Kan skogen redde verden Kan skogen redde verden? Mer kunnskap om fotosyntesen viser hvordan plantene fanger CO2 og avløser de fossile energikildene. Foredrag i Sandvika Rotary 26. februar 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Fotosyntesen – den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: • Solenergi • CO2 • Mineralsk materiale Og skaper: • Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.

Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse! Fotosyntesen gjør energien i sollyset om til en energibærer i form av biologisk materiale – fanger karbonet og frigjør samtidig oksygenet i CO2. Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan nyttiggjøre seg. Det enestående med treet i forhold til andre planter er at det samtidig er både lager og produksjons-apparat.

CO2 også et råstoff: – Gjenvinningsstrategien Helhetlig og global kretsløpsøkonomi - et virkelig grønt samfunn! Den globale oppvarmingen er forklart ved at innholdet av karbon i form av CO2 i atmosfæren øker. Økningen av CO2 i atmosfæren har sammenheng med at vi tar mer ut av våre lagre av karbon enn vi klarer å føre tilbake. Den årlige økningen av karbonmengden i det atmosfæriske lagret er 0,5 til 1 prosent.

Det biologiske karbonlageret Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.

Norske utslipp av klimagasser Fra Finansdepartementets Perspektivmelding

Karbonopptak i skog Fra Finansdepartementets Perspektivmelding

Kan skoggapet fylles? Opptak i skog 2010: 33 mill. tonn CO2 Nødvendig økt årlig tilvekst for å erstatte sort karbon eller øke det grønne lageret: 6 mill. m3 .

Planting på nye arealer

Globale karbonstrømmer

La skogen redde verden

«Pøbelgrana» er død

Mediekamp Nationen 22.02.14

Klipp og lim i Naturredaksjonen Norsk Skogbruk nr .1-2014

En fundamental misforståelse «Hele premisset for programmet er det faktum at de nordlige boreale skogene lagrer betydelig mer karbon enn de tropiske. Årsaken til dette er nettopp at karbonet fra de gamle, råtne trærne ikke slippes tilbake til atmosfæren, men lagres i stabile karbonforbindelser i bakken. Dette karbonlageret har bygd seg opp over lang tid og derfor ligger det betydelig mer karbon lagret i norsk skog enn i et areal med tropisk skog». Sitat Ulf Myrvold i NRK-programmet «Skogen verden glemte»

Klimakrisen endrer skogforvaltningen Fra tradisjonell bærekraft: Avvirkningen skal ikke overstige tilveksten Til dynamisk bærekraft: Avvirkning, tilvekst og stående masse øker samtidig

Forvaltningen av det boreale jordbunnslageret Dette øker i takt med utnyttelsen av det biologiske produksjonspotensialet Skogreising øker utvilsomt jordbunnslageret Sitkaeffekten

Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomasse-tilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca. 14000 TWh, eller ca15 % av verdens energibruk

2050 Bioenergy Potentials & Deployment Levels 2008 Global Energy Total Chapter 2 Possible Deployment Levels 2011 IPCC Review* Land Use 3 and 5 million km 2 Chapter 10 Modelled Deployment Levels for CO2 Concentration Targets Past Literature Range of Technical Potentials 0-1500 EJ Global Primary Energy Supply, EJ/y 2008 Global Biomass Energy 2050 Global Energy AR4, 2007 2050 Global Biomass AR4, 2007 <440 ppm 440-600 ppm Technical Potential 2050 Projections Minimum median 75th Maximum 100 300 150 190 80 265 Technical Potential Based on 2008 Model and Literature Assessment 118 20 25 25th Percentile 2000 Total Biomass Harvest for Food/Fodder/Fiber as Energy Content Used roughly 70-108 for 25th percentile, 118-154 for median, and 150-190 for 75th percentile. Added minima (20 and 25) and maxima 265-300 EJ for the biomass scenarios given in total primary energy (biofuels too). [IPCC-SRREN, 2011] 20

Skogen tilbyr CO2-binding til 10 kr/tonn Vi planter ny skog Regner med tilvekst på 500 m3/km2/år Regner med binding av 2 tonn CO2/m3/år Dette gir 1000 tonn CO2/km2/år Planter en km2 for 1 million kroner Dette binder 100 000 tonn på 100 år Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO2 Rensing av CO2 fra gasskraftverk koster 1000-3000 kr/tonn…

Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. …og energipolitikken.

Menneskehetens historie Tre viktige begivenheter For 10 000 år siden: Menneskene kom ut av skogen og ble bønder For 200 år siden: Menneskene forlot landbruket Nå: Den tredje revolusjon Den grønne økonomien - bioøkonomien

Jared Diamond: «Våpen, pest & stål» «Ved å velge ut og dyrke de få plante- og dyreartene vi kan spise, slik at de utgjør 90 prosent i stedet for 0,1 prosent av biomassen på 1 hektar jord, kan vi utvinne langt flere spiselige kalorier pr mål».

Vender vi tilbake til skogen? Biomasse fra skogen som fòr til husdyr og fisk!?

Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale

Skogen og bioøkonomien For forståelsen av bioøkonomiens potensial har skogen en overordnet interesse fordi den så lettfattelig viser fotosyntesens virkemåte og effektivitet. Skogen har et særlig fortrinn i evnen til å produsere store mengder biomasse til en lav kostnad. De tilhørende verdikjedene har også høy effektivitet.

Skogbruk i Norge i forhold til Sverige Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

Skogpolitikkens kors Rovhogst- strategien Suksess- strategien Høy avvirkning Rovhogst- strategien Suksess- strategien Lav investering Høy investering Forvitrings-strategien Lager-strategien Lav avvirkning

Norsk rovhogst i fire århundrer Reduksjon av stående volum 1500 - 1900

Suksess-strategien varte i hundre år Perioden 1900-2000

Den tapte muligheten – så langt Fordobling av stående masse – og tilvekst, på 100 år

Forvitrings-strategien Leverte skogplanter 1950 - 2010

Bioøkonomien: Tre store utfordringer De tre store utfordringene for Norge: • Tilpasninger og muligheter i forhold til våre bionæringer. • Bioøkonomien som investeringsunivers for vårt finansielle overskudd. • Bioøkonomien som trussel for vår oljeøkonomi.

Utviklingens bølger Den 6. bølgen er grønn!