2 Kommunikasjonsnett Radionett Off. telenett Mobil- telefonnett Internett Off. datanett LAN WAN Figur 2.1 Samfunnet har gjort seg avhengig av en rekke forskjellige nett.

Offentlige telenett Den offisielle internasjonale betegnelsen er PSTN (Public Switched Telephone Network). Telefonsentralene har den overordnede styringsfunksjonen i telenettet, analyserer ruting-informasjon og sørger for opp- og nedkobling av forbindelser (svitsjing). Alt etter funksjon og plassering i nettet har sentralene betegnelsene FS1, FS2, GS og ES. Nettet er bygget opp i en hierarkisk struktur. Telefonsentralene er bundet sammen ved hjelp av kabelforbindelser (kobber og fiberoptisk) og radioforbindelser (bakkebaserte radiolinjer og satellittforbindelser).

Offentlige telenett Figur 2.2 Strukturen i et offentlig telenett. Til utland FS1 FS2 GS ES Figur 2.2 Strukturen i et offentlig telenett. Fjernnett Nærnett Abonnentnett FS1 - Fjernsentral 1 FS2 - Fjernsentral 2 GS - Gruppesentral ES - Endesentral

Mobiltelefonnett Mobiltelefonsentralene har den overordnede styringsfunksjonen i nettet og sørger for opp- og nedkobling av forbindelser (svitsjing). En mobiltelefonsentral kan kontrollere flere trafikkområder. Den har også forbindelseslinjer til det øvrige telenettet. Et trafikkområde har flere basestasjoner. Basestasjonene er utstyrt med antenner og kommuniserer trådløst med mobiltelefonene ved hjelp av radiosignaler. I dag har vi i hovedsak to typer mobilnett i Norge og verden for øvrig: GSM UMTS

Mobiltelefonnett Basestasjon Dekningsområde Mobiltelefonsentral Trafikkområde

Offentlige datanett Kan være linjesvitsjede eller pakkesvitsjede. Ved linjesvitsjing settes opp en ende til ende forbindelse mellom sender og mottaker. Ingen andre vil ha adgang til denne så lenge den er oppkoblet. Når kommunikasjonen er ferdig, kobles forbindelsen ned. Ved pakkesvitsjing inndeles data i pakker som tildeles en adresse. Pakkene sendes av gårde fra en datamaskin, og det kobles forbindelser ettersom pakken forflytter seg i nettet. Etter hvert som datapakken passerer, kobles forbindelsen ned.

Internett Internett er en samlebetegnelse for et verdensomspennende nett bestående av flere hundretusen ulike små og store datamaskiner og datanett. Datamaskinene kan kommunisere med hverandre via en egen protokoll kalt TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol). Hver datamaskin har sin egen, unike IP-adresse.

Lokale telenett Lokale telenett styres vanligvis av en egen privat telefonsentral som eies eller leies av bedriften. Slike sentraler kalles PABX (Private Automatic Branch eXchange). Sentralen er utstyrt med et antall lokale telefonlinjer for å betjene den interne telefontrafikken, og et mindre antall bylinjer (linjer mot offentlig nett). I dag er det blitt mer vanlig å koble telefontrafikken via datanett. Dette kalles IP-telefoni.

Lokale telenett PABX Svitsj Ruter LAN Inter-nett På denne linken kan du se hvordan en IP telefonsentral virker samtidig som du kan få forståelse for ulike begreper: IP-telefoni http://www.3cx.no

Lokale datanett Et lokalt datanett kan være et LAN (Local Area Network) eller et WAN (Wide Area Network) eller en kombinasjon av disse. Datamaskiner og tilhørende utstyr kommuniserer via det lokale datanettet ved hjelp av kabelforbindelser. Kabelforbindelsene er kobberkabler og fiberoptiske kabler.

Trådløse datanett WLAN Trådløse datanett betegnes WLAN (Wireless Local Area Network). WLAN kommuniserer via trådløse rutere ved hjelp av radiobølger. I praksis fungerer et WLAN som et LAN, eller det kan utgjøre en del av et kabelbasert LAN. På denne linken finner du mer om WLAN og hvordan du kan konfigurere hjemmenettverket ditt: WLAN http://www.nextgentel.no/

Topologier i lokale datanett Bussnett Stjernenett Ringnett

Overføringsmedier Til overføring av informasjonssignaler kan vi bruke ulike medier: Tvinnede parkabler Koaksialkabler Fiberoptiske kabler Radiobølger Infrarødt lys Laserstråler

Modulasjon Signalene som sendes over en transmisjonslinje må tilpasses det mediet transmisjonslinjen benytter. Dette gjøres ved å prege signalet inn på en bærebølge. Bærebølgen må ha en høyere frekvens enn selve signalfrekvensen. På mottakersiden må bærebølgen demoduleres slik at den overførte informasjonen kan gjenskapes. Modulasjon benyttes både ved dataoverføring på fysiske transmisjonslinjer og ved analog og digital radiokommunikasjon.

Multipleksing MUX DEMUX Overføringslinje Figur 2.7 Prinsippet for multipleksing. Ved hjelp av multipleksing kan flere kanaler overføres på samme overføringslinje. Grunnleggende metoder er frekvensdelt multipleksing (FDM) og tidsdelt multipleksing (TDM). På sendersiden må vi ha en multiplekser, på mottakersiden en demultiplekser.

Svitsjing Ved hjelp av svitsjer kan vi koble forbindelser i et nett. MUX DEMUX Figur 2.8 Svitsjing ved hjelp av multipleksing. 1 2 3 4 5 6 7 Ved hjelp av svitsjer kan vi koble forbindelser i et nett. I telenettet utføres denne funksjonen i telefonsentralene. Vi kan benytte elektromekaniske eller elektroniske svitsjer. Vi kan også benytte et system av multipleksere og demultipleksere. Det er to hovedtyper svitsjing: linjesvitsjing pakkesvitsjing