (RPP) Sufi-ordener forbudt 1925 hattereformen 1926 nytt lovverk ny kalender 1928 nytt alfabet 1930-tallet statlig intervensjon i økonomien 1934 navnelov
Kemalismens prinsipper Republikanisme Populisme Sekularisme Nasjonalisme Etatisme Revolusjonisme Mustafa Kemal ”Atatürk” (1881-1938)
En alternativ vei til moderniteten Said Nursi (1873-1960) og Nurcu-bevegelsen Et opplyst islam Arbeid for alfabetisering, utdanning, vitenskap Sekularisme forstått som religiøs frihet
Etter 1945: demokratisering Det Demokratiske Parti vant valget i 1950 Adnan Menderes statsminister 1950-60 Nurcu viktig innflytelse Liberaliserte religionspolitikken Liberaliserte den økonomiske politikken Tok Tyrkia inn i NATO Kom på kant med den sekulære eliten Menderes og Nursi Adnan Menderes
Militæret som ”vokterråd” 1 Militærkupp 1960 venstreorientert, sekularistisk Adnan Menderes hengt Retur til sivilt styre 1961 Fra 1965: Rettferdighetspartiet, arvtaker etter DP, dominerer Adnan Menderes henrettes General Gürsel (t.h.) gir Süleyman Demirel fra Rettferdighetspartiet regjeringsoppdrag 1965
60-åra: vekst og politisk fragmentering Rask industrialisering og utbygging av kommunikasjoner Stor sosial mobilitet: nye grupper engasjeres politisk
60-åra: vekst og politisk fragmentering Mer liberalt regime: nye politiske retninger - Voksende fagbevegelse - Tyrkias arbeiderparti 1961 - Radikale sosialister starter gerilja seint sekstitall - Nasjonale handlingsparti 1969 (ultranasjonalister) Alpaslan Türkeş paramilitær ungdomsgruppe Grå ulver - Nasjonale ordensparti 1970 (moderate islamister) Necmettin Erbakan Alpaslan Türkeş Necmettin Erbakan