SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING ANATOMI SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING

ANATOMI SKULDEREN RYGGEN HOFTE/KNE NOEN SAMMENHENGER Skulderbuen korsryggen HOFTE/KNE NOEN SAMMENHENGER

SKADEMEKANISMER Hvilke skader er vanlige hos svømmere? Hvorfor? Hva kan vi gjøre som trenere?

Forebygging Tøyning og bevegelighetstrening Styrketrening og dryland Skape bevegelseserfaring Svømmeteknikk

SKULDEREN Hva er en skulder? Overarmsben, skulderblad og krageben. 5 ledd! Muskulatur, kapsel,brusk, ligamenter og nerver Mest bevegelige ledd i kroppen.

SKULDEREN Biceps Lille brystmuskel Innoverfører Serratus

SKULDEREN ! Utoverrotatorer Triceps Dyp leddmuskulatur. Stabilitet!! Må reagere før eventuell bevegelse! Feed forward!

KNEET Stort ledd (stor flate) Stabilt Stram kapsel Menisker, korsbånd, sidebånd og muskler Bevegelighet og styrke/kraft

KNEET Quadriceps sene kneskål Indre sidebånd knesene gåsefot

KNEET Menisker Korsbånd Sidebånd Legg merke til at korsbånd og sidebånd er innvevd i menisken! Sidebånd

Rygg og stabilitet ”Ryggen er ustabil” Hva skaper stabilitet i ryggen? Mange ledd Naturlige kurver (lordose & kyfose) Mellomvirvelskiver (discus) Hva skaper stabilitet i ryggen? Antropometri (knokler, ligamenter) Dyp muskulatur (rotatorer og multifider) Indre magemuskler ”Global” muskulatur

Nakken

Brystryggen !!

Korsryggen !!

Rygg (korsrygg) ! Hoftebøyere

Rygg Rotatorer og multifider

Rygg/hofte Hoftebøyere

Dyp muskulatur Ligger ”nært” leddet Skapt for stabilisering Type 1 fibre Gir informasjon om leddets stilling Betydning for spenning? Aktiveres før bevegelsen (feed forward) Ofte utsatt for skader

MAGE/RYGG

MAGE/RYGG

Noen sammenhenger Muskulaturen og bindevevet er ordnet i ”slynger” De fleste er i et krysset mønster Skaper diagonale bevegelser Gir fleksjon eller ekstensjon av hele kroppen. Krysset bakre slynge Rette bakre slynge Skryssede frontale slynge Dype frontale slynge Skader vil påvirke hele slyngen!

Stabilitet Hva er stabilitet? Kontroll i forskjellige stillinger Hva skaper stabilitet i et ledd (eks. skulderen) Antropometri Feed forward (dyp muskulatur) Posisjonering av skulderbladet Styring ved hjelp av antagonister Ryggens stabilitet, bekkenets stilling, balanse, etc

Stabilitet Hva skal man tenke på for å trene opp stabilitet i et ledd? Tenke stort Balanse, kontroll av rygg/mage. Utfordre kontrollen i forskjellige stillinger Balansetrening Variasjon!!! Koordinasjonstrening

Skademekanismer Hvilke skader får svømmere? Hvorfor får en skader? Senebetennelser i skulder og kne ryggplager Hvorfor får en skader? Hvordan forebygge? Tøyning Styrke Bevegelseserfaring

Forebygging Tøyning – hva vil du oppnå? Bevegelseserfaring Forlenging av bindevev tar minst 5 timer!!! Spenningsendring kan oppnås på andre måter. Restitusjon? Bevegelseserfaring Kan gi bedre funksjon i stabiliserende strukturer Bedre koordinasjon

Forebygging Styrketrening Lite å hente for barn under 12 år Gode holdninger Motivering Del av allsidighet Epifyseskivene i skjelettet er ikke helt lukket Forsiktig med øvelsesvalg Helst ikke vekter Liten produksjon av testosteron før pubertet

Forebygging Styrketrening – hva, hvordan og når? Hvor gammel er utøveren? Utvikling av knokler og vev interesser Hva trenger utøveren av styrke? Stabiliserende muskulatur Sterkere store muskler Hvilke øvelser skal en velge? Vekttrening, dryland, spesialiserte øvelser, etc

Senebetennelser Vanlige skader i skulder og kne Ofte ved avklemming av m. supraspinatus Gjentatt overbelastning over tid Traume (brist, blødninger, luksasjon etc.) Symptomer Smerter ved belastning – referert smerte Startsmerter

Betydning for svømming Svøm alle svømmeartene!! Unngå for mye ensidig belastning Lær å svømme baklengs! Koordinasjon Antagonister Fokuser på teknikk! Gal teknikk kan gi skader Strekk og rotasjon i skuldra Barn har liten effekt av styrke- og utholdenhetstrening

Betydning for svømming Integrere andre idretter hvis mulig! Motivasjon Bevegelseserfaring Bedre kontroll av dyp muskulatur Bedre stabilitet

Behandling av senebetennelser Ikke belaste over smertegrensen – Ro Teknikkendring? Skulderimpingement Unngå overstrekk med rotasjon! Ikke bein med plate Kne Unngå bryst bein Unngå dype knebøy etc. Fysioterapi/medisiner

Ryggplager Ofte diffuse symptomer Prolaps Spondylolistese/spondylolyse

Ryggplager Dyp muskulatur ”låses” og nervekontrollen blir dårligere Mister kontrollen over dyp muskulatur Dyp muskulatur forsvinner og erstattes av fettvev

Behandling av ryggplager Få kontroll over dyp muskulatur Involvere transversus i mageøvelser Styrke magemuskler Dempe spenning i global muskulatur Forsiktig med tøyning av hamstrings!! Dryland meg løp og gange Fysioterapi