© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Håndheving av diskrimineringsforbudene 16. oktober 2008 Helga Aune.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Oversikt over Likestillings- og diskrimineringsnemndas saker
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
AKUTTSAKER FOR FYLKESNEMNDA
Kurs i forvaltningsrett
Advokat Øyvind Renslo, KS
Prosessuell Materiell Personell
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Kurs i forvaltningsrett
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
TILSETTINGER.
Offentlighet.
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
Aktuelle saker – tiltak, høringer, uttalelser. Likestillings- og diskrimineringsombudet Tiltak og høringer Kontroll av kommuner Idrettsrapporten Høring.
Midlertidige ansettelser i usikre tider
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Arbeidsrett Å være fullmektig KY 2008.
Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Offentlighet og partsinnsyn
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
innholdet i enkeltvedtak
Gjennomgang av gruppearbeid til bolk A - DRI Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Helserett spesialfag – 17. november 2014
Varslere og ytringsfrihet HMS Samarbeidsforum 27. november 2006.
3 Marius Stub.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre Dag Wiese Schartum, AFIN.
Forbud mot diskriminering: Ulike lover
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO § 14 – Inngrep gjennom forskrift Kongen kan ved forskrift gripe inn mot konkurransebegrensende atferd –Er.
HÅNDHEVING OG BEVIS  I HÅNDHEVING AV INDIVIDUELLE RETTIGHETER  II BEVIS.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Ikke-diskriminering og likebehandling på arbeidslivets område Nasjonale lover: Arbeidsmiljøloven kap. 13: Vern mot diskriminering på grunn av politisk.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
CEDAW Helga Aune.
Kurs i forvaltningsrett
5 Marius Stub.
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Likelønn og kjønns- diskriminering
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 20167
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning høst 2016
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Om myndigheter som har med ivaretakelse av personvern å gjøre
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Håndheving av diskrimineringsforbudene 16. oktober 2008 Helga Aune

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Delt bevisbyrde EUs bevisbyrdedirektiv Artikel 4 Bevisbyrde 1. Medlemsstaterne træffer i overensstemmelse med deres nationale retssystemer de nødvendige foranstaltninger for at sikre, at når personer, der betragter sig som krænket, fordi ligebehandlingsprincippet ikke er anvendt over for dem, over for en domstol eller en anden kompetent myndighed fremfører faktiske omstændigheder, som giver anledning til at formode, at der har været tale om direkte eller indirekte forskelsbehandling, påhviler det indklagede at bevise, at ligebehandlingsprincippet ikke er blevet krænket. ( Prinsippet følger også av EUs rammedirektiv art. 10 nr. 1 og EUs etnisitetsdirektiv art. 8 nr. 1.)

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Prinsippet om delt bevisbyrde er nedfelt i: likestl. § 16 diskrl. § 10 aml. § 13-8 Likestillingsloven: § 16. (Bevisbyrde) Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med bestemmelser i denne loven, skal det legges til grunn at slik forskjellsbehandling har funnet sted, hvis ikke den ansvarlige sannsynliggjør at slik forskjellsbehandling likevel ikke har funnet sted. Første ledd gjelder tilsvarende når noen hevder å være utsatt for gjengjeldelse i strid med § 3 femte ledd.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsombudsloven: § 1. Formål og virkeområde Loven her gir regler om organiseringen av og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda). Ombudet og nemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av følgende regelverk: 1.Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene, hvis ikke annet fremgår av denne loven. 2.Lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv., hvis ikke annet fremgår av denne loven. 3.Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern kapittel 13, med unntak av § 13-1 tredje ledd og § Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner § 3a annet ledd. 5.Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler § 1-8 annet ledd. 6.Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag § 1-4 annet ledd. 7.Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag § 1-5 annet ledd Ombudet skal føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter følgende konvensjoner: 1.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner. 2.De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Likestillings- og diskrimineringsombudet: § 3, 1. leddKompetanse- og pådriverrolle: - Pådriverrolle - Holdnings- og adferdspåvirker rolle - Støtte- og veilederrolle - Kompetanserolle - Forumfunksjon § 3, 2. leddLovhåndheverrolle Avgir skriftlige uttalelser i enkeltsaker (ikke rettslig bindende). Bidra til at partene frivillig innretter seg etter uttalelsen.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsombudsloven § 3 3. ledd: Ombudet kan gi uttalelse om hvorvidt et forhold er i strid med bestemmelser nevnt i § 1 annet ledd. Ombudet skal søke å oppnå at partene frivillig retter seg etter uttalelsen. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan ombudet forelegge saken for nemnda til behandling etter § ledd: Ombudet tar opp saker av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Enhver kan bringe en sak inn for ombudet. Saker brakt inn for ombudet av en som ikke selv er part i saken, skal bare behandles av ombudet dersom den krenkede parten gir sitt samtykke til dette. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan ombudet likevel behandle en slik sak, selv om det ikke er gitt samtykke.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsombudsloven § 6. Nemndas oppgaver Nemnda behandler de saker som bringes inn for den etter §§ 3 og 4. Beslutter ombudet å ikke bringe en sak inn for nemnda etter § 3 tredje ledd, kan saken bringes inn av en part i saken eller av en som har brakt saken inn for ombudet uten å være part. Saker brakt inn for nemnda etter annet punktum skal bare behandles av nemnda dersom den krenkede parten gir sitt samtykke til dette. Nemnda kan kreve at ombudet bringer nærmere bestemte saker som er behandlet av ombudet inn for nemnda. Nemnda skal avvise en sak dersom saken er avgjort av en domstol eller brakt inn for en domstol til avgjørelse. Nemnda skal også avvise en sak dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt. Nemnda kan i særlige tilfeller henlegge en sak dersom den ikke finner grunn til videre behandling.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Likestillings- og diskrimineringsnemnda: Kan treffe vedtak om hvorvidt et forhold er i strid med lovene på diskrimineringsområdet. Jf. Diskrimineringsombudsloven § 7 1. ledd, 1. pkt: ”Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på bestemmelser nevnt i § 1 annet ledd, med mindre annet er bestemt.”

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Begrensninger i nemndas kompetanse: 1.I forhold til forvaltningsvedtak, jf. diskrol. § 9 Nemnda kan komme med kritikk av forvaltningen, som vil si å gi en uttalelse, men kan ikke oppheve eller endre forvaltningsvedtak (enkeltvedtak) truffet av andre. Nemnda kan heller ikke gripe inn i forskrifter gitt av andre forvaltningsmyndigheter og fastsette ny eller endret forskrift. 2.I forhold til rettstvister om tariffavtaler (Arbeidsretten), jf. diskrol. § 10 Saker om tariffavtalers gyldighet, forståelse og beståen er unntatt fra nemndas kompetanse til å fatte bindende vedtak. Nemnda er imidlertid gitt en rett til å uttale seg om dette. (En slik uttalelse har imidlertid ingen rettsvirkning).

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Eggdonasjon-saken, sak 9B/ Nemndas kompetanse i forhold til andre forvaltningsorganer mv. Nemnda kan ikke gi rettslig bindende pålegg til departementene eller Kongen, jf. diskrimineringsombudsloven § 9 andre ledd. Etter § 9 første ledd kan nemnda heller ikke oppheve eller endre vedtak truffet av andre forvaltningsorganer. Videre er nemnda avskåret fra å gi pålegg om hvordan myndighet til å treffe vedtak må utøves for ikke å komme i strid med diskrimineringslovene. Nemnda kan ikke gripe inn i forskrifter gitt av andre forvaltningsmyndigheter og fastsette ny eller endret forskrift.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Nemnda er imidlertid ikke forhindret fra å foreta undersøkelser og uttale seg om vedtak som måtte være i strid med de lovbestemmelser nemnda er satt til å føre tilsyn med. Nemnda står fritt til å kritisere andre forvaltningsorganer – herunder departementene – gjennom sine uttalelser. Uttalelsene vil ikke være rettslig bindende. Nemndas kompetanse til å gi uttalelser fremgår av diskrimineringsombudsloven § 7 første ledd andre punktum, der nemnda også er pålagt å gi uttalelser når vedtakskompetansen er begrenset av lovens § 9. Uttaleretten og forvaltningens plikt til å behandle kritikk fra nemnda er utdypet i Ot.prp. nr. 34 ( ) s. 65 og 66: …

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 4 Nemndas kompetanse til å gi uttalelser om andre sider av forholdet mellom diskrimineringslovene og annen lovgivning Jeg mener at dersom likestillings- eller diskrimineringsaspektene ikke er blitt tilstrekkelig vurdert av Stortinget, vil nemndas oppgave blant annet være å påpeke når tilsynelatende (kjønns)nøytrale regler vil kunne ramme (kjønns)skjevt eller diskriminerende, og da for videre politisk behandling av andre enn nemnda. For å hindre strukturell diskriminering er det nødvendig med en bevissthet om i hvilke situasjoner diskriminering finner sted. Slike vurderinger vil nemnda ha et særlig ansvar for å vurdere og formidle.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Det endrede likebehandlingsdirektivet, direktiv 76/207/EØF artikkel 8d 2. ledd 1. pkt: Sanktionerne, der kan omfatte udbetaling af erstatning til ofret, skal være effektive, stå i rimeligt forhold til overtrædelsen og have afskrækkende virkning. (Lik bestemmelse i etnisitetsdirektivet artikkel 15 og i rammedirektivet artikkel 17)

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Hva kan nemndas vedtak gå ut på? Diskrimineringsombudsloven § 7 2. ledd Nemnda kan med de unntak som følger av §§ 9 og 10 pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører og for å hindre gjentakelse. Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget. Diskrimineringsombudsloven § 8 1. ledd Nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg etter § 7, dersom fristen for å etterkomme pålegget er oversittet. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom ny frist for å etterkomme pålegget oversittes, og skal normalt løpe fram til pålegget er oppfylt. Nemnda kan sette ned eller frafalle ilagt mulkt når særlige grunner taler for det.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsombudsloven § 12. Overprøving av nemndas vedtak Vedtak av nemnda kan bringes inn for domstolene til full prøving av saken. Vedtak av ombudet etter § 4 første ledd kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet, og klagen er avgjort av nemnda. Tvistemålsloven § 437 første ledd siste punktum gjelder tilsvarende. Søksmål til overprøving av nemndas vedtak må reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er mottatt. Søksmål om gyldigheten av nemndas vedtak rettes mot staten ved nemnda.

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner som kan ilegges av domstolene: - Oppreisning (jf. likestl. § 17, diskrl. § 14 og aml. § 13-9 (1)) - Erstatning (jf. likestl. § 17, diskrl. § 14 og aml. § 13-9 (2)) - Ugyldighet (aml. § 13-9 (3)) - Straff (diskrOl. § 13 og 14, diskrl. § 15, aml. § 19-1)

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Effektiv sanksjonering? Direktiv 76/2007/EØF – effektiv og avskrekkende sanksjoner McClimans utredning av rettspraksis –Tvisteløsningsnemnda sak nr. 12/2007 –Oslo tingrett, dom av , Braathens-saken