Vegdekker Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen 29. mai 2007 Oslo 7. juni 2007 Hamar Foreleser: Geir Berntsen, Seksjon veg- og geoteknkk

Hensikt med vegdekke Bære påført last og fordele den til underliggende lag Bedre kjørekomfort og fremkommelighet Drenerende (sammen med geometri forhindre at vann trenger ned i vegkonstruksjonen)

Dekkekategorier Bundne Fleksible dekker (asfalt) Stive dekker (betong) Rv: 99,4 %, Fv: 79,0 % Stive dekker (betong) Rv: 0,4 % (104,5 km), Fv: 0,1 (13,9 km) Ubundne grusdekker Rv: 0,2 % (45,7 km), Fv: 20,9

Tverrsnitt av prosesjonsgate i Babylon år 600 f.Kr.

Historikk i moderne tid Oppdaget asfaltsjø på Trinidad 1595 Forsøk med bergbitumen i Sveits på 1700-tallet Første moderne dekke lagt i Paris i 1852 (patentert an belgieren Edmund J. DeSmedt) Første dekke i 1870 i USA i New Jersey Første norske dekke lagt i 1914 mellom Nestun og Bergen. Overflatebeh. med tjære som bindemiddel.

Steinmaterialer

Flisighetsindeks Bestemmelse av kornform ut fra siktig av materialet på kvaderatsikt og splatesikt

Los Angeles-verdi 11 stålkuler med diameter 45-49 mm og en samlet vekt mellom 4.69 og 4.86 kg prøven skal være på 5 kg i fraksjonen 10-14 mm utsettes for 500 omdreininger hastigheten på trommelen er 31-33 omdreininger pr. minutt. LA-verdi bestemmes ut fra materiale som er knust til størrelse mindre enn 1.6 mm.

Kulemølle

Knusningsgrad Bestemmes av fraksjonen 4-63 mm Partiklene sorteres etter følgende: Helt knust partikkel Knust partikkel Rundet partikkel Helt rundet partikkel Knusningsgraden angis med Cxx/yy xx – minimum andel helt knuste og knuste partikler yy – maksimum andel helt rundede korn

Poleringsmotstand PSV – Polished Stone Value en mekanisk testmetode som benyttes for å registrere poleringsmotstanden for steinmaterialer viktig faktor for bestemmelse av friksjonsegenskaper til vegdekket Ikke vært noe problem i Norge pga. piggdekkslitasje, men nå går piggdekkbruken ned. (Viktig i andre land i Europa)

Bestemmelse av Polished Stone Value

Veiledende verdier for polerings-motstand (PSV) Jo høyere tallverdi for PSV, desto bedre poleringsmotstand og bedre friksjon.

Forenklet oversikt over krav til flisighetsindeks (FI), Los Angeles-verdi (LA) og mølleverdi (AN) for tilslag til dekker og bærelag. For noen massetyper er kravene strengere enn vist i tabellen.

Knustandel og poleringsmotstand

Bitumen

Bindemidler Bitumen Mykbitumen Bitumenemulsjon Skumbitumen Bitumenløsning Polymermodifisert bitumen (og emulsjon)

Sammensetning av råolje

Penetrasjon Temperatur: 25 °C

Viskositet Kapillarviskosimeter Temperatur 60, 90 eller 135 °C Standard tjære- viskosimeter

Flammepunktbestemmelse Flammepunkt er definert som den laveste temp-eraturen en brenn-bar væske har, når dampen fra væsken antennes av en åpen flamme.

Mykningspunkt Uttrykk for hvor høy temperatur bitumenet tåler før den begynner å sige.

Thin Film Oven Test Simulerer høy temperatur under blandeprosessen simuleres Bitumenfilm med tykkelse 3.2 mm varmes opp til 163 C i 5 timer (120 C for mykbitumen) Flyktige bestanddeler vil fordampe og en del av hydrokarbonene vil oksydere Erstattes av RTFOT

Bruddpunkt etter Fraass Duktilitet

Krav til bitumen

Krav til mykbitumen

Benevning: BE +prosentandel bitumen + brytningshastighet (S, M, R) + typen bindemiddel. Eksempel: BE70M-70/100

Skumbitumen Fremstilles ved at varm bitumen eller harde mykbitumener (180-190 C) tilsettes 1-4 % vann. Ved fordamping øker 1 l vann sitt volum til 1725 l ved normale trykkforhold, og ved temperatur 180-190 C skjer dette nesten momentant slik at en voldsom skumdannelse oppstår. Skummingen gir bindemiddelet lav viskositet, stort volum og stor overflate på bindemiddelet. Bindemiddelet får en kortvarig volumøkning på 15-20 ganger.

Bitumenløsning Bitumen blandet med lavaromatisk destillat (fluks) Av miljøhensyn bør bindemidler uten løsemiddel velges hvis de ellers er teknisk likeverdige. Benevnes BL + tall som gir viskositet ved 60 C + R for raskherdende eller M for middels raskherdende

Tilsettingsstoffer (1) Polymerer Stoffer med store molekyler Danner nettverk som hindrer at bindemidlet evne til å ”flyte” ut Økt stabilitet og stivhet for bindemiddelet; forhindrer deformasjoner

Polymerer Elastomerer Termoplast Termoplastiske elastomerer Gummi i pulverform eller latex. Termoplast Polyetylen (PE), polypropylen (PP), Etylen-acetat (EVA), etylen-metaktylat (EMA) Termoplastiske elastomerer Kombinerer egenskapene til gummi og termoplast. Smeltbare og elastiske. Styren-butadien-gummi (SBR), styren-butadien-styren (SBS), styren-isopren-styren (SIS), styren-butyl-akrylat (EBA)

Tilsetningsstoffer (2) Vedheftningsstoffer amin, fettsyrer, hydratkalk og sement

Tilsettingsstoffer (3) Naturasfalt Voks Fiber Fillerstoff Plast/gummi