1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO
Advertisements

Norge og EU i internasjonalt miljøsamarbeid
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Å være eller å drite i været
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Klima og fallskjermhopping
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Bærekraftig utvikling
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 1Rogaland II7/5/2014 Kilde: Aftenposten.no/reise.
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
BERGEN NOVEMBER 2008 SIDE 1/21 Senter for Byøkologi © 2008 Asylmottak som nærmiljø Bente Beckstrøm Fuglseth Kari Anne K. Drangsland.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
Demografisk utvikling generelt
Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge?
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Internasjonalisering Rapport fra et høgskoleperspektiv ved Jørn Wroldsen, rektor HiG.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 14. februar 2008.
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
GLAVA TOUR OF NORWAY Drammen Rittets status: Glava Tour of Norway har fått oppgradert status og vil i 2012 være et kategori 2.1 UCI.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Framtida er internasjonal Tora Aasland statsråd for forskning og høyere utdanning Oslo, 8. mars 2012.
Hvor god blir klimaavtalen i København? Bård Lahn klimarådgiver
14 Samarbeid over grenser
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
EUs kvotehandelsystem - kan det kutte utslippene Ved Anders Haug Larsen Klimarådgiver i Norges Naturvernforbund.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
1.Øving – Miljø og Design
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
Innledning til debatt etter framsyning av filmen ”An Inconvenient Truth” under Internasjonal veke i Sogndal. Sogndal Kulturhus, 27. september 2007 Kvifor.
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
Norsk akvarieforbunds oppdrettskampanje gjennom 25 år - en presentasjon av NAF oppdrettskampanjen gjennom 25 år, og resultater fra 2007.
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
Fridtjof Nansens Institutt Arild Moe Russland som veto-makt for Kyotoprotokollen: Internasjonale rammer og internt interessespill Samstemt-seminar.
FN-SAMBANDET Eva Gran, Internasjonal uke i Bodø 2008.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
Norge – lite land stort hav Av Henrik Thune, NUPI.
MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN
Langtidsserie utarbeidet av Landbruksdirektoratet Alta
CO 2 Capture Project - CCP Resultater, metoder og mål Presentasjon på Den tredje Nasjonale Konferansen om Klimaforskning Oslo 30. mars 2001 Av Lars Ingolf.
Arkivnr-1 CDM, klima og utvikling: Forskning for Norge - Behov for norsk forskning Nasjonal konferanse om klimaforskning, 30. mars 2001 Haakon.
SØR-HELGELAND REGIONRÅD
Norsk mal: Startside For engelsk mal Under HjEMfanen, klikk på oppsett, deretter ønsket side under KD engelsk mal Strategier for høyere utdannings- og.
1 Regjeringens Europapolitiske forum Reformer i EUs regionalpolitikk Statssekretær Anders Eira.
Presentasjon 2008 Livskraftige kommuner – modell for samarbeid med andre land Gunnbjørg Nåvik Møte i KS’ internasjonalt nettverk september 2009.
Planleggingens utfordringer
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
Fridtjof Nansens Institutt Den grønne utviklingsmekanismen og forskningsutfordringer Kristian Tangen.
Velkommen til klimatoppmøte!
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Utdanning.
Polarisering og ‘Fart Tax’: Kvotehandel i Australia og New Zealand
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Internasjonal kontekst og sub-nasjonale initiativ
Industriens prosessforbedringer til nå – hvordan går vi videre
Hva kan vi forvente av en ny Regjering
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Utskrift av presentasjonen:

1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.

2 Klimaproblemet: Politiske utfordringer –Hvor står vi i dag? –Det internasjonale klimaregimet –Veier videre?

3 1. Hvor står vi i dag? Kyoto protokollen: –Ubetydelig utslippsreduksjon –Omfatter land som vil stå for en stadig mindre andel av globale utslipp –Hovedutfordring nå: Utvide samarbeidet.

4 Utslipp av klimagasser i 2000 og 2050: ”Kyoto-blokka” sin andel av globale utslipp blir nesten halvert 28 % 16 %

5 Nasjonale utslipp for utvalgte nøkkelaktører,

6 Karbonintensitet i energibruk for utvalgte nøkkelaktører,

7 2. Det internasjonale klimaregimet

8 Klimakonvensjonen (1992/1994): Rammekonvensjon uten forpliktelser Målsetting: Å forhindre ”farlig menneskeskapt forstyrrelse av klimasystemet” (art.2) Diverse rapporteringsforpliktelser USA var et av de første landene til å ratifisere avtalen.

9 Kyotoprotokollen (1997/2005): Utslippsreduksjon med full deltakelse: 5,2% i perioden U-land ikke pålagt forpliktende utslippskontroll. USA trakk seg fra samarbeidet i Forhandlinger om videreføring av avtalen så vidt startet.

10 Implementeringsmekanismene: Felles gjennomføring (art.6) Grønn utviklingsmekanisme (CDM) (art. 12) Kvotehandel (art. 17).

11 3. Veier videre? Kyotoavtalen et ”lite skritt i riktig retning” eller blindvei? –USAs posisjon –Store u-lands posisjon Finnes det alternativer? Er FN den rette arenaen?

12 Sentrale elementer i USAs posisjon: Byrd-Hagel resolusjonen fra juli 1997: En avtale som skader amerikansk økonomi er uakseptabel; En avtale som ikke inkluderer utslippsbegrensninger for u-land er uakseptabel fordi: –Redusert effektivitet og dermed miljøgevinst av å delta; –Medfører skjevheter i internasjonale konkurranse- forhold.

13 Sentrale elementer i u-lands posisjon: Store variasjoner i gruppen av u-land. I-land har et historisk ansvar. Rettferdighetsvurderinger: Uakseptable begrensninger på u-lands rett til økonomisk utvikling. Evt avtalespesifikke fordeler som for eksempel teknologiutvikling og -overføringer Evt kompensasjonsordninger.

14 Finnes det alternativer? Klimapolitikk på statlig nivå i USA som utgangspunkt for et bredere internasjonalt samarbeid? ”Stillehavspakten”: USA, Australia, India, Kina, Sør-Korea, Japan. Bilateralt samarbeid: EU/Kina, EU/India. ”Dialogforum” under klimakonvensjonen.

15 FN riktig arena? Incentivproblem, ikke nødvendigvis ”arena-problem”, men Relativt få land er ansvarlig for stor andel av globale utslipp: –20 største utslippsaktører ansvarlig for rundt 80% av utslippene –De 8 største utslippsaktørene ansvarlige for rundt 53% av utslippene

16 Kilder til mer informasjon CICEROs hjemmesider: –Klima-ABC –Klimaleksikonet ESPERE (inkl. arbeidsoppgaver for elever i vg skole) Undervisningsprogram om klima som kan finnes på Målgruppe er vg skole, men brukes også i grunnskolen. Aftenpostens lenkekatalog: ece?service=print ece?service=print