Offshore instrumentering 2005

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Video om verifikasjon – underlag for gruppearbeid/ diskusjon
Advertisements

Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4
Fremtidens IKT-løsninger i plan og byggeprosessen en demonstrasjon.
2 Leseferdigheter og lesevaner
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
Stråling fra stjernene Fysikk 1
1. Sammendrag Hva problemet er Hva ideen til løsning er
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
HMS-kultur Janne Lea Svensson
OLF Gass Lekkasje Reduksjon Prosjekt
Brann i metaller Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Jan Erik Andersen Oslo brann-
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Tørkeparti PM 5.
Brann som grunnlag for design
SIKKERHETSTILTAK Fysiske sikkerhetstiltak Tekniske sikkerhetstiltak
CAKE session no. 11 Hva er storulykker?.
Brukermøte 2007 Stavanger Forum.
Base system MODELL Q1 Base enhet Extern manøver panel
Arbeidstilsynets tilsynskampanje avløp i kommuner
Hobro februar 2010 Kurs om elektrokjemisk tæring
“Beste praksis for isolering ved arbeid på hydrokarbonførende utstyr”
Instrumentering Symboler for prosesskjema NS1438:
Ole Petter Sørensen Trainor as
Kap 6. Gasser Avogadros lov p er trykk og måles i Pa, pV=nRT
Kundekrav og restordrer. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi endrer litt på kundeønskene i eksempel 8, og bruker kapasiteter og etterspørsel fra eksempel.
«Flervalgsprøver med 'krypterte' svarskjemaer for å begrense juks. Programvare, erfaringer og synspunkter» TROND ANDRESEN Institutt for teknisk kybernetikk.
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF
Velkommen til TrygVesta
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
1 Nils Olsson Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU SINTEF Teknologi og Samfunn Ingrid Spjelkavik SINTEF Teknologi og Samfunn Oslo 25. Oktober 2007.
Tildeling av snødeponeringssted. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Kommunen skal kommende vinter frakte snø fra 10 soner til 5 deponeringssteder. Snøen.
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
En helhetlig energipolitikk Energiforsyning og næringsutvikling
Offshore Instrumentering 2005
1. Sammendrag Hva problemet er Hva ideen til løsning er
Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4 Presentasjon 23. april 2004.
OLF GaLeRe Prosjekt Vi nådde målet.
Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase april 2005.
Terje Aven og Jan Erik Vinnem Universitet i Stavanger
Hovedstyremøte 2. november 2005
Jan Erik Andersen, Oslo brann- og redningsetat
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Hva er gasskraft med CO2-innfanging? - 1
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Bilde i det synlige området Hvitt ark som ligger på gressplen i solen påskrevet skrift med ulike farger. Vi ser de bølgelengdene som blir reflektert mot.
Espen Rønningsland Diplomstudent ved linjen for Industriell Økonomi og Teknologiledelse (NTNU)
Program : Kl : Ankomst/registrering. KL – 12.30: Lunch Kl – 12.40: Høstmøtet åpnes v/ Grethe Hartviksen. Kl
Braut produkter.
Konkurrenceevne og globalisering 10. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Kap 1:Arbeid med stoffer Først litt repetisjon:
Forslag til årets VA-tiltak ENØK HOLEN RA
Nytte og efterspørgsel 3. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
1 Dynamisk modellering og regulering av Brobekk forbrenningsanlegg Masteroppgave Vår 2008 Institutt for kjemisk prosessteknologi Fakultet for naturvitenskap.
Rentedannelse og finansiel stabilitet 6. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Idéportalen Idéportalen Et initiativ for å formidle studentoppgaver fra næringsliv og forvaltning.
Produktion og udbud 4. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Prosjekt HC-lekkasjer Oppdaterte resultater fra årsaksanalyse: Hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kg/s på norsk sokkel i perioden 2008–2014.
Agenda Hva er «Ex»? Spesifisering av anlegg:
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
Utveksling ved University of Minnesota Betraktninger som utvekslingsstudent av samarbeid mellom NTNU og UMN Kristin Bjerke, Siemens.
Å erkjenne risiko Helhetlig ROS i lys av 22. juli rapporten
Utfordringer i bransjen sett fra helikopteroperatørenes ståsted
Rapporten om utvikling i risikonivået Petroleumstilsynet årsberetning
Brannaktuell kunnskap
Utskrift av presentasjonen:

Offshore instrumentering 2005 Gassdeteksjon -teori og prinsipper Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Onshus_Tor Offshore instrumentering 2005 1

Offshore instrumentering 2005 Innhold Risikobidrag Avgrensning Gassegenskaper Detektorprinsipper Offshore instrumentering 2005

Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle RNNS 2004 Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 Bidrag til risikoen Stort bidrag til storulykkesrisiko Ingen større lekkasjer antent siden 1992 RNNS (observert 2004) Risikobidrag fra gasslekkasje 7% QRA (potensialet) Risikobidrag fra gasslekkasje 12% Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 Avgrensning SIL 2 Lekkasjen Spredning Deteksjon Aksjon Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 Votering 2ooN Greit for detektoren isolert MEN Gassen skal også spre seg slik at den når minst to detektorer og gir nok utslag Hva med Litt gass på mange detektorer Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 Gasser Tennenergi μJoule Eksplosive Hydrokarboner, Metan Giftige Hydrogensulfid, H2S Oksygen over/underskudd Andre skadelige gasser Analysatorer for Arbeidsmiljø For mager blanding Explosion For fet blanding Minimum 0% LEL UEL Detektor signal % volum 100% LEL Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 Detektorprinsipper 0 D (punkt) Katalytisk Optisk punkt Elektrokjemiske og Halvlederbaserte 1 D (linje) Optisk linje 3 D (rom) Lyd Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 Katalytisk Elektrokjemisk Katalysator Reaksjon økt temperatur/endret motstand Målebru og forsterker Problemer Forgifte katalysator Dør uten varsel Signal Aktiv RB DC Power R1 RB Referanse Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 IR deteksjon reference absorption band active absorption band To bølgelengder lys Måle Referanse Skille gass fra Blokkering Belegg Kilde død Methane Propane Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 IR punktdetektor Signal detector Offshore instrumentering 2005

Infrarød gassdeteksjon Måle & Referanse signalstyrke IR Kilde IR Detektor M R Tåke, regn, snø, forurensning M R Gass M R Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 IR linjedetektor IR kilde Mikroprosessor og elektronikk Gass Konsentrasjon (LEL meter) Referanse Signaldetektor Målesignal detektor Optisk splitter Optiske filtre 10 - 60 m Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 Ultralyd Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 Lyd & Gass spredning Offshore instrumentering 2005

Hva velger en? -kost nytte Kostnad ferdig installert Dekning Sannsynlighet for å oppdage gassen Driftskostnad funksjonstesting Offshore instrumentering 2005

Offshore instrumentering 2005 EN TAKK TIL Offshore instrumentering 2005