Kapittel 11 Rekursjon
11.1 Å tenke rekursivt Rekursjon er ein programmeringsteknikk der ein metode kallar seg sjølv for å fullføre ei oppgåve For å kunne skrive rekursive program må vi kunne tenke rekursivt Vi ser på definisjonen av ei kommaseparert liste To valg, eit er rekursivt, det andre ikkje Det ikkje-rekursive er nødvendig for å unngå uendeleg rekursjon Vi kallar det ikkje-rekursive for base case N! som eksempel på rekursjon i matematikk
11.2 Rekursiv programmering Program for å rekne ut summen av tala frå 1 til og med N Dette har vi ein enkel formel for, eller vi kan bruke ei løkke Vi bruker likevel rekursjon for å vise korleis det fungerer if – setning for å sjekke mot base case (1) I så fall er vi ferdige Viss ikkje base case er nådd: result = num + sum(num – 1); For kvart nytt kall må vi sørge for at vi nærmar oss base case, elles blir vi aldri ferdige Indirekte rekursjon
11.3 Bruk av rekursjon Vi bruker litt tid på å gå gjennom Maze – eksemplet for å traversere ein labyrint Towers of Hanoi – eksemplet for å finne ut når verda går under Godt eksempel på eksponensiell kompleksitet Ver obs på at rekursjon i enkelte tilfelle kan vere ein enkel og elegant måte å skrive svært lite effektiv kode på Fibonacci – tal Rekusjon vs tabell
11.4 Rekursjon i grafikk Tiled pictures og fractals viser eksempel på bruk av rekursjon i grafikk Kan gi gode visuelle effektar som det er vanskeleg å oppnå utan å bruke rekursjon Ved å bruke rekursjon klarer vi oss ofte med lite og enkel kode