Iran : Fra middelalder til moderniseringsdiktatur

Den islamske republikken mot Hollywood Mohammad-Hossein Saffar-Harandi Minister for kultur og islamsk rettledning ”Production of the film is an obvious insult to all Iranians and is considered a shame in Hollywood's record.... making a film to take revenge from Iranian people and challenge their glorious history and reputation.” ”300”

Bitre historiske erfaringer 1907: Russland og Storbritannia deler landet i innflytelsessfærer

Bitre historiske erfaringer 1911: Russiske tropper okkuperer Teheran 1919: Britene presser fram ”lydrike”avtale 1941: Storbritannia og Sovjet okkuperer Iran og avsetter sjahen 1953: Militærkupp mot Folkefronten organisert av CIA og MI6

Qajar-styret i oppløsning 1906: konstitusjonell revolusjon etablerte parlament, begrenset kongens makt, men uten å skape alternativ sterk sentralmakt 1920: britiske tropper i sør, sovjetiske i nord Sovjet-republikken Gilan Mange provinser utenfor Teherans kontroll Et land uten moderne kommunikasjoner

Irans etniske mosaikk Persisk 58% Tyrkisk 26% Kurdisk 9% Andre 7% (arabisk, baluchi og flere)

Religion i Iran Shia 90% Sunni 8% Andre 7% (kristne, jøder, zoroastrianere, baha’ier)

Pahlavi-dynastiet Reza Sjah (eg. Reza Khan) konge , reell hersker fra 1921 Etablerte sentral kontroll over landet Kemalisme som monarki: autoritær politikk for vestliggjøring Rask modernisering, jernbaner, veier, industri diktatorisk styre Tvunget til å abdisere 1941

Parlamentarisk mellomspill : kampen for nasjonalisering av iransk oljevirksomhet Mohammed Mosaddegh ( ) leder for Folkefronten (jebhe-ye melli) statsminister Fremmet de folkevalgtes makt 1953: CIA-støttet militærkupp feller Mosaddegh

Moderniserende diktatur Mohammad Reza Sjah ( ) styrer diktatorisk fra 1953 Sosial og økonomisk framgang Hard undertrykkelse av enhver opposisjon ”Hvit revolusjon” 1963: jordreform, alfabetisering, industrialisering

Moderniseringens pris Store sosiale ubalanser Jordbruk neglisjert til fordel for industri Importerte vestlige metoder og maskineri: store deler av jordbruk og etablert industri kom i forfall Ekstremt rask urbanisering Omfattende korrupsjon Nye samfunnsklasser vokser fram og krever representasjon

Geistlig motstand tidlig sekstitall 1961: Ayatollah Hosein Borujerdis død gir friere rom for radikal opposisjon Qom demonstrasjoner mot regimet, Khomeini utfordrer sjahen, sendes i eksil Parallelt: Khomeinis elever starter geistlig reformbevegelse Morteza Motahhhari Mohammad Beheshti Seyyed Hosein Borujerdi

Ny opposisjon tar form 1960 Folkefronten reorganiseres 1961 den religiøse fløyen danner Irans frihetsbevegelse (Nehzat-e Azadi) Midten av sekstitallet: radikalisering, geriljabevegelser dannes - Folkets Mojahedin (religiøse, utbrytere fra Nehzat-e Azadi) - Folkets Fedaiyan (marxister) Mehdi BazarganMahmud Taleghani

Front mot ”kopiering av vesten” Jalal Al-e Ahmad ( ) Mot gharbzadegi: ”vest-besettelse”

Motstandsideologi vokser fram Ali Shariati ( ) Bazgasht be khish: å vende tilbake til seg selv Tawhid-samfunnet: islam som klasseløs utopi Shia-tradisjoner snudd på hodet: - Husayns martyrium som kall til opprør - Handle, ikke vente og lide Krass kritikk av geistligheten: inn for ”islamsk reformasjon”

Velayet-e faqih Ruhollah Khomeini ( ) Khomeinis nye teori: Den fremste rettslærde skal styre staten