Innlandets utfordringer – innovasjon og nyskaping Statssekretær Helle Hammer Innlandskonferansen Gjøvik, 12. november 2002

Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlige sektor vokser raskere enn næringslivet Knapphet på arbeidskraft Høyt og økende sykefravær Avhengighet/forvaltning av oljeinntektene/-formuen Høyt generelt skattenivå Stor kapitaloppsamling på statens hånd Forventet vekst i statens pensjonsutgifter En sterk krone og høye renter

Behov for vekst i konkurranseutsatt næringsliv Norge har hatt sterk vekst i offentlig sysselsetting... Offentlig sysselsetting i prosent av arbeidsstyrken

Arbeidsledigheten øker noe 1993 1996 1999 2002 2 4 6 8 10 12 Registrert ledige AKU-ledige (3 mnd. glidende gj.snitt) EU-området Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Sykefraværet fortsetter å øke 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2 4 6 8 Måltall i intensjonsavtalen i 2005 Anslag i budsjettmaterialet Forutsatt jevn nedgang Kilde: Rikstrygdeverket og Finansdepartementet.

Store forskjeller i rentenivå 3 mnd. NIBOR 3 mnd. EURIBOR Kilde: Norges Bank

Utfordring i offentlige finanser

Store utfordringer for konkurranseutsatt næringsliv Regjeringens viktigste bidrag til å sikre bedriftenes konkurranseevne er en ansvarlig økonomisk politikk. Forslag til statsbudsjettet for 2003: Har en lavere utgiftsvekst i offentlige utgifter enn forventet vekst i Fastlands-BNP Holder seg innenfor handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter i statsbudsjettet Betydelig styrking av kronekursen Stigende kurve betyr styrking av kronekursen, kilde Norges Bank

Lav utgiftsvekst 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 -2 2 4 6 BNP for Fastlands-Norge Underliggende utgiftsvekst Kilde: Finansdepartementet

Utvikling av en helhetlig innovasjonspolitikk Innovasjon inkluderer alle typer produktutvikling, organisatorisk fornyelse, endrede markedsstrategier eller endring i produksjonsprosesser Behov for å etablere en politikk som er sektorovergripende og som makter å se ulike politikkområder i sammenheng helhetlig handlingsplan for innovasjon

Elementer i en helhetlig innovasjonspolitikk Lover og regler Skatte- og avgiftspolitikk Miljøpolitikk Konkurransepolitikk Arbeidsmarkedspolitikk Utdanningspolitikk Forskningspolitikk Direkte virkemidler

Lavere skatter og avgifter Effekten av allerede vedtatte lettelser gjennom: fjerning av investeringsavgiften høyere avskrivningssatser avvikling av flyseteavgiften fjerning av utbytteskatten vil innebære 10 mrd kr i lettelser for 2003 Størstedelen av til sammen ca 17 mrd kr i skatte- og avgiftslettelser i 2002 og 2003 er rettet mot næringslivet.  Skauge-utvalget vil foreslå omlegging av skattesystemet, med utgangspunkt i forskjellen mellom skatt på kapitalavkastning og arbeidsinntekt Vedtatte påløpte skatteendringer (mrd kr løpende) Kilde: Finansdepartementet

Bidrag til moderate lønnsoppgjør Inntektspolitisk dialog Lettelser i personbeskatningen Økt fradrag for fagforeningskontingent Oppfølging av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Økt tilgang på arbeidskraft En lønnsutvikling over våre konkurrentland . Timelønnskostnader i industrien, lønnsvekst fra året før. Kilde: SSB og FIN

Fortsatt mangel på kvalifisert arbeidskraft Økt arbeidsinnvandring Tiltak for å få uføretrygdede i arbeid Endringer i dagpengeordningen Styrking av arbeidsmarkedstiltak og Aetat Skattefritak for arbeidsgivers betaling av sykeforsikring og behandling Hvis utviklingen i sykefraværet ikke snur…. Kraftig økning i sykefraværet + 40 %   Kilde: Rikstrygdeverket Folketrygdens utgifter til sykelønn (Faste 2001-kroner inflatert etter lønnsindeks)

Gode kommunikasjoner for næringslivet Økt satsing på vedlikehold og rassikring av veinettet, og økte midler til kollektivtrafikk Etablering av produksjonsenheten i Statens Vegvesen som aksjeselskap Oppfølging av mål om bredbåndsutvikling gjennom: Videreføring av HØYKOM-ordningen Fortsatt satsing på Helsenett Kompetanseheving for IT i skolen

Druknet i olje? Nasjonalformuen. 1997 Verdien av arbeid 13 ganger høyere enn verdien av petroleum Oljerikdommen kan gjøre at vi mister fokus på hvordan vi bruker pengene Fare for at ”rent-seeking” blir mest lønnsomt

FoU/innovasjonsanalyse - TBL 2001 Lysark 3 FoU/innovasjonsanalyse - TBL 2001 Bedrifter som satser på FoU får lettere adgang til eksportmarkedet Bedrifter som satser på FoU er mer lønnsomme enn de som ikke driver med innovasjon

Human Development Report 2001 Lysark 2a Human Development Report 2001 Norge

Human Development Report 2001 Lysark 2b Human Development Report 2001 Norge

Human Development Report 2001 Lysark 2c Human Development Report 2001 Norge

Vi trenger mer innovasjon i bedriftene ... Andel nye eller endrede produkter i omsetningen i industrien i EØS-land 1996 (Norge 1997). Prosent Innovasjon er nødvendig for å opprettholde og styrke næringslivets konkurranseevne Ny kunnskap og ny teknologi fremmer innovasjon. Dette fordrer forskning og utvikling. Vi må fremme innovasjon, støtte entreprenørskap, forbedre infrastruktur og styrke den menneskelige kapital Utdanning- og forskningspolitikken er viktig i næringspolitikken

...det krever satsing på forskning og nyskaping. FoU som andel av BNP Tiltak: Skattefradrag for FoU-utgifter i bedriftene Satsing på kommersialisering Styrket samspill mellom næringsliv og universiteter og høyskoler EUs 6. rammeprogram Norge

Kunnskap bygger konkurranseevne Regjeringen vil styrke innsatsen for næringsrettet forskning: Skattefradragsordningen for FoU utgifter utvides til å omfatte alle bedrifter. Full årseffekt av denne ordningen vil være 900 mill kr. Bevilgningene til næringsrettet forskning i Forskningsrådet øker med 129 mill. kroner mill. kr, til 1,6 mrd. kr. Deltagelse i EUs 6. Ramme-program for forskning, med en ramme på 2,6 mrd over de neste 5-10 år Næringsrettet forskning (mill kr) Skattefradrag FOU* Bevilgninger Norges Forskningsråd 500 900 1602 1473 2002 2003 *Tilsvarer full årsvirkning. Provenyvirkningene i 2003 er vesentlig mindre. Næringsrettet forskning er her definert som midler fra NHD, OED, LD, FID og SD

Økt nyskaping og entreprenørskap Etablering av ny finansierings-ordning for innovasjon og nyskaping med 500 mill. kr i låneramme og 75 mill. kr i tapsfond Rammene for SNDs risikolåneordning økes med 50 mill kr Regional næringsutvikling kanaliseres via fylkeskommunen, med 50 mill. kr i økte bevilgninger Fremleggelse av egen sak om virkemiddelapparatet våren 2003                                         

Gjennomgang av næringsrettede virkemidler 1. Etappe: Interdepartemental referansegruppe og arbeidsgrupper Utredninger/evalueringer, skriftlige innspill Åpen prosess (NHDs hjemmesider) Rapport fremlagt 25. juni 2002 2. Etappe: Statssekretærutvalg nedsatt av regjeringen NHD, KRD, LD, FID, FIN, OED, UFD, UD og SMK Legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2003

Politisk utgangspunkt Virkemiddelapparatet skal: Tjene både næringspolitikken og regionalpolitikken Ha en brukervennlig formidling av tjenester Ha en effektiv og målrettet organisasjon Ha et tettere samarbeid med fylkeskommunene

Regional næringsutvikling 1 166,5 millioner kroner fordeles mellom fylkeskommunene Hedmark Oppland

Mål og fokus for arbeidet Mål: Å bidra til økt innovasjon i norsk næringsliv HØY LEVESTANDARD Tre fokusområder: Forskning og kompetanseheving Idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen Internasjonalisering VERDISKAPING INNOVASJONSKAPASITET

Målgrupper Virkemiddelapparatet bør rette seg mot bedrifter og andre som har et ikke utløst potensial for verdiskaping, herunder: Entreprenører Unge bedrifter Innovasjonssystemer SMB med store vekstambisjoner/-potensial nasjonalt og internasjonalt Forskere og FoU-miljøer i næringslivet og i forsknings- og utdanningsmiljøer

Handlingsplan for Et enklere Norge Regjeringens mål er at norsk regelverk skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve og fremstå som et fortrinn for bedrifter lokalisert i Norge

Prinsipper for regelverksarbeidet Vi skal ha et regelverk der kostnadene for næringslivet kan forsvares ut fra nytten for samfunnet Regelverket skal til enhver tid være oppdatert og gi uttrykk for reelle behov Regelverket må utformes slik at det er mulig for næringslivet å etterleve både enkeltvis og samlet sett

Prinsipper for å redusere innrapporteringsbyrdene Det offentlige skal aldri be om flere opplysninger enn de som faktisk brukes Den næringsdrivende skal aldri måtte rapportere samme opplysning mer enn en gang Det offentlige skal tilby enklest mulige rapporteringsmåte Det skal være et rimelig forhold mellom den nytte det offentlige har av rapporteringen og den byrde som pålegges den næringsdrivende

Et Enklere Norge 1. Et lett tilgjenglig regelverk 2. Bedre beslutningsgrunnlag 3. Reduksjon av næringslivets byrder ved innrapporterings-plikter 4. Bedre regelverk enkeltområder 5. En næringsvennlig offentlig sektor