© Telemarksforsking telemarksforsking.no KS FoU-prosjekt: Kostnadsutviklingen i barnevernet Noen høyst foreløpige resultater Lars Håkonsen, Bent Brandtzæg, Trond Erik Lunder Telemarksforsking

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Fra KS’ tilbudsforespørsel: Barnevern utgjør en økende andel av budsjettene i kommunene. Prosjektets mål er å gi kommunene bedre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker barnevernutgiftene. I denne undersøkelsen skal det ses på forhold som kommunene selv kan påvirke, men også på hvordan forvaltningsreformen i 2004 – med ønsket om en vridning av tiltakene – har påvirket kommunenes utgifter.

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Fra KS’ tilbudsforespørsel (forts.) De to hovedspørsmålene for undersøkelsen er: 1.Hva er de viktigste kostnadsdriverne? 2.Hvilke bakenforliggende forklaringer på kostnadsutviklingen finnes? Noen underliggende spørsmål/problemstillinger: Hvordan påvirker kommunens samarbeid med andre etater/instanser tiltaks-/kostnadsprofilene? Hva kjennetegner kommuner med en type profil? Hvordan har satsingen på fosterhjem påvirket arbeidet og utgiftene? Se på mulig kategorisering av kommuner etter kostnads-/tiltaksprofil i barnevernet.

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Generelt om kostnader og kostnadsvekst. Skal en kostnad øke, må i)det gjøres mer, eller ii)det som gjøres blir dyrere per gang det gjøres, eller iii)en kombinasjon av i) og ii). Definisjon av kostnadsvekst: Kostnadene øker i reelle kroner, dvs. korrigert for generell pris- og kostnadsvekst som skyldes at arbeidskraft, materiell, energi m.v. blir dyrere. For kommunenes ressursbruk er det mest relevante målet på generell kostnadsvekst den kommunale deflatoren.

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Kommunene har hatt en viss reell økning i inntektene (økt inntekt ut over kostnadsvekst målt ved kommunal deflator) i perioden etter år Hva har realveksten i inntekter blitt brukt til? Har ressursbruket på de fleste tjenester økt proporsjonalt, eller er det noen sektorer som tydelig har økt mer eller mindre enn totalveksten? Tydelige endringer i prioriteringer ut fra uløste oppgaver eller behovsendringer? Dette studeres typisk ved å se på kommunenes budsjettandeler.

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 1. Budsjettandeler til ulike kommunale tjenesteområder fra 2002 til Hver sektors netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter.

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 2. Budsjettandeler til ulike kommunale tjenesteområder fra 2002 til Hver sektors brutto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter.

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Tabell 3. Budsjettandeler (andel av totale netto driftsutgifter) til barnevern, 2002 til Sortert etter antall innbyggere i 2009.

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Indekser for netto driftsutgifter i alt (sum alle sektorer). Indekser for netto driftsutgifter til barnevern, totalt og på 3 funksjoner. Reelle tall (deflatert med komm. deflator)

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Omfanget av barneverntjenester drar opp kostnadene, ikke kostnaden per tiltak?

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Kostnaden per barn med tiltak i og utenfor opprinnelig familie. (tall i 1000 kroner og målt i faste 2008-kroner, nasjonale tall)

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Kostnaden per barn med tiltak i og utenfor opprinnelig familie (forts). Gjennomsnitt for kommuner av ulik størrelse

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Kjapt blikk på andre Kostratall og tiltaksdata (igjen sortert etter 3 størrelsesgrupper)

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Generelt nokså lite endring over tid i tiltaksdataene

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Prosent omsorgstiltak pr region

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Modeller og resultater fra kvantitative analyser Modell 1Modell 2Modell 3Modell 4 Innbyggere 0-17 årxxxx Frie inntekter pr innbygger xxxx Tidxxxx Barnevernsvariablerxxx Behovsvariablerxxx Buf-regionerx Avhengig variabel: Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, prisjustert med den kommunale deflatoren, logaritmer

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Modell 1 R 2 just 0,5466 Loga- ritmer Parameter Estimatet Value Konstantledd3, ,87 Tiltak pr innb 0-17 årx0, ,45 Andel omsorgstiltak1, ,39 Undersøkelser pr innb 0-17 år x-0, ,30 Stillinger pr innb 0-17 årx0, ,00 Andel stillinger med fagutdanning -0, ,50 Innbyggere 0-17 år-0, ,23 Frie inntekter pr innbx-0, ,12 Tid0,012003,79

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Modell 2 R 2 just 0,2487 Loga- ritmerParameterestimatt -verdi Konstantledd-2, ,53 Innbyggere 0-17 år-0, ,47 Frie inntekter pr innbx0,558749,29 Tid0,042769,41 Andel bosatt tettbygd0,237414,99 Inntektsulikhet0,447083,90 Andel enslige forsørgere18,132054,64 Andel skilte og separerte4,569185,49 Andel innvandrere0,890922,35 Uføretrygd, levekårsindeks0,012123,46 Sosialhjelp, levekårsindeks0,008752,39 Lav utdanning, levekårsindeks0,009873,21

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Modell 3, del 1 R 2 just 0,5731 Loga- ritmerParameterestimatt-verdi t-verdi modell 1 Konstantledd2,313729,6321,87 Tiltak pr innb 0-17 årx0, ,1624,45 Andel omsorgstiltak1, ,7027,39 Undersøkelser pr innb 0-17 år x-0, ,46-3,30 Stillinger pr innb 0-17 årx0, ,8618,00 Andel stillinger med fagutdanning -0, ,83-1,50 Innbyggere 0-17 år-0, ,25-4,23 Frie inntekter pr innbx0,020810,43-7,12 Tid0,003661,013,79

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Modell 3, del 2 R 2 just 0,5731 Loga- ritmerParameterestimatt -verdi t-verdi modell 2 Konstantledd2,313729,63-10,53 Innbyggere 0-17 år-0, ,25-4,47 Frie inntekter pr innbx0,020810,439,29 Tid0,003661,019,41 Andel bosatt tettbygd0,123643,434,99 Inntektsulikhet0,245612,823,90 Andel enslige forsørgere-4, ,354,64 Andel skilte og separerte2,690134,245,49 Andel innvandrere1,200504,142,35 Uføretrygd, levekårsindeks-0, ,763,46 Sosialhjelp, levekårsindeks-0, ,392,39 Lav utdanning, levekårsindeks 0,006852,933,21

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Modell 4, bare regionene R 2 just 0,5900 Parameterestimatt -verdi Region Nord0,04591,85 Region Sør0,13035,62 Region Øst0,15356,67 Region Vest0,18128,98 Oslo0,33972,82

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Netto driftsutgifter justert for behovsvariabler (Modell 2)

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Netto driftsutgifter justert for behovsvariabler (Modell 2)

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Bemanning R 2 just 0,2882 Loga- ritmerParameterestimatt -verdi Konstantledd-4, ,74 Innbyggere 0-17 år-0, ,38 Frie inntekter pr innbx0,426226,87 Tid0,027966,87 Andel bosatt tettbygd-0, ,51 Inntektsulikhet0,067730,68 Andel enslige forsørgere6,987371,96 Andel skilte og separerte3,696224,57 Andel innvandrere1,368353,78 Uføretrygd, levekårsindeks0,004131,32 Sosialhjelp, levekårsindeks0,001980,63 Lav utdanning, levekårsindeks 0,005422,03

© Telemarksforsking telemarksforsking,no Interkommunale samarbeid (Utvidet modell 2) R 2 just 0,2387 lnParameterestimatt -verdi Konstantledd-2, ,74 Interkommunalt samarbeid0, Relativ størrelse på samarb.partnere-0, Innbyggere 0-17 år-0, ,38 Frie inntekter pr innbx0,501326,87 Tid0,043239,31 Andel bosatt tettbygd0,217104,50 Inntektsulikhet0,445683,85 Andel enslige forsørgere17,990364,56 Andel skilte og separerte4,375185,22 Andel innvandrere1,005482,62 Uføretrygd, levekårsindeks0,011783,34 Sosialhjelp, levekårsindeks0,010022,73 Lav utdanning, levekårsindeks0,010713,42

© Telemarksforsking telemarksforsking,no TROND ERIK LUNDER Kostnadsvekst R 2 just 0,1126 Parameterestimatt -verdi Konstantledd0,423751,38 Interkommunalt samarbeid Nivå , ,56 Relativ størrelse på samarb.partnere Nivå , ,26 Innbyggere 0-17 år Vekst -6, ,15 Frie inntekter pr innb Vekst 0,020540,43 Andel bosatt tettbygd Vekst 7,790723,19 Inntektsulikhet Vekst -3, ,29 Andel enslige forsørgere Vekst -68,1959-1,60 Andel skilte og separerte Vekst 28,86931,56 Andel innvandrere Vekst -1, ,15 Uføretrygd, levekårsindeks Vekst -0, ,17 Sosialhjelp, levekårsindeks Vekst -0, ,45 Lav utdanning, levekårsindeks Vekst 0,095062,50

© Telemarksforsking telemarksforsking,no TROND ERIK LUNDER Kostnadsvekst nivåvariabler R 2 just 0,0494 Parameterestimatt -verdi Konstantledd0,941481,24 Interkommunalt samarbeid Nivå ,057700,12 Relativ størrelse på samarb.partnere Nivå , ,97 Innbyggere 0-17 år Nivå , ,39 Frie inntekter pr innb Nivå ,027651,66 Andel bosatt tettbygd Nivå , ,19

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Noen foreløpige inntrykk fra caseundersøkelser. CASEKOMMUNER Nore og Uvdal Sandefjord Ålesund Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark (Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje) Indre Namdal barneverntjeneste (Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Høylandet) Molde og Midtsund Bent Aslak Brandtzæg

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Generelle trekk Økte krav til barnevernet Økt fokus på forebyggende tiltak Økt fokus på samarbeid Innføring av nye undersøkelser metoder og tiltak Mer fokus på endringstiltak (råd og veiledning i familiene, mindre avlastningstiltak) Behov for økt kompetanse og økt bemanning Bedre barnevern - bedre samarbeid - flere meldinger - flere undersøkelser, flere tiltak - behov for flere ansatte - bedre barnevern osv. Fortsatt stor behov for bedre informasjon og samhandling i forhold til å komme tidligere inn i saker Manglende oppfølging av meldeplikten, spesielt i barnehager er en gjennomgående utfordring Bent Aslak Brandtzæg

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Forvaltningsreformen Det virket lovende i starten Etablering av statlig byråkrati som ikke kommer kommunene til gode Kommunene bruker mer tid på rapportering, søknader, møter og administrasjon Tilbudet av tiltak, har blitt snevrere og dyrere Større tjenester ser seg tjent med å selv etablere stillinger og kompetanse på spesielle tiltak knyttet til råd og veiledning i familiene Det er lang ventetid på tiltak og fosterhjem Flere skaffer fosterhjem på egen hånd fordi det lang ventetid og at BUF-etat ikke klarer å skaffe egnede plasser Prispress på fosterhjemsplasser og BUF-etat dekker en mindre andel Ressursene som blir brukt til å styrke og bygge ut det statlige barnvernet, har ikke kommet barnvernet i kommunene til gode Mindre kommuner drar sannsynligvis større nytte av tilbud og støtte fra BUF- etat enn større kommuner Bent Aslak Brandtzæg

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Interkommunale barnevern Styrking av barneverntjenesten på en mer kostnadseffektiv måte enn det den enkelte kommune er i stand til på egen hånd Små kommuner som inngår interkommunalt samarbeid opplever gjerne en økning i utgiftene til barnevern, spesielt i forhold til tiltak Når man får et barnevern som fungerer, resulterer dette i flere meldinger, undersøkelser og tiltak og dermed behov for flere ansatte I en overgangsfase synes det å være fokus på håndtering av tyngre saker før man får økt fokuset på forebyggende aktiviteter Økt geografisk avstand til barnvernet trenger ikke være noe ulempe for tilgjengeligheten til barnvernet Interkommunale samarbeid har behov for å bruke ekstra tid på samarbeid med andre aktører. Det blir flere samarbeidspartnere å forhold seg til Bent Aslak Brandtzæg

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Kjappe fakta om utvikling i småkommuner (< 5000) med og uten interkomm. samarbeid: (skalaen her er indekstall med 2002 = 1 for nominelle netto driftsutgifter.)

© Telemarksforsking telemarksforsking.no

© Telemarksforsking telemarksforsking.no Takk for oppmerksomheten!