Foredrag på Sparebankforeningens årsmøte Statssekretær Geir Axelsen

Finansdepartementet Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning Bedre miljø Større internasjonal solidaritet

Finansdepartementet Vi må videreføre den gode utviklingen i økonomien Veksten er sterk Høye investeringer både i fastlandsbedriftene og i oljevirksomheten Sterk vekst i privat etterspørsel og offentlig forbruk Høy aktivitet i kommunesektoren Trendvekst BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før

Finansdepartementet Aldri har det vært flere i jobb Sysselsetting og arbeidsstyrken personer Sysselsetting Arbeidsstyrke Sysselsettingen har økt med personer det siste året Vekst i sysselsettingen i de fleste næringer Flere har meldt seg på arbeidsmarkedet

Finansdepartementet Ledigheten er lav… Ledigheten har falt med det siste året Nedgang i ledigheten for alle grupper og i alle fylker Vi venter fortsatt nedgang Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken AKU-ledige (3 mnd. glidende gjennomsnitt) Registrert ledige

Finansdepartementet …og kapasitetsutnyttingen er høy 59 pst. av virksomhetene i Norges Banks nettverk sier at de vil ha vansker med å møte en vekst i etterspørselen Mangel på arbeidskraft oppgis som den viktigste hindringen Lite ledige ressurser kan begrense veksten framover Andel som svarer at de har noen eller betydelige problemer med å møte en etterspørselsøkning. Prosent

Finansdepartementet Farene ved for sterk kostnadsvekst Vi må unngå en repetisjon av det som skjedde sist kostnadsveksten ble for sterk Sterk krone, sterk lønnsvekst og økt rente ga store problemer for konkurranseutsatte virksomheter Mange flyttet produksjon ut av landet, og industrisysselsettingen falt kraftig En kraftig økning i renten vil særlig ramme unge i etableringsfasen Fastlands-Norge Industri og bergverk Sysselsatte personer Sesongjustert indeks.2001 = 100

Finansdepartementet

Hovedtall i budsjettet for 2007 Vi legger opp til å bruke 71 mrd. oljekroner Underskuddet tilsvarer om lag 4 pst. av Statens pensjonsfond - Utland Skattenivået tilbake til 2004-nivå som varslet Statsbudsjettets utgifter vokser reelt med 2¾ pst Forventet realavkastning og strukturelt underskudd

Finansdepartementet En ny kurs for skatte- og avgiftspolitikken Akkumulerte provenyvirkninger av årlige skatteendringer Mrd. kroner Bondevik II-regjeringens lettelser: 24 mrd. kroner (+ 7 mrd i forslaget for 2006) Den rød-grønne regjeringen øker skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå, dvs. med om lag 5 mrd. kroner samlet i 2006 og 2007

Finansdepartementet Anslåtte provenyendringer fra 2006 til 2007 i skatte- og avgiftsopplegget. Mrd. kroner PåløptBokført Innstramminger i toppskatten1,21,0 Økte satser i minstefradragene-1,0-0,7 Økt frikortgrense-0,1 Økt formuesskatt0,4 Innstramminger i IPA og livrenter0,5 Økt jordbruksfradrag og andre endringer i næringsbeskatningen-0,2-0,3 Endringer i moms, blant annet økt matmoms0,60,5 Endring i bilavgifter0,0 Miljø- og energiavgifter0,50,4 Sektoravgifter, overprisede gebyrer m.m.-0,3 Andre endringer0,3 Nye skatte- og avgiftsøkninger fra 2006 til 20072,01,8

Finansdepartementet Innstramminger i IPA/livrenter Begrunnelse:  Alle yrkesaktive omfattet av skattefavorisert pensjonssparing gjennom tjenestepensjonslovene  Fordelingsmessig gunstig  Konkurransemessig gunstig Individuell pensjonsavtale (IPA)  Fradragsrett avvikles fra 12. mai 2006  Eksisterende IPA blir fripolise – gamle skatteregler  Nye innskudd – ordinære skatteregler, inkl. formuesskatt  Forsikringsvilkår (f.eks. uførhet) kan videreføres Kollektive livrenter  Nye innskudd skattlegges som lønn. Kun avkastning skattlegges ved utbetaling  Kan opprette fripolise for allerede innbetalte beløp – gamle skatteregler Individuelle livrenter  Unntak for formuesskatt avvikles  Overgangsordning for erstatningsbeløp  Binding av midlene oppheves

Finansdepartementet Finansmarkedsspørsmål Regulering av finansmarkedet skal ivareta effektivitetshensyn, soliditetshensyn og kundehensyn Næring og myndigheter har en felles interesse i at finansmarkedene fungerer godt Aktørene står til ansvar overfor kundene Myndighetene har hovedansvaret for regelverket - næringen er en viktig bidragsyter

Finansdepartementet Finansportal - Nettbasert portal for å bedre informasjonen til sluttbrukerne i finansmarkedet Regjeringen legger stor vekt på forbrukerhensynet Rapport fra nedsatt arbeidsgruppe konkluderer med at det er behov for en ny, uavhengig, internettbasert informasjonskanal rettet mot privatkunder i finansmarkedet Bevilgninger i statsbudsjettet skal gjøre portalen operativ i 2007

Finansdepartementet Sikkerhet ved bruk av nettbank Viktig å finne gode og effektive sikkerhetsløsninger Kredittilsynet vurderer sikkerheten i dag og eventuelle tiltak som kan redusere sannsynligheten for feil Næringen har nedsatt en egen arbeidsgruppe Justisdepartementet vurderer spørsmålet om mulig ansvarsbegrensning for nettbankkunder

Finansdepartementet Nytt kapitaldekningsregelverk (Basel II) Nye lovregler vedtatt i juni 2006 Bygger på nye retningslinjer fra Baselkomitéen og endringer i EU-direktiver Modernisering av det eksisterende rammeverket for beregning av kapitaldekningskrav Kapitalkravet skal samsvare bedre med risikoen Forskrifter vil bli fastsatt i høst

Finansdepartementet Obligasjoner med fortrinnsrett Billig finansiering av kredittforetak, som kan gi grunnlag for billige utlån Vanskelig å praktisere en panterettslig modell Ny modell: Lovbestemt fortrinnsrett til dekning i det sikkerhetsmassen utbringer ved likvidasjon av kredittforetaket

Finansdepartementet ”Banksjef ut av bankstyret” Regelverket bør tilrettelegge for best mulig foretaksstyring Sparebankforeningen har vært pådriver for lovendring Oppfølging av Banklovkommisjonens utkast til lov om finansforetak (1998) Forbud mot at administrerende direktør (banksjef) er medlem av bankens styre, og opphevelse av fellesmøtet

Finansdepartementet Strukturspørsmål Ikke planer i EU om å forby selveiende banker Sparebankene er en viktig del av norsk finansnæring Sparebankene må vurdere behovet for strukturelle tilpasninger To aktuelle saker  Møre-Tingvolls søknad om overdragelse  Sparebanken Sogn og Fjordanes søknad om omdanning