Pensjonsreformen og forsvaret av velferdsstaten Forsvar AFP-konferansen, Sørmarka 13. sept. 2007 Bjørgulf Claussen, professor i trygdemedisin Hvilke konsekvenser får alderspensjonsreformen? Hva med AFP? Hvordan forsvare folketrygden?

Stortingets prinsipper for alderspensjonsreformen Det skal lønne seg å arbeide ! For de aller fleste: Du får igjen i pensjon det du har betalt inn i premie (”pensjonsformuen”) Unntak: De som tjener ingenting, får en minstepensjon, og de som tjener litt, får litt mer enn minstepensjon I 2010: De som har jobbet minst 40 år, får like mye eller mer pensjon enn i dag Men pensjonene skal ned ved to mekanismer: - mindre pensjonsøkning enn lønnsøkningen - reduserte pensjoner om befolkningen blir eldre Beregnet å spare 20 % fram til 2050 i forhold til dagens regler

Dagens pensjon Dagens system: Forholdet mellom pensjonsgivende inntekt og pensjon for enslig pensjonist med konstant lønnsinntekt i minst 20 år

Regjeringens forslag for 2010 sammenliknet med dagens pensjon Pensjon etter inntekt i 2010 for enslig med minst 43 år opptjening etter forslaget til regjeringen

Regjeringens forslag etter noen år med pris- og aldersjustering ? Pensjon etter inntekt i 2010 for enslig med minst 43 år opptjening etter forslaget til regjeringen

Hvordan spare 20% innen 2050 ? Redusert pensjon for alle ved økt gjennomsnittlig levealder - ca ¾ av innsparingene Mindre økning i pensjon enn lønnsøkningen - ca ¼ av innsparingene Mange vil få mindre enn i dag fordi de ikke har jobbet i 43 år - ingen har beregnet hvor mye

Alderspensjonens prinispper er Et brudd på dagens solidariske folketrygd Basert på forsikringsmetoder Skikkelig guffen for alle som jobber mindre enn 40 år Ille for dem som går av ved 62 år Gunstig for dem som tjener over 360 000 kr Modifiseres av private pensjonsordninger Modifiseres av AFP (?)

AFP og førtidspensjon I dag: enten AFP (for 60% av oss) eller uførepensjon Stortingets prinsippvedtak - Rett til pensjon fra 62 år - hvis du har tjent nok til minstepensjon - Opptjent pensjonsformue fordeles på forventete antall leveår - AFP og tjenestepensjon kommer evt. i tillegg Betydelig dårligere enn dagens uførepensjon

Noen eksempler på ny førtidspensjon fra folketrygden En må ha tjent minst 267 000 kr i 40 år for å få minstepensjon som 62-åring Inntekt på 310 000 kr i 40 år, gir: - fra 62 år: 131 000 kr - fra 67 år: 189 000 kr - fra 73 år: 250 000 kr ”Det skal lønne seg å velge arbeid!” Kilde: De Facto. AFP eller Altfor Lite Pensjon. Oslo, 2007

Flere eksempler Tone og Kari er kolleger, begge 62 år, arbeidet i 38 år, begge 300 000 kr i gjennomsnitts lønn Tone går av med AFP ved 62 år, Kari jobber til hun er 70 Pensjon i 2010 etter regjeringens forslag: Tone: Kari: Pensjon/lønn 62-70 år 120 000 300 000 AFP-påslag (??) 38 000 - Pensjon+AFP 70-77 år 158 000 262 000 Pensjon etter 77 år 120 000 262 000 Kilde: De Facto. AFP eller Altfor Lite Pensjon. Oslo, 2007.

Folketrygden i historisk perspektiv Hvorfor fikk vi folketrygden i 1967 ? Folketrygden er økonomisk lønnsom ! Angrepene på folketrygden er elitens opprør

Hvorfor fikk vi folketrygden i 1967 ? Syketrygden fra 1907 var en stor suksess De første uføretrygdlovene i 1938 Venstre foreslo folketrygd før valget i 1963, de andre partiene sluttet seg til Arbeiderbevegelsen var drivkraften hele tiden

Stadig motstand mot folketrygden Ap-regjeringen satte i gang en kampanje mot folketrygden og sykehusutgiftene i 1972-73 Små reduksjoner siden 1991 80% sier seg fornøyd med folketrygden i galluper Det har gått overraskende bra økonomisk: Folketrygdens andel av BNP År Prognose 1964 Faktisk utvikling 1970 4,1% 5,4% 1980 6,0% 7,8% 1990 7,7% 8,9% Kilde: Aksel Hatland. Trygd som fortjent? Oslo, 1991

Folketrygden er økonomisk lønnsom ! Hvorfor går økonomien så bra i de nordiske landene? * Skikkelige tariffoppgjør * Folketrygden

Andel av befolkningen i arbeid 15-64 år 55-64 år -------------------------- ---------- 1960 1970 2000 2000 Kvinner Sverige 50 59 75 66 Danmark 44 58 76 48 Norge 36 39 76 62 Tyskland 49 48 64 34 England 46 51 68 43 USA 43 49 72 52 Menn Sverige 99 89 80 73 Danmark 99 92 84 64 Norge 92 89 85 74 Tyskland 94 93 82 55 England 99 94 83 63 USA 91 85 84 67 Kilde: OECD. Historical statistics. Paris: OECD, 1999 og 2001; OECD. Employment outlook July 2002. Paris: OECD, 2002

Antall barn per kvinne i fruktbar alder 1950-55 1970-75 1990-95 2000 Sverige 2,2 1,9 2,0 1,5 Danmark 2,5 2,0 1,8 1,7 Norge 2,6 2,3 1,9 1,8 Tyskland 2,2 1,6 1,4 1,3 Spania 2,6 2,9 1,3 1,2 USA 2,4 2,2 2,1 2,0 Japan 2,8 2,1 1,5 1,4 Kilde: UN. World population prospects. New York: UN, 2001

Makroøkonomiske mål i noen vestlige land Økonomisk vekst* Overskudd i nærings- 1960-73 1979-89 1989-2000 livet 1974-79# Sverige 4,1 2,1 1,7 - Danmark 4,3 1,8 2,2 17,7 Norge 4,3 2,7 3,2 20,2 Tyskland (vest) 4,3 2,0 1,8 20,0 Japan 9,7 2,3 - - USA 4,0 2,4 3,1 19,3 Kilder: OECD. Historical statistics. OECD: Paris 1999 og 2001 * Gjennomsnittlig årlig vekst i BNP # Overskudd i prosent av nettoverdi brukt i industri, - er uoppgitt

Mikroøkonomiske mål Gj.snitt lønn* Andel fattige# Sverige 121 6,6 Danmark 121 6,5 Norge 123 6,9 Tyskland 113 7,5 Japan 105 11,8 USA 116 17,0 * Timelønn i industrien i 2001. Fra: OECD. Main economic indicators. Paris: OECD, 2003. # Inntekt under 50% av medianinntekten. Fra: UN. Human development report. New York: UN, 2003.

Markedsliberalismen: Elitens opprør Markedsliberalisme: Økonomien skal mest mulig styres av markedet og minst mulig av staten Opphav: Adam Smith (England 1723-1790) Friedrich August von Hayek (Wien 1899 - 1992) Milton Friedman (Chicago 1912-2006) Metoder: Mest mulig marked Minst mulig tariffavtaler Minst mulig velferdsstat Resultat: Produksjonen øker knapt i vesten Vanlige lønninger har tendens til å falle De rike blir rikere Finansinntektene blir høyere

Konklusjon: Vær obs på det som ikke er bestemt enda! AFP viktigst nå !! Pensjonspremie bør betales av hele inntekten, ikke premietak Hvordan går det med uførepensjonen?