Forarbeiders betydning ved tolking av lover

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Veileder til kravene om pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Kurs for ATV-B 14. oktober 2011.
Advertisements

DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon
Kurs i forvaltningsrett
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Fak. oppgave selskapsrett 3. avd
JUS100 Dag
Fjernvarmedagene 2011 – advokatene Marco Lilli og Frode Støle Kommentarer til nye NVE-veiledere 28. september 2011.
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
JUS100 Dag
JUS100 Dag
JUS100 Dag
Offentlighet.
JUS100 Dag
Lov- og avtaleforhold Distrikt Nord 27. og 28. februar 2008 Dag Sandvik.
Studieadministrativ dag
Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
Offentlighet og partsinnsyn
Kort om rettsdogmatisk metode
Arbeidstaker eller oppdragstaker?
Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang
Oppgavegjennomgang 2. avdeling vår 2007 Professor dr. juris Finn Arnesen.
Oppgavegjennomgåelse i forvaltningsrett 13. November 2007.
Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda)
3 Marius Stub.
Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. september 2008
Rt 2004 s 1092 reinbeitedommen ”Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når dette anses.
Dokumentasjon og systemutvikling som regelverksutvikling Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Strafferett for ikke-jurister våren 2007 Lærer: Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig.
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning Lovgivningslære 23/9-14 Inge Lorange Backer.
DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon Dag Wiese Schartum.
Internasjonale menneskerettigheter
”Om domstolenes rettsskapende virksomhet”
Utvikling av rettslige beslutningssystemer, oversikt over emnet og presentasjon av ”Fra lovtekst til programkode” Utvikling av rettslige beslutningssystemer,
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Fak.oppgave selskapsrett 3. avd. ”AS Åsveien 1” Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen, 2. april 2009.
13. Særlig om vedtektene og aksjonæravtaler i aksjeselskaper
Institutt for offentlig rett, stipendiat Maria Astrup Hjort Strafferett for ikke-jurister våren 2009 Lærer: Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig.
Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 7. februar 2008 Gjennomgang 21. februar 2008 v/Jon Gauslaa.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Valget mellom lov og andre virkemidler Lovgivningslære 13/10-15 Inge Lorange Backer.
Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Førstelektor Ingun Sletnes Høst 2015.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Praktikumsoppgaver - med eksempler fra alminnelige formuesrett
Fakultetsoppgave i rettskildelære, H-16
Samspill mellom lovgivere og domstoler
Kapittel 2- Juridisk metode
3 Marius Stub.
Kurs i forvaltningsrett
Introduksjon til EØS-retten
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Grunnleggende juridisk metode
Valget mellom lov og andre virkemidler
Forelesninger i statsrett - Dag 1 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 16. januar
Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Automatiseringsvennlig lovgivning
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Opphavsrett for litteraturstudenter – Del 1: Rett og opphavsrett
Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
(Eksamen JUR 1000 og JUS 1111 – H2011, dag 1, oppg. 2)
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
3 Marius Stub.
(Eksamen JUR 1000 og JUS 1111 – H2011, dag 1, oppg. 2)
Høyesteretts dom mellom BBE og Kjellberg, avsagt 9. desember 2011
Utskrift av presentasjonen:

Forarbeiders betydning ved tolking av lover Fakultetsoppgave H 2014 JUS 4111 Gjennomgang 10.11.14 Andreas Sand

1. Presisering av tema - avgrensing tolking formelle lover (ikke plenarvedtak, Grunnlovs-vedtak eller forskrifter) ikke omtale etterarbeider, men forhistorie/tidl. rettspraksis når lovutkast ikke endrer rettstilstand tema: argumentet lovforarbeiders betydning – dvs. relevans/gyldighet som rettskildefaktor, metodespørsmål ved slutning fra utsagn i forarbeidene, vekt/gjennomslagskraft ved harmonisering - ved tolking av uklar/tvetydig lovtekst [flagge om man vil omtale tolkningsresultatene, ok hvis tid]

2. Hva er forarbeider utgangspunktet - hvilke dokumenter ? [unntaksvis vitneforklaringer fra lovutvalg, Rt. 1965.607] ett eks. Rt.2014.901 A Flyktningspionasje strl. § 91 a hemmelige forarbeider – premiss 12 hva inneholder forarbeidene ? Og hva ikke ? særlige tilfeller – grensen for «relevante» forarbeider «annen» lov – Rt.1980.73, Rt.1995.91, Rt.2006.1042, Rt.2012.1779 Victocor (64-65) lovendring ikke ikraft – Rt. 2009.1412 Storkammer nei ikke vedtatte lover – Rt. 1983.387 ja, Rt. 1980.384 nei utenlandsk lov – Rt. 1985.883

3. Hvilken vekt bør det legges på forarbeidene generelle hensyn for – og mot demokratihensynet/legitimitet/lojalitet folkevalgt lovgiver systemhensynet: kort lovtekst utfylles av forarbeider («spesielle merknader»-avsnittene) «objektivisering» - likebehandling mot: legalitetsprinsipp strafferett Grl. § 96 (1), EMK art. 7.1 mot: tilgjengelighet for «forbruker» (eller tiltalte) mot: uten videre klart at lovgiver godkjent viktige tolknings- anvisninger gitt av lovutvalget i NOU ? nyansering ved harmonisering – hvor i forarbeidene utsagn står: - avgiver lovkomite, fagdepartement, stortingskomite, -representant (i Stortingets organer), saksordfører Eks. Rt. 1990.1008 (1010-11) - Lov.avd.utt. om bruk av trafikkfotografi som bevis i St.meld.

4. Metode ved slutning/tolkning nyansering ut fra hva utsagnet inneholder: formål med bestemmelsen – betydelig tolkingsmonn hvordan den skal forstås/tolkes – klarere ramme (?) Klar tale: Rt. 2011.964 Gjensidige - (41): «ikke realitetsendring» - aml. § 15-13a Vanligst i HR: ikke klinkende klare utsagn Rt. 2007.1274 Mobiltelefondommen motstridende slutninger/argumenter- HR kan dele seg, foreta ulike slutninger Rt. 1988.276 Røstad (plenum) – taushet om fall i pengeverdi Rt. 1978.1430 Sira-Kvina Rt. 2004.675 Agurk/Bambuspinne

5. vekt/gjennomslagskraft i praksis mot ordlyd i straffebestemmelser – legalitetsprinsippet - Grl. § 96 (1), EMK art. 7 nr. 1 domsrekke: Rt. 2009.780 Derivat I, Rt. 2010-481 Derivat II, Rt. 2012.313 Hvitvasking, Rt. 2011-469 Tidl. Samboer, se Rt. 2014.238 Hønsehauk II (15-18) ellers: generelt utgangspunkt ? klar uttalelse ? uttalelse der «lovgiver» allerede avveid ifht. andre rettskildefaktorer ? lovens ordlyd vs. forarbeider Rt. 1961.212 Tanntekniker, Rt. 1997.285, Rt. 1970.417 ordlyd vs. forarbeider vs. reelle hensyn Eckhoff: «ofte en tredje faktor» - reelle hensyn vanskelig å finne dette klart dokumentert i dommene i lærebok

6. Særskilt om forarbeider til EØS-regler «..hva slags rolle forarbeidene får når lovsaken gjelder implementering av folkerettslige forpliktelser, jf. EØS-retten..» forarbeider beskjeden betydning tolking sekundær-lovgivning EU-organer/land tradisjon med mindre vekt på forarbeider «lov» er forhandlet frem av stort antall stater Arnesen/Stenvik pkt. 2.2.3 s. 33: «… viss forarbeidsbruk ved tolkning av sekundærlovgivning» jf. også H. P. Graver i LOR 1998 s. 579. se s. 593/94