Helsepsykologi og psykososialt arbeidsmiljø i norsk arbeidsliv Eksamensrelevant tema 13.04.04 Fire aspekter skal vektlegges ved vurderingen: KUNNSKAPSMENGDE (teoretisk/empirisk) INNSIKT (oversikt/forståelse) FREMSTILLING (struktur/begrepsapparat) BRUK (selvstendighet/originalitet)

Karakterskala A – F (ECTS) A Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god. Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God. Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Brukbar. Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Eksamensoppgaver Det gis to oppgaver, hvorav en – 1 – skal besvares Eksamen: 19. april kl. 09:00  (3 timer). Felleslesesal A Øvre  Eilert Sundts hus Antall sider: ca 10 – 15 Husk disposisjon: ’I denne oppgaven vil jeg …’

Oppbygging av besvarelse Innledning, avgrensning, temaområde, problemstilling(er) Begrepsavklaring, teorier, metoder, funn, sentrale begrep Oppsummering og konklusjon, evt. behov for oppfølgende arbeid

Diskuter begrepet arbeidsstress Stress som stimulus (arbeidslivsbelastninger) Stress som respons (helseeffekter, sykefravær) Stress som interaksjon individ - miljø

Arbeidsstress - stimulus Effekter av tog-ulykke 1866 Bank- og postran Ansatte opplever kollega-selvmord Lærer utsatt for elev-vold Brannpersonell opplever at kollega omkommer Ambulansepersonell opplever barn som omkommer under redningsoperasjon

Akutt stress Diskuter årsaker til akutt stress i arbeidslivet og modeller for hvorledes denne type stress kan håndteres.

Hva er akutt stress? Lazarus (1981): diskrepans mellom kravene i miljøet og ressursene til individet Akutt innebærer at diskrepansen inntrer plutselig Ekstreme hendelser på jobben Radikale forandringer i organisering av jobben Ekstreme forandringer i sosialt nettverk Ekstreme ytre hendelser Ran på jobben og ekstreme klienter (konflikter)

Stress-mekanismer (1) Horowitz Mangel på kontroll Mangel på forutsigbarhet Negativt grensesprengende i forhold til tidligere erfaringer og forestillinger

Stress-mekanismer (2) Selyes Generelle Adaptasjons Syndrom Akutte hendelser skaper: Alarmreaksjon Økt motstandsevne Utmattelse, økt sårbarhet

Stress-mekanismer (3) Karasek & Thorells modell: Det oppstår feiltilpasning i krav-kontroll modellen: Jobbkravene tiltar – individets kontrollmulighet avtar Oppfølging av arbeidstakere over 1 år med 3 mnd intervall, måling av blodtrykk, søvn og testosteron (øket energi mobilisering), sammenholdt med subjektive plager, viste fysiologiske reaksjoner assosiert med økning av subjektive belastninger i jobben

Sosial støtte (social support) Diskuter modeller for sosial støtte. Forklar hvorledes sosial støtte kan virke gunstig og uheldig i arbeidsmiljøet. Buffermodell Direkte effekt modellen

Krav-kontroll-støtte modellen Modifisering av Karasek-Thorells Demand-Control (krav-kontroll) modell ved å inkludere ’sosial støtte’ som modifiserende faktor. Hva er sosial støtte (House, 1981): Bufferhypotesen: modifiserer effekten av ekstra belastninger Direkte effekt hypotesen: predikerer samhandling med andre mennesker

Utbrenthet som respons: 3 dimensjoner ved utbrenthet Emosjonell eller følelsesmessig utmattelse nødvendig komponent av syndromet, belastnings-dimensjonen, emosjonell og kognitiv distansering Depersonalisering, distansering psykisk og fysisk fra andre, tingliggjøring av menneskelige relasjoner, ’kynisme’ Reduserte personlige prestasjoner, unyttighet, redusert virkningsevne, redusert selvaktelse

Utbrenthet som respons: 3 dimensjoner ved utbrenthet (2) Utmattelse, kan ha sammenheng med arbeidsmessig overbelastning Kynisme, kan ha sammenheng med vanskelige mellommenneskelige relasjoner Mangel på selvopplevd virkningsevne, kan ha sammenheng på redusert mental kapasitet

Hvordan kan arbeidsstress måles Arbeidskapasitet Besøk hos helsesentra, lege o.a. biokjemiske markører, blod-trykk, psykisk tilstand Sykefravær Turn-over Selvrapportert arbeidsbelastning Selvrapportert trivsel

Symptomer på utbrenthet: 1. Somatiske forhold Hodepine Søvnvansker Vekttap Fordøyelsesbesvær Utmattelse og tretthet Engstelse Hyppig forkjølelse/influensa

Symptomer på utbrenthet: 2. Adferdsforandringer Økt irritabilitet Hyppig forandring av stemningsleie Redusert toleranse for frustrasjon Økt mistenkelighet i forhold til andre Større villighet til å ta høy risiko Overforbruk av alkohol og beroligende stoffer

Symptomer på utbrenthet: 3. Arbeidsprestasjoner Redusert yteevne (anvender mer arbeidstid, men med mindre produktivitet) Senket initiativ Senket interesse for arbeidet Redusert evne til å fungere effektivt under høyt belastningsnivå Tiltagende rigid tankesett (infleksibel tankegang, mangelfull kreativitet)

Årsaker til stress Diskuter årsaker og virkninger til noen former for arbeidsstress. Hvorledes kan disse formene for arbeidsstress forebygges?

Årsaksmodeller - situasjonsforhold Jobb-karakteristikker Arbeidsbelastning, tidspress, Rolle-konflikter, rolle-tvetydighet Mangel på arbeids-ressurser Mangel på støtte fra overordnet Mangel på informasjon og kontroll Mangel på deltagelse i beslutningsprosesser Mangel på autonomi

Forebygging av arbeidsstress Primær forebygging: tilrettelegge arbeidet Sekundær forebygging: seleksjon av arbeidstakere og opplæring Tertiær forebygging: intervensjon i forhold til responser frembrakt av arbeidsstress (ran, ulykker, utbrenthet, psykiske senskader o.a.)

Psykiske belastninger i arbeidslivet Diskuter forhold som øker risiko for sykdom (sårbarhet) og forhold som vernet mot sykdom (beskyttelse) i arbeidslivet.

Sårbarhet for arbeidsstress Organisatoriske forhold: bedriftskultur Tilretteleggelse av arbeidet: arbeidstid, opplæring, ivaretakelse av psykologiske jobbkrav Individuelle forhold: tidligere eksponering, neurotisisme,

Risiko-faktorer Risiko-faktorer kan knyttes til forhold forut før, under og etter traumet (Foa & Meadows, 1998). Tidligere kritiske hendelser kan være risiko for senere opplevelser av hendelser (McFarlane, 1989) Peritraumatiske forhold kan gi selvopplevelse som er mer signifikant enn de objektive forholdene ved traumet (Foa, 1989) Sosiale forhold etter hendelsen er vesentlige (Ullman, 1995). Positive forhold er lindrende, negative forhold er skadegjørende (politi, media, forsikringsselskap, medisinske autoriteter)

Om mobbing i norsk arbeidsliv Om mobbing i norsk arbeidsliv. Diskuter modeller for mobbing og angi fremgangsmåter for å motvirke mobbing i norsk arbeidsliv.

Årsaksmodeller – individuelle faktorer Demografiske variabler Alder Kjønn Ekteskapelig status Utdanningsnivå Personlige egenskaper Hardhausene beskyttet Nevrotisisme sårbarhetsfaktor ?

Beskyttelse mot arbeidsstress

Tiltak - intervensjoner Individrettede: Sentrale spørsmål: Kan individer lære seg mestringsteknikker? Kan disse teknikkene anvendes i arbeidet? Finnes det nye teknikker som påvirker utbrenthet? (Stress Innoculation Training, avslapning, tidsplanlegging, selvsikkerhets-trening, rasjonelle beslutnbinger, sosial ferdighetstrening, team-bygging, meditasjon o.a.)

Om optimisme Diskuter optimisme-begrepet og forklar om, og i så fall hvorledes optimisme kan bidra til god arbeidshelse.

Sosial støtte Støtte fra andre i vanskelige situasjoner (emosjonell førstehjelp) Teknisk bistand til å løse oppgaver Informasjon om forutsigbare hendelser Gir identitet og mening, selvrespekt og egenverdi (Self-esteem) Reduserer ensomhet Korreksjon fra andre motvirker uheldig adferd

Psykologisk debriefing Mitchell utviklet intervensjonsprogram etter ulykker kalt Critical Incident Stress Debriefing tidlig på 1980-tallet, i Norge benevnt psykologisk debriefing. Psykologisk debriefing fikk omfattende utvikling på 1990-tallet, en av modellene kalt 3 F: Fakta – Følelse - Fremtid

Tiltak - intervensjoner Organisasjonsrettede Internasjonal enighet om at forbedringspotensialene er store ved organisasjonsrettede tiltak – implementeringen er vanskelig

Konklusjoner Stress på arbeidsplassen kan gi forskjellige helseeffekter, som forvirring, sinne, frykt, likegyldighet, fravær, utbrenthet, psykiske senskader Det er nødvendig for organisasjonen å motvirke årsakene til traumene/ belastningene Mange organisasjoner gir strukturert assistanse etter traumatiske hendelser/ belastninger Det er nødvendig med integrerte tiltak som ivaretar individet i organisasjonen, nye arbeidsbelastninger skaper ekstra stress-reaksjoner