Omstilling og arbeidsorganisering Seminar i NKF september 2001 Leikny Øgrim

Omstilling med IT Hva skjer? –Arbeidsplasser som er: fleksible, mobile, globale, varierte, effektive –Arbeidskraft som er: mobil, fleksibel, kreativ, kompetent, produktiv, effektiv, positiv, samarbeidende, omstillingsdyktig Kort sagt: færre folk gjør mer på kortere tid Hvordan? ….. og hvorfor? Litt om fjernarbeid Litt om plager ved bruk av datamaskin Litt om rettigheter Personvern

Omstilling = effektivitet og produktivitet = tjene eller spare penger = få færre til å gjøre mer

Omstilling for virksomheten Fleksibilitet, mobilitet, globalisering Outsourcing: legge ut deler av virksomheten på anbud Spin-off: skille ut deler av virksomheten som egne selskaper Slå sammen oppgaver og jobber = Kombinere og integrere jobber = Færre gjør mer Teamarbeid Mer kompetansekrevende jobber Omgjøring av ansatte til freelancere Telefonbasert kundestøtte er en voksende bransje. Sportsmetaforer brukt til å beskrive omstilling: ”vinnerkultur”, ”jobb smartere, ikke hardere”, ”jobbe på lag”. Gøy med omstillling, ansvar.

Omstilling for arbeidskrafta Fleksibilitet, mobilitet, globalisering Regn med å bytte jobb 5-6 ganger. Gullklokke = feigt Midlertidighet Usikkerhet, deltid og freelance - ”just in time” Krav om mer kompetanse, til samme lønn Teamarbeid: ansvar, kreativitet, fleksibilitet Mangel på ufaglærte start-jobber Kompetanse-faktorer: –individuelle –jobbrelaterte –maktrelaterte.

Hva kan: forenkle arbeidet, erstatte rutinearbeid, åpne for nye og interessante oppgaver for menneskeheten lagring, bearbeiding og gjenfinning av info kommunikasjon regnskap, tekst, bilde, lyd

Det personlige er politisk ! Omstilling er privat og personlig! Lønn er ikke privat og personlig! Arbeidsmiljø er ikke privat og personlig!

Kjønnsmessing arbeidsdeling Kvinner i Norden jobber mer enn i resten av Europa, men Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder Midlertidighet og deltid Kvinnejobber gir kvinnelønn Der kvinner går inn går lønna ned

Fjernarbeid og

fjernarbeid

Hva skaper plager ved en terminal-arbeidsplass? Støy Støv Elektrostatisk stråling Elektromagnetisk stråling Sittestilling

Utslett/kløe i huden og svie i øynene Ligner allergiske reaksjoner Ingen klar sammenheng mellom elektriske felt og hudplager Ikke mulig å påvise økt risiko for abort eller misdannelse hos fostre Ingen grunn til mistanke om økt risiko for kreft Andre forhold (stress, ugunstige arbeidsforhold,dårlig inneklima, mangelfullt renhold) Skjermfilter kan redusere plagene

Belastningsskader/slitasje Statisk belastning på nakke-,skulder- og underarms-muskulatur og håndledd Årsak: stillesittende arbeid over tid og uhensiktsmessig arbeidsstilling Utstyret må tilpasses den enkelte arbeidstaker og arbeidsoppgave. Hensiktsmessige hjelpemidler må stilles til disposisjon

Lov og avtaleverk Informasjon Opplæring Medvirkning

Personopplysningsloven Vedtatt mars 2000, gjeldende fra Erstatter Personregisterloven fra 1978 Formålet:” beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket.”

Konsesjonsplikt Konsesjonsplikten erstattes av meldeplikt. Behandling av sensitive opplysninger er konsesjonspliktig. Ikke-sensitive opplysninger kan gjøres konsesjonspliktig, under visse betingelser. Telesektoren, forsikringsbransjen og banker og finansinstitusjoner er konsesjonspliktige

Samtykke - det er ikke lov å behandle persondata uten aktivt samtykke. Informasjonsplikt - registereier skal informere registrerte. Innsynsrett - for registrerte. Sletting og retting - av feilaktig eller belastende informasjon. Erstatning - etter skade pga feilaktig informasjon

Sensitive personopplysninger kan ikke behandles uten at: Den registrerte har gitt aktivt samtykke Det lovbestemt Medisinske, historiske, statistiske eller vitenskapelige årsaker Viktige samfunnsinteresser bestemt av Datatilsynet

Sensitive opplysninger Rasemessige eller etnisk bakgrunn,eller politisk,filosofisk eller religiøs oppfatning at en person har vært mistenkt,siktet,tiltalt eller dømt for en straffbar handling helseforhold seksuelle forhold medlemskap i fagforeninger

Informasjonsplikt (§ 19-22) Den behandlingsansvarlige har plikt til å gi den registrerte melding om: navn og adresse på registeret formålet med behandlingen evt. hvor opplysningene er hentet fra

Statlige organer Datatilsynet -føre offentlig fortegnelse over alle behandlinger som er meldt eller som har konsesjon -behandle konsesjoner og vurdere pålegg -informasjon og rådgivning Personvernnemda -avgjør klager over datatilsynets avgjørelser Nettnemda - løse problemer som kan oppstå ved regelbrudd på Internett.

(Hverdags) eksempler: -Sentralt samtaleregister i Telenor. -Kjøperabatt-kort, ”elektroniske spor" - Salg av person/medlemsregistre. -Drosjer (og fanger) har GPS eller lignende. - Påslått mobiltelefon gir nøyaktige ”spor”. -Spionsatelitter - <10 cm oppløsning. -Telefonavlytting – dels automatisert. -Helsedata (DNA-profil) til forsikringsselskapet? -Videokameraer overalt. -Kombinering av registre.

De kjenner deg bedre enn du tror! Hver gang du går ut på nettet legger du spor etter deg. Brukerprofiler kan lages. Hver gang du går ut på nettet blir du registrert uten å vite av hvem. Hver gang du sender e-post kan innholdet fanges opp av din e-post-leverandør og andre aktører.