Besøksadresse: Mariboes gate 13 Postadresse: Postboks 8048 Dep, 0031 Oslo Telefon: 23 15 73 00 SMS: 95 92 05 44 Grønt nummer: 800 41 556 Faks: 23 15.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Advertisements

Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Innvandrerbefolkningen, utvikling
Oversikt over Likestillings- og diskrimineringsnemndas saker
Saker hos LDO – et utvalg
SLIK SIKRER VI SYSTEMATISK LIKESTILLINGSARBEID Anne Marit Skarsbø Seniorrådgiver Mangfold og likestilling i arbeidslivet 28.september.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Tilsettinger Felleskurs for rektorer og tillitsvalgte, våren 2008.
ANSETTELSER! Kort gjennomgang av ansettelses – rutinene
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Avslutning av arbeidsforhold på grunn av langvarig sykefravær
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
Diskrimineringsjuss – krav i lovverket
Innlegg for BTV i Kongsberg 12. november
Trakassering, mobbing og ærekrenkelser
Rekruttering av mangfold – hvordan unngå diskriminering?
Arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og forskrifter
11Jeg i arbeidslivet.
Eva Borhaug, advokat i Parat /
NY DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOV Et virkemiddel for universell utforming?
Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid
Kun senter for Kunnskap og Likestilling. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i praksis.
Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å hindre diskriminering Nødvendig for å sikre at personalpolitikken ikke gir noen fordeler - på.
Mangfold – på ordentlig! Del 1 – Krav i lovverket.
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid.
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Likestilling i Oslo kommune
Hvordan har det seg at kvinner i gjennomsnitt tjener 15 % mindre enn menn pr time? Om arbeidet i Likelønnskommisjonen Anne-Jorunn Berg, professor ved Høgskolen.
Oslo kommune Sykehjemsetaten Arbeidsmiljøloven Kai Jensen.
Advokat Tonje Urdal Sand
Folkehelse og universell utforming
Ny IA-avtale ”Aktiviserings og nærværsreformen”
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Religion på arbeidsplassen
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Individuell klageordning – Likestillings- og diskrimineringsombudets erfaringer seniorrådgiver Margrethe Søbstad.
Forbud mot diskriminering: Ulike lover
Aktivitetsplikt/ Strukturell diskriminering
Graviditetsdiskriminering
Ikke-diskriminering og likebehandling på arbeidslivets område Nasjonale lover: Arbeidsmiljøloven kap. 13: Vern mot diskriminering på grunn av politisk.
Diskriminerings lovgivningen
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Strukturell diskriminering Mot et proaktivt vern internasjonalt - EF traktaten artikkel FNs kvinnekonvensjon, artikkel 2,3 og 5 - FNs rasekonvensjon.
Ansettelser. Privatskoleloven § 4-2. Kompetansekrav til undervisningspersonalet For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende etter lova her,
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Samfunnsviternes policydokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Samfunnsviterne mener at mangfold.
Fra lovverk til likestilling: Å bekjempe diskriminering fra et ombuds ståsted Bjørg Unstad Avdelingsleder Diskrimineringens mange former. Oslo
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Kapittel 14: Ansette medarbeidere – del 2 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli Intervjue søkere Stille riktige spørsmål Kroppsspråk.
HTV-konferanse februar
Formålet med opplæringen er å belyse hvor sentralt likestilling står i Norge og tydeliggjøre myndighetenes innsats med å fremme likestilling og arbeid.
Denne presentasjonen har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) laget for FINANSFORBUNDET til bruk i tillitsvalgtopplæringen. Noen kommentarer.
Innspill til utkast: «NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv.» Trondheim – Gjøvik – Ålesund Retningslinjene.
Likelønn og kjønns- diskriminering
Trakassering i norsk arbeidsliv
Likestillings- og diskrimineringsloven
Arbeidsgiver: Dette kan du gjøre for å forebygge seksuell trakassering
Utskrift av presentasjonen:

Besøksadresse: Mariboes gate 13 Postadresse: Postboks 8048 Dep, 0031 Oslo Telefon: SMS: Grønt nummer: Faks: E-post: Web:

Mangfold – på ordentlig! Del 1 – Krav i lovverket

Program – krav i lovverket Kl 0915Hva er diskriminering? Kl 1000Pause Kl 1015Konkrete eksempler på saker som reiser spørsmål om diskriminering Kl 1100Pause Kl 1115Positiv særbehandling Kl 1135Hva sier loven om aktivitets- og rapporteringspliktene? Kl 1200Lunsj

Lovens formål Forbud mot diskriminering/ trakassering Positiv særbehandling Tilrettelegging Aktivitets- og redegjørelsesplikt

HVA ER DISKRIMINERING?

Diskriminering kan beskrives som usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag.

Kjønn Etnisitet Alder Nedsatt funksjonsevne Religion og livssyn Seksuell orientering Nasjonal opprinnelse Avstamning Hudfarge Språk Politisk syn Medlemskap i arbeidstaker- organisasjon

Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskriminerings- loven Diskriminerings- og tilgjengelighets- loven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 Kjønn verner også eksplisitt mot forskjellsbehand- ling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn nedsatt funksjonsevne politisk syn, medlemskap i arbeidstaker- organisasjon, seksuell orientering og alder

Diskriminering Direkte og indirekte diskriminering er forbudt Trakassering er forbudt Instruks om å diskriminere er forbudt Gjengjeldelse er forbudt Positiv særbehandling er tillatt

Forbudet mot direkte diskriminering

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer […] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

Forbudet mot direkte diskriminering Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer […] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

Forbudet mot direkte diskriminering Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer […] blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon

Forbudet mot direkte diskriminering Den dårligere behandlingen skyldes f.eks. graviditet, hudfarge, språk [årsakssammenheng] Ulik behandling av like tilfeller Usaklig forskjellsbehandling

Forbudet mot indirekte diskriminering

Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere […]

Forbudet mot indirekte diskriminering Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere […]

Forbudet mot indirekte diskriminering Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere […]

Forbudet mot indirekte diskriminering Ofte ikke tilsiktet diskriminering Lik behandling av ulike tilfeller

Indirekte diskriminering?

Adgang til å forskjellsbehandle

”[…] forbudet mot direkte og indirekte diskriminering kan ikke gjelde absolutt og i alle situasjoner, fordi det ville føre til uheldige og utilsiktede konsekvenser i en del sammenhenger.”

saklig forskjellsbehandling = ikke diskriminering

Fargeblind

Trakassering

Et generelt vern mot trakassering etter arbeidsmiljøloven kapittel 4. I tillegg en særskilt beskyttelse mot trakassering i diskrimineringslovgivningen

Trakassering ”[…]handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.”

Trakassering ”[…]handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.” ”Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer”

Trakassering Arbeidsgiver har også en plikt til å forebygge og beskytte mot trakassering.

Trakassering

1.Ekstern undersøkelse 2.Styrke ressursene i forhold til oppfølging 3.Oppretter en egen telefonlinje for enkelthenvendelser 4.Sentral arbeidsgruppe nedsatt for å jobbe med seksuell trakassering 5.Tilbud om en egen kvinnelig mentor 6.Gjennomgang av om regelverket, herunder HMS-opplæring og oppfølging av IA-avtalen

Humor eller trakassering?

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Generelle tilretteleggingsbestemmelser i arbeidsmiljøloven kapittel 4. I henhold til diskrimineringslovverket er det en særskilt tilretteleggingsplikt for personer med nedsatt funksjonsevne.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Arbeidsgiver har en plikt til å iverksette tiltak for at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne skal: –Kunne få eller beholde arbeid –Utføre og ha fremgang i arbeidet –Ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling

Tilretteleggingsplikt - unntak Uforholdsmessighetsbegrensning: –Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer. –Kostnadene ved tilretteleggingen. –Virksomhetens ressurser.

SAKER SOM REISER SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING

1. Graviditetsdiskriminering

Ikke forlengelse av vikariat på grunn av graviditet og foreldrepermisjon –Ombudets sak 06/809

1. Graviditetsdiskriminering Ikke forlengelse av vikariat på grunn av graviditet og foreldrepermisjon –Ombudets sak 06/809 Arbeidssøkeren som ikke kan være tilstede i hele perioden –Ombudets sak 07/1796 –Nemndas sak 13/2009

1. Graviditetsdiskriminering - oppsummering Særlig sterkt diskrimineringsvern. Skal svært mye til før arbeidsgiver kan vektlegge graviditet ved ansettelse. Vernet gjelder både for faste og midlertidige stillinger. Vernet gjelder hele arbeidsforholdet – fra utlysning til opphør.

1. Graviditetsdiskriminering – hvorfor? Fireårsreglen i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven Likestillingshensyn –Bevare tilknytning til arbeidslivet Rett til kompensasjon for lønn ut over 6 G (folketrygdens grunnbeløp)

2. Religiøst hodeplagg

2. Religiøse hodeplagg

Saklighetsvurdering -Ombudets sak 07/627 Sikkerhet Helse Hygiene

3. Tilretteleggingsplikt

Arbeidstaker med ADHD –Ombudets sak 06/1673 –Nemndas sak 21/2007

3. Tilretteleggingsplikt Arbeidstaker med ADHD –Ombudets sak 06/1673 –Nemndas sak 21/2007 Barnehageassistent med epilepsi –Ombudets sak 09/370

3. Tilretteleggingsplikt - oppsummering Krav til aktivitet og initiativ for begge parter. Arbeidsgiver må sette seg inn i tilretteleggingsbehovet. Innhente informasjon. Ekstern kompetanse ved behov.

4. Språkkrav

Saklighetsvurdering –Saklig formål –Nødvendig –Ikke uforholdsmessig inngripende

4. Språkkrav Saklighetsvurdering –Saklig formål –Nødvendig –Ikke uforholdsmessig inngripende Ombudets sak 08/1222

4. Språkkrav Saklighetsvurdering –Saklig formål –Nødvendig –Ikke uforholdsmessig inngripende Ombudets sak 08/1222 Ombudets sak 06/1950 og Nemndas sak 18/2008

5. Aldersdiskriminering

Ansattes alderssammensetning –Ombudets sak 07/1539

5. Aldersdiskriminering Ansattes alderssammensetning –Ombudets sak 07/1539 Trainee-stillinger –Ombudets sak 07/33 –Ombudets sak 08/288

5. Aldersdiskriminering – oppsummering Vernet omfatter både eldre og yngre. Svakere vern – ikke krav til utøvelse av yrket Samfunnsproblem?

POSITIV SÆRBEHANDLING

Lovens formål Forbud mot diskriminering/ trakassering Positiv særbehandling Tilrettelegging Aktivitets- og redegjørelsesplikt

Positiv særbehandling Ulik behandling som fremmer likestiling for de grupper som er vernet, er ikke i strid med loven.

Positiv særbehandling Ulik behandling som fremmer likestiling for de grupper som er vernet, er ikke i strid med loven. –Hvordan stiller dette seg i forhold til forbudet mot diskriminering?

Positiv særbehandling Ulik behandling som fremmer likestiling for de grupper som er vernet, er ikke i strid med loven. –Hvordan stiller dette seg i forhold til forbudet mot diskriminering? –Erkjennelse av at enkelte grupper utsettes for forskjellsbehandling

Positiv særbehandling - eksempler Oppfordre til å søke stillingen. Innkalle kvalifiserte personer fra en underrepresenterte gruppe til intervju. Ansette en person fra en underrepresentert gruppe som har tilnærmet like gode kvalifikasjoner.

Positiv særbehandling – praksis Nemndas sak 1/2006 –Styreopplæring Nemndas sak 20/2006 –Lederutviklingskurs

Positiv særbehandling – en plikt? Oppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling?

Positiv særbehandling – en plikt? Oppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling? Kun adgang, ingen plikt til positiv særbehandling

Positiv særbehandling – en plikt? Oppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling? Kun adgang, ingen plikt til positiv særbehandling Forholdet til aktivitetsplikten:

Positiv særbehandling – en plikt? O ppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling? Kun adgang, ingen plikt til positiv særbehandling Forholdet til aktivitetsplikten: –Aktivitetsplikten kan innebære et press om å vurdere å ta i bruk positiv særbehandling

Positiv særbehandling – en plikt? Oppstår det en plikt til særbehandling dersom man har oppfordret noen til å søke en stilling? Kun adgang, ingen plikt til positiv særbehandling Forholdet til aktivitetsplikten: –Aktivitetsplikten kan innebære et press om å vurdere å ta i bruk positiv særbehandling –Nemndas sak 8/2008 Brannkonstabel-saken

Hva sier loven om aktivitets- og rapporteringspliktene?

Lovens formål Forbud mot diskriminering/ trakassering Positiv særbehandling Tilrettelegging Aktivitets- og redegjørelsesplikt

Aktivitetsplikten ”Et forbud alene er ikke tilstrekkelig for å oppnå formåle[ne] med […] lovene. I tillegg er det behov for målrettede, aktive tiltak for å hindre diskriminering og sikre like muligheter.”

Aktivitetsplikten Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig Aktivt –Forpliktelse til å iverksette konkrete tiltak Målrettet –Definere mål for arbeidet –Angi hvem som er ansvarlig for å nå målet Planmessig –Utarbeide og følge en bevisst strategi

Aktivitetsplikten …omfatter blant annet: rekruttering lønns- og arbeidsvilkår forfremmelse utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering

Aktivitetsplikten …omfatter blant annet: rekruttering –Ombudets sak 06/97 –Nemndas sak 4/2007 –Nemndas sak 8/2008 lønns- og arbeidsvilkår –Ombudets sak 06/519

Aktivitetsplikten i et nøtteskall KjønnEtnisitet mv.Nedsatt funksjonsevne Offentlige arbeidsgivere XXX Private arbeidsgivere > 50 ansatte XXX Private arbeidsgivere ≤ 50 ansatte X Arbeidslivets organisasjonerXXX

Rapporteringsplikten

Tiltak som er iverksatt Tiltak som planlegges iverksatt Med andre ord - en redegjørelse for hva man har gjort i forhold til aktivitetsplikten

Rapporteringsplikten Kjønn –Rapportere om tilstand

Rapporteringsplikten - tilstand ” Gjennom en redegjørelse for tilstanden når det gjelder likestilling må virksomheten vie oppmerksomhet og reflektere rundt disse forholdene”

Rapporteringsplikten – tilstand Nemndas avgjørelser i sak 11/2009 –Virksomhetens drift –Faktabasert –Spesifisert på stillings- og sektornivå

Austevoll kommune – behandlet av nemnda Mannlige leiarar har i snitt eit høgare lønsnivå enn kvinnelige leiarar. Årsaka til dette er at toppleiarane og dei fleste rektorane er menn. Innanfor desse gruppene er lønsnivået høgare enn for andre leiargrupper. Austevoll kommune har i 2007 arbeida med lønspolitiske retningslinjer der ein legg vekt på å få lik løn mellom kjønna.

Sør-Varanger- best i likelønn

Rapporteringsplikten Kjønn –Rapportere om tilstand Etnisitet og nedsatt funksjonsevne –Ikke rapportere om tilstanden –Personvernhensyn og forbud mot å innhente helseopplysninger.

Rapporteringsplikten ” Gjennom en redegjørelse for tilstanden når det gjelder likestilling må virksomheten vie oppmerksomhet og reflektere rundt disse forholdene” ”Å rapportere i forhold til personer med etnisk/religiøs minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne innebærer andre utfordringer enn rapportering om kjønn.”

Redegjørelsen i et nøtteskall Tilstand - kjønn Tiltak - kjønn Tilstand – etnisitet/ nedsatt funksjonsevne Tiltak – etnisitet/ nedsatt funksjonsevne Offentlige arbeidsgivere XX X Private arbeidsgivere > 50 ansatte XXX Private arbeidsgivere ≤ 50 ansatte XX Arbeidslivets organisasjon er XXX

Besøksadresse: Mariboes gate 13 Postadresse: Postboks 8048 Dep, 0031 Oslo Telefon: SMS: Grønt nummer: Faks: E-post: Web: