Forelesning 2 – HIS 2372 Dag Axel Kristoffersen, IAKH Ideen om Europa og planer for europeisk enhet. Tysklandsproblemet i europeisk historie Forelesning 2 – HIS 2372 Dag Axel Kristoffersen, IAKH

Hva slags ideer om Europa fantes før 1945?

Opplysningstid Kvekerne, William Penn (1644-1718) Essay towards the present and future peace of Europe (1692-94) Europeisk voldgiftsorgan Trer sammen når freden er truet Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) Føderasjon av statsoverhoder Permanent parlamentarisk forsamling Immanuel Kant (1724-1804) Zum ewigen Frieden, 1795 Permanent forsamling Republikker

Tanken om et forent Europa 1814-1914 Claude Henri de St. Simon (1760-1825) Fransk-britisk utgangspunkt Institusjonelt forankret: parlament Gradvis utvidelse Tysklands sentrale plass Victor Hugo (1802-1885) Fredskonferanse i Paris 1849 Handel og felles marked, kulturelt fellesskap Stemmerett og suverent senat ”Europas forente stater” Paul d’Estournelles de Constant (1854-1924) Frankrike leder an: skape europeisk bevissthet om interessefellesskap

Etterkrigstid 1919- Ideen om en sivilasjon i forfall Paul Valéry (1919): ”Nous autres civilisations, nous savons maintenant que nous sommes mortelles…” Oswald Spengler (1918): Untergang des Abenlandes (Decline of the West) Europa på vei nedover, har nådd toppen i utviklingssyklusen Nødvendigheten av samarbeid Gaston Riou: Europe ma patrie (1928), S’unir ou mourir (1929)

Europeistene Pan-Europa (1923) - Richard Coudenhove Kalergi (1894-1972) Europas Forente Stater Ikke Russland og Storbritannia Europeisk tollunion (Louis Loucheur) Institusjoner: Råd, Forsamling og Domstol Paneuropeiske union – fremme føderasjonstanken blant politiske, økonomisk og intellektuelle elite. Omfattende nettverk. Markedsorientere forslag: Comité francais pour la cooperation Européenne: sentrale politikere. Funksjonelt samarbeid Industriens løsning: Nettverksbygging og karteller. Emile Mayrisch, Stålkartellet Økonomenes løsning: Tollunion. Initiativ fra 1925 Europeiske fagforeninger (IFTU). Bygge ned handelshindringer. Frihandel fremmer produksjon og velferd. Tollunion og ikke karteller. Léon Jouhaux

Briand-planen 1929-32 Aristide Briand (1862-1932) Innholdet i planen: Briands tale 5. sept 1929 Indre motsigelse: ”føderalt bånd” og ”absolutt suverenitet” Økonomisk samarbeid overordnet det politiske (1929). Opprette felles marked Alexis Legers memorandum, mai 1930 Absolutt suverenitet Institusjonell struktur: ”Europeisk konferanse”: Regjeringmedlemmer Politisk komité – utøvende organ Sekretariat Politisk samarbeid overordnet det økonomiske Franske motiver Idealisme og fransk-tysk forsoning? Sikkerhet Fransk innflytelse Demme opp for USA

Hvorfor mislyktes Briand-planen? Først allmenn begeistring, så skepsis Tyskland: Ser på planen som videreføring av Versailles. Voksende nasjonalisme. Sommeren 1930: planen uakseptabel Storbritannia: Tviler på Briands motiver Folkeforbundets karakter: mangel på forpliktende samarbeid Personlig faktor: Stresemann og Briand forsvinner Økonomisk krise: proteksjonisme

Relevans for etterkrigstiden? Hvorfor var integrasjon mulig på 50-tallet når det ikke var det på 20-tallet? Mange ytre likheter med ECSC og EEC Kan ha påvirket etterkrigstidens aktører: Monnet, Adenauer etc... Forskjellige forutsetninger: Situasjonen i Tyskland Forholdet til Sovjetunionen Erfaring fra øk. krisen i mellomkrigstiden

Føderalisme Uklart begrep: kan omfatte en rekke modeller for integrasjon Uklart skille mellom akademisk disiplin og politisk retning Fellestrekk: Skepsis til nasjonalstaten som styringsform Ny statsdannelse - Europas Forente Stater Sentralisering, politisk makt delegeres oppover I motsetning til konføderasjon hvor enhetene beholder stor grad av myndighet Demokratisk kontroll og konstitusjonalisme Felles parlament og europeisk grunnlov

Altiero Spinelli: Ventotene-manifestet (1941) Nasjonalstaten feilet i sin primære oppgave: frihet og sikkerhet Demokratiet vil seire, men reaksjonære krefter vil gjenopprette nasjonalstaten: fortsatt undertrykkelse Løsning: Europeisk føderasjon. Garanti for borgernes frihet og demokratiske rettigheter. Bidra til sosialistisk omforming av samfunnet

Hva er Tysklandsproblemet?

Tysklandsproblemet 1815-1865/70 Concert of Europe Stormaktssamarbeid uten institusjoner Kongresser og konferanser løser problemer Ingen krig før Krim-krigen 1854 Prøyssens framvekst som militær stormakt Nasjonalisme og samling av Tyskland og Italia fram mot 1870 1870-71 Den fransk tyske krig Bismarck proklamerer Das Reich i Versailles Frankrike mister Alsace og Lorraine

Tysklandsproblemet (forts) Stormaktsrivalisering 1871-1914 Tyskland og USA blir økonomiske stormakter Storbritannia er størst men hegemoni under press Nasjonalisme, opprustning og alliansesystem leder fram til krigsutbruddet 1914 Den store krigen – The Great War 1914-1918 Menneskelig og økonomisk katastrofe for alle parter Tyskland får skylden og må betale en udefinert erstatning Versaillestraktaten 1919

Tysklandsproblemet (forts) Mellomkrigstid 1919-1938 Tyskland klarer ikke betale erstatninger Ruhr-okkupasjon og hyperinflasjon 1922 Briand-Stresemann – forsoningspolitikk Økonomisk verdenskrise 1929/1930 og framover Nazistene til makten i Tyskland 1933 Andre verdenskrig 1939-1945 36 millioner døde europeere Enorme materielle ødeleggelser Humanitær katastrofe - sulten truer

Tysklandsproblemet 1945 Tre ganger siden 1870 var Frankrike angrepet av Tyskland To ganger var Russland angrepet To ganger måtte USA komme Europa til unnsetning etter tysk aggresjon Hvordan skulle Tyskland behandles etter krigen?

Jalta og Potsdam, 1945

Tysklandsproblemet 1945 Tyskland er okkupert, hver sone styres av militærguvernør Alliert råd skal koordinere Frankrike og Sovjet vil ha erstatninger USA og UK ønsker større grad av normalisering Ingen enighet blant de fire allierte om fredsavtale med Tyskland Uenigheten om Tyskland sentral i Den kalde krigen