Fakultet for Teknologi, Grimstad

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Om nettilknytning og nettariffering
Advertisements

Dimensjonering ved kortslutning
Velkommen Innledning - Stig.
Hva er tørrisblåsing? En revolusjonerende blåsemetode, som benytter små, kompakte tørrispellets som blåsemiddel Erstatter andre tradisjonelle blåsemetoder,
Fordeling av elektrisk kraft
Adgangskontroll.
PowerPoint nr 2 Av Karina Schjølberg
Gruppe: Energi og miljøvennlig teknologi Ordstyrer: Ole Kr. Førrisdal Referent: Kamil Dursun.
Forelesning nr.6 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 5 og INF
Jørn Heggset SINTEF Energi AS
Optimal drift av fjernvarmesystem Optimal utnyttelse av rimeligste energikilde. Kjelvelgersystemer og samkjøring av flere varmesentraler Anders Meeg.
Overspenninger og Isolasjonskoordinering
Elektriske Anlegg og Høgspenningsteknikk Oppsummering
Introduksjon til NetBAS
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 1 til INF
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer INF
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)
Kurs 7 - Trefase s.42.
Strøm / Resistans / EMS.
Kondensator.
Strømkrets.
Felteksperiment - OU. Eksperiment Test av en teori, dvs. test av noe som foreligger forut for eksperimentet. Eksperimentet blir dermed styrt av teorien.
Høgskolen i Agder Grimstad ENE 202 – våren 2006
Elektriske Anlegg og Høgspenningsteknikk Innleveringsoppgave
Systemstabilitet Innledning
Øvelser Overspenninger og isolasjonskoordinering
Systemstabilitet Spenningsstabilitet
Overspenninger Diverse
Fordeling av elektrisk kraft
Overspenninger Isolasjonskoordinering
Sjekklister Utvidelse av FDV/aktivitetssystemet Enkel visuell kontroll
Eksempel på Lav-pass filter (analog signalbehandling)
TEKO - bransjen IT som strategisk virkemiddel
NTNU 19/ Egil Olsen, Naturfagsenteret
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og INF
Vekselstrøm - spenning
Vekselstrøm - spenning
Fornybar energi, komparative fortrinn for Sogn og Fjordane.
Magnetronen Viktig komponent i radar og mikrobølgjeovn Enkel modell for virkemåten til magnetronen Går ikkje inn på detaljert forklaring av vekselverknaden.
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Det betyr at signalet opplever en kondensator som er (1+A) ganger større enn den fysiske kondensatoren som ligger mellom utgang og inngang – Millerkapasiteten.
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
1 Snart kommer vinteren - har vi nok kraft i Midt-Norge på kort sikt? 22. september 2006 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett SF.
Markedet i fremtidens kraftsystem Nasjonalt kraftsystemmøte, Gardermoen, 31. august 2016 Kristin L. Munthe, Direktør Markeds- og driftsutvikling.
Stø kurs mot 2020 med justeringer for HMS, nye behov og nye løsninger Håkon Borgen, konserndirektør Teknologi og utvikling.
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer.
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer RC-kretser.
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser.
Stormen Dagmar – erfaringer og fremtidige tiltak Faggruppemøte REN , Rolf E. Grundt.
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester.
Elektrisitet.
AirTies Air 4920 boligpakke
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Miller-effekt (John H. Miller )
Elektrisitet og magnetisme
Generator og likeretter
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Har vi energi* og effekt nok?
Vestsiden ungdomsskole bygges som plusshus i
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
AirTies Air 4920 boligpakke
Utskrift av presentasjonen:

Fakultet for Teknologi, Grimstad Fasekompensering Høgskolen i Agder Fakultet for Teknologi, Grimstad Våren 2006 Egil Hagen

Parallellkondensatorer Kondensatorbatteriet plasseres i parallell med belastningen Kan også plasseres i knutepunkter i nettet Løfter spenningen Spenningsvariasjonene ved lastendringer blir de samme som uten kompensering

Seriekompensasjon Kondensatorbatteriet plasseres i serie med linjenreaktansen

Oppbygging og kobling av kondensatorbatteri En kondensator er plassert i en stålboks Vanligvis trekantkoblet på lavspentanlegg Stjernekoblet i høgspenningsanlegg Ved stjernekobling kreves 3 ganger så stor kapasitans for å få samme kompensering Mange kondensatorenheter settes sammen for å oppnå ønsket ytelse Anlegget kan reguleres automatisk for innkobling og utkobling av enheter

Dobbel stjernekobling Ved bruk av dobbel stjernekobling kan kondensatorbatteriene vernes med ubalansevern mellom nullpunktene Ubalansevernet kobles til effektbrytere foran kondensatorbatteriene På grunn av kostnadene ønsker vi å bruke så få effektbrytere som mulig

Resonans Det kan ved utkobling av linjens belastning oppstå resonans mellom linjens reaktans og den parallellkoblede kondensatoren Dette kan gi utillatelig høye spenninger over kondensatoren eller gjenværende små belastninger Resonansfrekvensen mellom nettet og kondensatorbatteriet kan regnes ut som: fr = f kv.rot ( Sk / Qc)

Reaktorer i serie For å unngå problemer med overharmonisk resonans kan reaktorer (spoler) kobles i serie med batteriene Reaktorene danner lavpassfilter sammen med kondensatorene Reaktor bør vurderes dersom resonans-frekvensen faller sammen med en av de første overharmoniske

SVC anlegg Static VAr Compensator Tyristorregulert reaktor i parallell med flere trinn med tyristorkoblede parallell kondensatorer Kondensatorene kobles inn og ut i trinn Finjustering gjøres ved å justere tennings tidspunktet til reaktorens tyristorer

Synkronmaskiner Synkronmaskiner er velegnet til å regulere reaktiv effekt Synkrongenerator Synkronmotor Roterende fasekompensator Overmagnetisering av maskinen gir produksjon av reaktiv (kapasitiv) Undermagnetisering av maskinen gir forbruk av reaktiv effekt (induktiv)