Per Richard Johansen, Strategikonferanse Sør-Trøndelag, 29. januar Kommunesektoren og den økonomiske situasjonen – herunder ”tiltakspakka” Per Richard Johansen, Strategikonferanse Sør-Trøndelag, 29. januar

Disposisjon Den økonomiske situasjonen og utsiktene for Norge Kommuneøkonomien – KS’ budsjettundersøkelse Kommunesektoren og tiltakspakka

Utsiktene for internasjonal og norsk økonomi kraftig nedjustert utover høsten Veksten nedjustert med 2 – 2½ prosentpoeng, rund baut Anslagene i august var på linje med forutsetningene i Nasjonalbudsjettet for 2009 Anslagene i desember var på linje med SSBs anslag fra desember Regjeringen er nå enda mer pessimistiske for internasjonal økonomi, men tror på null-vekst for norsk økonomi

Finanskrisa får nå skylda for det meste ... NRK, 5. januar: Finanskrise gir fliskrise Gjør det utrivelig å være hest i Norge. Den lave aktiviteten i byggebransjen gjør at det er svært vanskelig å få tak i nok sagflis til stallene.

... men nedgangen skyldes like mye for høy gjeldsvekst i tidligere år Konjunkturavviket hvordan BNP for Fastlands-Norge avviker fra sin langsiktige trend 10-års konjunktursykler Viktigste konjunkturdrivere i siste konjunkturoppgang internasjonal vekst oljeinvesteringer renter finanspolitikk Både oppgangen på 80-tallet og oppgangen nå ble i stor grad drevet av økt låne-opptak i husholdningene

Fallende realrenter har både gitt ønske om økt risiko for investorer og økt gjeld Realrentene har falt med 4 prosentpoeng siste 25 år lange: statsobligasjoner korte: pengemarked For investorer har gitt jakt etter økt avkastning, dvs vilje til økt risiko økt etterspørsel etter risikopapirer har gitt prisoppgang og svært god avkastning For husholdningene lav rente har stimulert til økt gjeld og pengebruk To gjensidig selvfor-sterkende mekanismer

Finanskrisa rammer kommunene – finansielle aktiva har falt i verdi Kommunesektoren i 2008 aksjer og aksjefond for ca 50 mrd kroner SSB indikerer verdifall på minst 7 mrd Kun verdifall i de finansielt plasserte aksjene (omløpsmidler) må regnskapsføres KS anslår at disse aksjene har hatt et papirtap på 2 - 2 ½ mrd kr kommunene hadde forventet positiv avkastning tapet gir svakere netto driftsresultat i 2008 vil påvirke tjenestetilbudet negativt i 2009 Økte pensjonspremier – og kostnader En del av tapene har kommunene sikret seg mot gjennom bufferfond, men nedskrivningene per 31/12 må føres som utgift i regnskapet for 2008, selv om tapene ikke realiseres. KS mener at kommunene i enkelte tilfeller bør få dekke inn regnskapsmessige underskudd knyttet til store urealiserte tap på kommunens aksjebeholdning over mer enn fire år, jf Kommunelovens § 48 nr. 4 nytt tredje og fjerde punktum som lyder: KS Omstilling og konkurranse

Finanskrise kan være vanskelig nok – konjunkturnedgang gjør det mye verre Bolig- markedet Finans- Real-økonomien ellers Finanskrisen i USA startet med problemene i bolig-markedet; effekten vil bli langt kraftigere når uroen i finansmarkedet nå sprer seg til realøkonomien Krisen har spredd seg til andre land, først gjennom finans-markedene og deretter gjennom realøkonomiske kanaler

Privat sektor drev konjunkturoppgangen – og rammes nå av nedgangen (I) KS Omstilling og konkurranse

Privat sektor drev konjunkturoppgangen – og rammes nå av nedgangen (II)

Eksporten faller pga markedssvikt – hva om krona styrker seg igjen? Sterk markedsvekst for norsk eksport de siste årene har gitt eksportvekst, trass i stadig økende, relativt kostnadsnivå i Norge Konjunkturtilbakeslaget nå har gått sammen med en kraftig svekkelse av krona Hvis krona styrker seg tilbake til 8 mot euro – eller under, kan situasjonen etter hvert bli særs vanskelig Vanskelig å hjelpe eksport-industrien, bortsett fra ved ”intern devaluering”, men den får hjelp av pakkene i andre land!

Holder oljeinvesteringene seg oppe, tross internasjonal resesjon og oljepris på 50$? Økende oljeinvesteringer har vært stimulert av høye oljepriser betyr normalt mer for norsk økonomi enn bruken av oljeinntekter (forventet nivå på 140 mrd kr i år) bidrar sterkt til å holde veksten i Norge oppe En vedvarende oljepris under 50 dollar kan gi svekket kontantstrøm for oljeselskapene kostnadskutt og etter hvert fallende oljeinvesteringer vil gi store negative vekstimpulser KS Omstilling og konkurranse

Lav rente vil først og fremst hjelpe husholdningene – og privat sektor Lavere renter styrker økonomien til de med høy nto gjeld stimulerer boliginveste-ringer og privat konsum stimulerer næringer som er følsomme for slik etterspørsel bygg- og anleggs-næringen, bredt varehandel og div. privat tjenesteyting

Også mer bruk av oljepenger vil først og fremst hjelpe privat sektor Tiltakspakka 16¾ mrd kr i økte utgifter 3 ¼ mrd kr i skattelette utvidelse av låne-, garanti- og investerings-rammer på i alt 8 mrd kr Hensikt virke raskt på arbeids-markedet, målrettet midlertidige Viktigste utgiftsområder investeringer i og ved-likehold av offentlige bygninger og anlegg Stimulerer bygg- og anleggsnæringen, bredt

Hva koster tiltakspakka oss? Forutsatt at tiltakene ikke fortrenger annen etterspørsel/produksjon dersom alternativet er at de ledige får tilsvarende i trygd: Ingenting! dersom de som kommer i arbeid driver nyttig produksjon: Gevinst! når vi snakker om kostnader må vi alltid tenke på alternativet: Alternativet er at arbeidskraft går ledig Målet må ikke være å holde oss i høykonjunkturen da fortrenges jo en rekke aktiviteter ikke bærekraftig gjeldsøkning, kostnadsvekst

Oppsummering: Konjunkturdriverne framover Internasjonal markedsvekst svært dårlige utsikter, kan ramme eksportindustrien hardt, særlig om krona styrker seg Oljeinvesteringene svakere vekst framover, potensial for klar nedgang om oljeprisen holder seg ”lav”; vil evt få store negative virkninger for oljeleverandørindustrien Rentene lave renter bidrar til økt forbruk og boligkjøp, selv om høy gjeld i utgangspunktet trekker ned; stimulerer byggenæringen og tjenesteytende næringer Finanspolitikken tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser; stimulerer særlig byggenæringen

Kommunesektoren: Overraskende sterk aktivitetsvekst i gjennom 2008

Utgiftsveksten har fortsatt vært sterk – budsjettbalansen har tatt støyten Aktiviteten i kommune-sektoren i 2008 økte mer enn hva KS tidligere har trodd – og anbefalt Ingen realvekst i de frie inntektene de to siste årene Vår beregninger peker nå mot rekordsvakt netto driftsresultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) Realvekst i frie inntekter i 2009 kan gi noe bedre resultat, om utgiftene holdes i sjakk

Budsjettundersøkelsen 2009 - bakgrunn Svake driftsresultater i 2007 og 2008 henger sammen med nedgang i frie inntekter fra 2006 kommunene har hatt et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået Moderat vekst i frie inntekter fra 2008 til 2009 Fortsatt høye demografikostnader og økte pensjonskostnader Sør-Trøndelag 16 kommuner har svart 64 pst svar, i overkant av landsgjennomsnittet (61pst) KS har laget eget faktaark for Sør-Trøndelag

Kommunene prioriterer bedre økonomisk balanse – særlig i Sør-Trøndelag

Kommunene kutter i sentrale velferds-tjenester for å skape balanse

Kommunene kutter i vedlikeholdet for å skape balanse – særlig i Sør-Trøndelag

Kommunene øker på barnevern, men kutter på sosialhjelp – særlig i Sør-Trønd.

Konjunkturnedgangen vil svekke arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten har vært lav, men har økt de siste månedene SSB venter økning på 25.000 i 2009 og ytter-ligere 25.000 i 2010 kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner Et mindre stramt arbeids-marked vil gjøre det lettere for kommune-sektoren å rekruttere og holde på arbeidskraften KS Omstilling og konkurranse

Tiltakspakka: KS ga i høst innspill om hvordan kommunesektoren kan bidra Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen Satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida økt kvalitet på tjenestene mer effektiv realkapital, også mht energibruk Fordeler ved investeringer og vedlikehold som motkonjunkturtiltak sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren aktivitet som det vil være lett å avslutte Svikt i skatteinntektene må kompenseres Også en rekke andre forslag til tiltak KS har vært opptatt av det såkalte "Rikdommens dilemma", at vi vil få vanskeligheter med å finansiere framtidas velferdstjenester pga demografiske og strukturelle forhold (eldrebølge, lav produktivitetsvekst i velferdstjenestene i forhold til virksomheten i privat sektor, etc). Vi må da være varsomme med å bygge opp et velferdstilbud under lavkonjunkturen (lenge før eldrebølgen har begynt å gjøre seg gjeldende), bare fordi vi da har de nødvendige ressursene, som vil gjøre velferdstjenestesystemet enda mindre bærekraftig på lang sikt. Økte investeringer og vedlikehold i sektoren egener seg godt. Mange kommunale bygg er uhensiktsmessige for moderne, effektiv drift. Investeringer i mer effektive bygg, som ikke krever at driftsutgiftene senere økes (utgift til utgifts ervervelse!), men som kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida (og evt med høyere kvalitet), bør med fordel kunne foretas i en lavkonjunktursituasjon, der det er ledige ressurser i økonomien. Det samme gjelder for vedlikehold som forlenger byggenes levetid og opprettholder kvaliteten på tjenestene bygget leverer. Fordelen ved å inkludere investeringer og vedlikehold som et motkonjunkturtiltak er flere: - Det er i byggesektoren nedgangen framover antakelig kommer sterkest. - Ved å lage en motkonjunkturpakke for økt vedlikehold og investeringer i mer effektiv realkapital, vil en sikre at midlene går til disse tiltakene. - Dette er aktivitet som det vil være lett å avslutte dersom norsk økonomi igjen kommer i en så sterk vekst at aktiviteten må begrenses. KS Omstilling og konkurranse

Regjeringens tiltakspakke Mill. kr. Gjennom kommunesektoren 6 400 Energieffektivisering (Enova) 1 200 Øvrige miljøtiltak 500 Jernbane 1 300 Vei og kyst 2 500 Øvrige bygg 2 800 Kompetanse, omstilling, nyskapning 900 Arbeidsmarked mm Skattelette næringslivet, spes, smb 3 200 Totalt 20 000

Tiltakspakka og kommuneopplegget

Kommuneopplegget - skatt Skattesvikt på 2 mrd kroner i forhold til NB2009 sysselsettingsveksten nedjustert fra 0,4 til -1 pst lønnsveksten nedjustert fra 5 til 4¼ pst skattesvikt pga fallet i aksjer mv i 2008 0,8 mrd kr i lavere kostnader enn anslått i NB2009 lønnsvekst for kommunesektoren nedjustert fra 5 til 4,7 pst deflatoren nedjustert med 0,4 pst. til 4,1 pst regner kostnadsbesparelsen kun av frie inntekter Nettovirkning 1,2 mrd kr 1,01 mrd kr til kommunene 0,19 mrd kr til fylkeskommunene fordeles etter kostnadsnøkkel i Inntektssystemet

Kommuneopplegget - vedlikehold 4 mrd kr i et engangstilskudd til vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringer 3,2 mrd kr til kommunene 0,8 mrd. kr. til fylkeskommunene fordelt etter innbyggertall pr 1.7.2008 Prosjekter kan omfatte vedlikehold og rehabilitering som settes i gang i 2009 også mindre investeringer som kan ferdigstilles i 2009 skal komme i tillegg til allerede budsjetterte prosjekter Samlet rapportering i etterkant ubenyttede midler for iverksatte, men ikke fullførte tiltak i 2009 settes på bundne fond øvrige ubenyttede midler må tilbakebetales

Kommuneopplegget – rentekompen-sasjon og investeringstilskudd Investeringsrammen for skolebygg og svømmeanlegg økes med 1 mrd kr – fra 2 til 3 mrd kr Investeringsrammen for kirkebygg økes med 0,4 mrd. kr. fra 0,8 til 1,2 mrd kr Økt tilsagnsramme for investeringstilskudd i omsorgs-boliger og sykehjem med 1500 enheter, fra 1000 til 2500

Kommuneopplegget – frie inntekter ut over svikt i skatteinntektene 1,2 mrd kr i frie inntekter - 0,96 mrd kr til kommunene - 0,24 mrd kr til fylkeskommunene Fordeles gjennom som rammeoverføring etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet 0,8 mrd kr i økt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester Sier ikke noe om økningen er varig eller midlertidig, men argumenterer med behovet for styrket finansiell stilling og økte investeringer som del av pakka

Kommuneopplegget – andre tiltak Lærlingetilskudd 185 mill kr via fylkeskommunenes rammetilskudd gir kr 4 800 ekstra pr kontrakt Ny tilskuddsordning for digital fornying på 60 mill kr, men forutsetter 80 pst. egenfinansiering Utvidelse av ”Ny sjanse” for innvandrere – 15 mill kr Økt låneramme i Husbanken med 2 mrd kr, startlån har høyeste prioritet Økt ramme for boligtilskudd til utleieboliger med 250 mill kr (kan gi om lag 1500 nye utleieboliger)

Til debatt: Bør KS arbeide for at en større andel av kommunesektorens inntekter kommer i form av frie inntekter eller er det viktigst med mer inntekter selv om de er øremerket fra statens side? Bør KS arbeide for at kommunesektoren får større frihet til å selv å fastsette nivå på og utforming av brukerbetalingsordninger? Den økonomiske nedgangsperioden ser ut til å kunne bli ganske markant og det kan i denne forbindelse være aktuelt med tiltak i kommunesektoren for å motvirke konjunkturfallet. En satsing på kommunesektoren vil i tillegg til positive virkninger i sektoren selv også bidra til etterspørselen i andre deler av samfunnet, blant annet ved at rundt en tredjedel av kommunesektorens inntekter benyttes til å kjøpe tjenester og varer fra privat sektor. Det å bevare politisk handlingsrom for lokale løsninger og prioriteringer er også tett knyttet til utformingen av de økonomiske virkemidlene fra statens side. KS Omstilling og konkurranse