Arne Skauges time - Utsikter for finansiell stabilitet Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 2007 Oslo, 18. september 2007

Den økonomiske situasjon i Norge september 2007 – Hovedpunkter  Konjunkturoppgangen i Norge kjennetegnes ved at den økonomiske vekst i Fastlands-Norge har blitt langt kraftigere enn hva en opprinnelig trodde kan bli et år med en økonomiske vekst opp imot 5 % eller omtrent like sterk som i toppårene 1984 og Norsk økonomi kan være inne i en av de lengste høykonjunkturer på mange år. Kapasitetsskranker i norsk økonomi kan imidlertid bremse veksten de neste årene. Selv med økt arbeidsinnvandring, er det en klar mangel på arbeidskraft.  Lønnsveksten i Norge skyter fart og det tegn til økt inflasjon som fortsatt er klart lavere enn målet på 2,5 %. Svingende høy oljepris – nå høyere enn forutsatt i revidert nasjonalbudsjettet for  Svakere konjunkturer i USA kan dempe den høye veksten i verdensøkonomien de nærmeste årene. Den sterke fremgangen i de fremvoksende økonomier fortsetter. Ifølge IMF kan imidlertid veksten i verdensøkonomien i 2008 bli like sterk som i  Den historisk høye kredittveksten i Norge kan ha passert toppen og være sakte på vei nedover igjen. Den sterke veksten i bankenes utlån til boligformål er avtagende. Nedgangstegnene er imidlertid svake. Bilsalget går mot nye høyder og nærmer seg forrige topp i 1997/1998.  Avtagende, men fortsatt sterk vekst i husholdningenes realdisponible realinntekter. Driftsresultater i næringslivet er meget gode, men kan være på vei nedover.  Igangsettingen av boliger, næringsbygg og fritidseiendommer er fortsatt sterk i Norge, men veksten er avtagende. Den høye veksten i boligprisene avtar klart inn i  Rentebilde er fortsatt preget av ringvirkningene fra krisen i subprime-markedet i USA. Forventninger om videre renteoppgang er snudd til forventninger om uendret rente eller rentenedgang. Renteforventningene i Europa går mot uendret rente til langt ut i Norske renter forventes å nå toppen mot slutten av året eller ca. ½ prosentpoeng høyere enn renten i begynnelsen av september i år. Norges Banks rentebane ligger nå klart høyere enn renteforventningene i markedet.  Den norske krone sterkere enn den langsiktige trend blant annet som følge av høy oljepris og rentedifferanse mot utlandet.

Lang periode med høy finansiell stabilitet Stabilitetsfremmende økonomisk politikk -EØS-avtalen -inflasjonsmål -handlingsreglen Bedre styrings-, risiko- og kontrollsystemer i bankene Mer solide banker! Høyere egenkapital i foretakene Mer solide husholdninger – med større buffere Bedre tilsyn

Utvikling i bankenes resultat og tap på utlån * annualisert

Prisutviklingen og inflasjonsmål i Norge % - vis årlig endring

Norges Banks rentekorridor (t/n- og 3 mnd. pengemarkedsrente %)

1) Alle banker med unntak av utenlandske bankers filialer i Norge Kilde: Norges Bank Resultat før tap og nedskrivninger, venstre akse Resultat etter tap og nedskrivninger, venstre akse Kapitaldekning, høyre akse Bankenes kapitaldekning og resultat før skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1) Årstall

Egenkapitalandel og egenkapitalavkastning før skatt for et utvalg selskaper notert på Oslo Børs. 1) Prosent. Kvartalstall. 1. kv. 00 – 1. kv. 07 Egenkapitalandel Egenkapitalavkastning 1) Utvalget inkluderer ikke finansforetak samt Statoil og Hydro Kilder: Foretakenes kvartalsrapporter (konsern) og Norges Bank

De største børsnoterte foretak på Oslo Børs Egenkapitalandel %

Deflatert med husleie Deflatert med byggekostnader Deflatert med disponibel inntekt 1) Deflatert med KPI 1) Disponibel inntekt er fratrukket anslått reinvestert aksjeutbytte i perioden Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, ECON, Finn.no, Eiendomsmeglerforetakenes forening, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Reelle boligpriser. Indekser = 100. Årstall – 2006

Husholdningenes sparing og netto finansinvesteringer i prosent av disponibel inntekt. Korrigert for utbytte. Årstall – 2010 Kilde: Norges Bank

Husholdningenes gjeld i prosent av disponibel inntekt. Årstall – 2006 Kilder: OECD, Sveriges Riksbank, Danmarks Nationalbank, BIS og Norges Bank Danmark Norge Sverige Nederland USA

Gjeldsbelastning og gjeldsbelastning justert for alminnelige levekostnader i husholdningene 1). Årstall – ) Gjeldsbelastning, venstre akse Justert gjeldsbelastning 3), høyre akse 1) Husholdninger med gjeld. Selvstendig næringsdrivende og studenter er utelatt 2) Anslag for 2005 og ) Disponibel inntekt er fratrukket alminnelige levekostnader slik de er beregnet av Statens institutt for forbruksforskning Kilder: Statistisk sentralbyrå, SIFO og Norges Bank

Bankenes situasjon Mer robuste balanser - mer obligasjoner – mindre kortsiktige innskudd Obligasjonsandelen er i sterk vekst -Obligasjoner med fortrinnsrett kan øke andelen ytterligere Om det kommer en krise vil den først vise seg i form av sviktende likviditet – ikke sviktende soliditet, jf. ”sub-prime” krisen i USA Understreker at tillit er et nøkkelord i bankvirksomhet Obligasjonsrapport: (konf. SSJ/KHJ) Forslag:

1) Alle banker og kredittforetak i Norge Kilde: Norges Bank Næringsmarkedet Publikum Personmarkedet Bankene og kredittforetakenes 1) utlånsvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Månedstall. Jan. 00 – apr. 07

Bankenes 1) eiendeler og finansiering. Prosent. 31. mars ) Alle banker i Norge. Datterselskaper og filialer i utlandet av norske banker inngår ikke i statistikkgrunnlaget Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Utenlandske aktiva Egenkapital Verdipapirgjeld Lån til norske foretak Annen gjeld Lån til norske husholdninger Innskudd fra kunder Innskudd fra finansielle foretak Andre norske aktiva

1) Alle banker med unntak av utenlandske datterbanker og utenlandske filialer i Norge Kilde: Norges Bank Norske bankers 1) finansieringskilder. Prosent av brutto utlån. Kvartalstall. 1. kv. 00 – 1. kv. 07 Obligasjoner Sertifikater Innskudd / lån fra finansinstitusjoner Innskudd fra personmarkedet Innskudd fra næringsmarkedet

Norske bankers 1) kortsiktige utenlandsgjeld 2). Prosent av brutto utlån. Kvartalstall. 1. kv. 00 – 1. kv. 07 1) Alle banker med unntak av utenlandske datterbanker og utenlandske filialer i Norge 2) Sertifikatgjeld samt innskudd og lån fra andre finansinstitusjoner 3) DnB NOR Bank (ekskl. filialer i utlandet) og Nordlandsbanken 4) Skillet mellom mellomstore og små banker er satt ved en forvaltningskapital på 10 milliarder kroner ved utgangen av 2006 Kilde: Norges Bank DnB NOR 3) Mellomstore banker 4) Små banker 4)

Utviklingen i norske bankers 1) likviditetsindikator. Prosent. Kvartalstall. 1. kv. 00 – 1. kv. 07 1) Alle banker med unntak av utenlandske datterbanker og utenlandske filialer i Norge 2) DnB NOR Bank (ekskl. filialer i utlandet) og Nordlandsbanken 3) Skillet mellom mellomstore og små banker er satt ved en forvaltningskapital på 10 milliarder kroner ved utgangen av 2006 Kilde: Norges Bank DnB NOR 2) Små banker 3) Mellomstore banker 3)

Bankenes 1) rentemargin og oppdeling i innskudds- og utlånsmargin 2). Prosentenheter. Kvartalstall. 1. kv. 96 – 1. kv. 07 1) Alle banker i Norge 2) Glidende gjennomsnitt over siste fire kvartaler Kilde: Statistisk sentralbyrå Rentemargin Utlånsmargin Innskuddsmargin

Bankenes 1) utlån med pant i bolig 2), fordelt etter utlånsmargin 3). Prosent Utlånsmargin i prosentenheter 1) Alle banker i Norge 2) Rammelån med pant i bolig er ikke med 3) Utlånsmargin er utlånsrente på beholdning av lån fratrukket 3-måneders pengemarkedsrente ved utgangen av kvartalet Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Bankenes 1) samlede inntekter fordelt etter type 2). Prosent. Årstall 1990 – 2006 Netto kursgevinster Netto renteinntekter Prov. fra betalingsform. Annet Andre provisjonsinntekter 1) Alle banker i Norge 2) Før 1996 inngår provisjonsinntekter fra betalingsformidling i ”andre provisjonsinntekter” Kilde: Norges Bank

Bankenes 1) beholdning av brutto misligholdte lån per sektor. Prosent av brutto utlån til sektor. Kvartalstall. 1. kv. 96 – 1. kv. 07 1) Alle banker i Norge Kilde: Norges Bank Husholdninger Publikum Foretak

Rapport fra FNH: – det norske obligasjonsmarkedet En del av det næringspolitiske arbeidet Tiltak for et mer velfungerende kapitalmarked En arbeidsgruppe har utredet og belyst problemene i obligasjonsmarkedet, og fremmer forslag til tiltak

Obligasjonsmarkedets rolle Markedsplass for kreditt, alternativ til bank Finansieringskilde for banker, alternativ til innskudd Markedsplass for standardiserte investeringer i verdipapirer med rente og kredittrisiko Markedsplass for rentedannelsen Referansemarked for derivater

Svakheter ved det norske obligasjonsmarkedet Lite volum Liten likviditet Begrenset statslånsmarked (Staten trenger ikke låne penger) Mangel på lang renterisiko (livselskapene mangler investeringsalternativer)

Betydningen for finansiell stabilitet IMF uttrykker en viss bekymring: Av hensyn til livselskapene og andre hensyn bør man fremme et dypere innenlands kapitalmarked Et mer effektivt obligasjonsmarked vil redusere bedriftenes avhengighet av banksystemet – en fordel for den finansielle stabilitet Obligasjoner med fortrinnsrett vil virke til fordel for den finansielle stabilitet.

Obligasjoner med fortrinnsrett Fra 1. juni 2007 kan spesialiserte kredittforetak utstede obligasjoner med fortrinnsrett Obligasjonseierne får fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av pantelån og offentlige lån Forbedrer banksektorens tilgang til obligasjonsmarkedet Reduserer bankenes avhengighet av kortsiktig finansiering Ønskelig at utstederne benytter den norske markedsplassen

Økt tilbud av lang renterisiko Behov for økt tilbud av lang renterisiko fra staten - Stort og likvid statslånsmarked, en samfunnsmessig verdi - Andre land uten statlig finansieringsbehov gjør det - Staten taper neppe om den låner mer, midlene kan forvaltes samme med Statens pensjonsfond Fremme andre låntakeres interesse for lang rentebinding - Kraftsektoren - Husholdningene (via boliglån i kredittforetakene) - Infrastrukturinvesteringer (broer, veier, etc.)

Gjøkunger Vekst