Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Odd Jørgensen, Oslo brann- og redningsetat Transport av dypkjølte kondenserte gasser

Når større mengder gass blir transportert, er det enten som dypkjølt kondensert eller bare kondensert. For å forklare forskjellen, må vi kjenne noen fysiske lover. Alle gasser har en kritisk temperatur som er den høyeste temperatur hvor gassen kan kondenseres og gå over i væskeform. Det laveste trykk som må til for å kondensere gassen, er det kritiske trykk.

De praktiske konsekvensene av dette er: En gass med temperatur høyere enn sin kritiske, lar seg ikke kondensere uansett trykk den utsettes for. Jo lavere temperaturen er under den kritiske, desto mindre trykk skal det til for å kondensere gassen. Dette trykket kalles metningstrykket. En gass som blir transportert som dypkjølt er nitrogen. Den har en kritisk temperatur på 147 grader og da er det kritiske trykket 40 bar. Dette trykket stiller store krav til tankkonstruksjon når det gjelder materialstyrke.

Derfor blir gassen kjølt ned mot kokepunktet slik at vi har et trykk på noen få bar. For å forhindre trykkstigning blir gassene fraktet i isolerte tanker. I andre kondenserte gasser som for eksempel ammoniakk, er temperaturen inne i tanken ved metningstrykket den samme som ute, vi har da et trykk på ca. 9 bar ved 20 grader. Da gassene som blir fraktet dypkjølt har et kokepunkt ned mot -200 grader, er faremomentene frostkader og volumøkning. 1 liter nitrogen gir ca. 700 liter gass ved 20 grader, i et avgrenset rom vil det føre til en farlig trykkstigning.

Det finnes ikke noe vernetøy som tåler de lave temperaturene, slik at det vil bli en passiv innsats fra brannmannskapene. Forskjellen på de to typer kondenserte gasser er: De dypkjølte har samme temperatur og trykk inne i tanken selv om utetemperaturen varierer. For "vanlige" kondenserte gasser som for eksempel propan, vil utetemperatur bestemme gassens trykk og temperatur, når gassen er i ro inne i tanken. Kokepunktet på disse gasser ligger på mellom-78 til -10. Noen eksempel på disse er propan, ammoniakk, klor, svoveldioksyd, metan, butan, kullsyre og dinitrogenoksyd( lystgass).

Konstruksjonen av tankene til de dypkjølte gassene er lik en termos, hvor mellomrommet er fylt opp med et isolerende materiale. Dette kan være korn av ekspanderende perlit, et vannholdig vulkansk mineral som ved " risting" avgir vann og sveller kraftig. Den ekspanderende perlitten har lav volumvekt, lav varmeledningsevne og lav overføring for varmestråling. Den andre isoleringstypen bygger på at mellomrommet fylles av et antall parallelle lag av aluminisert plastfolie og denne typen gir best isolasjon.

Mellomrommet evakueres til et vakuum på 7 kPa,for å øke isolasjonsevnen ytterligere. Trykket i tankene er 2-3 bar og alle har sikkerhetsventiler som løser ut like over påfyllingstrykket. Isolasjonsevnen blir ikke vesentlig svekket ved skader på yttertank. Oksygen, nitrogen, argon, metan og helium er eksempler på gasser som blir fraktet dypkjølt. Farenummeret uten sekundærfare er 22.

Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside SLUTT