Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Dimensjonering ved kortslutning
Litt mer om PRIMTALL.
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer
Grafisk design Visuell kommunikasjon
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
Forelesning nr.6 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 5 og INF
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Øvingsforelesning 9 Flytnettverk, maksimum flyt og maksimum bipartitt matching Jon Marius Venstad Redigert og forelest av Gleb Sizov.
Grunnleggende matematikk
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kondensator - Capacitor
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 1 til INF
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer INF
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
Forelesning nr.10 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Transistorer INF
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer Oppsummering INF
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)
Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling
Øvingsforelesning 9 Flytnettverk, maksimum flyt og
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Strøm / Resistans / EMS.
Kondensator.
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi Målsetting Å få struktur på formelapparatet:
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Andre funksjoner. Her kommer en beskrivelse av søkefunksjoner, knapper og annen funksjonalitet. 2.
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og INF
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer Oppsummering INF
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Forelesning nr.8 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Kapittel INF
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Tidsrespons til reaktive kretser INF
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Naturfag /8 Elektrisitet (og magnetisme)
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer.
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer RC-kretser.
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser.
Elektrisitet. Hva er elektrisitet? Det er ikke lett å forklare hva elektrisitet er.  Vi ser den ikke fordi at den er usynlig  Vi lukter den ikke og.
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Elektrisitet.
Kondensator - Capacitor
Periodesystemet og atombegrepet
| Af |>| A | | Af |<| A |
Kondensator - Capacitor
| Af |>| A | | Af |<| A |
Kondensator - Capacitor
Kondensator - Capacitor
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 06.02.2012 INF 1411

Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging, funksjon, strøm, spenning og motstandsligninger Temaene hentes fra Kapittel 8.1-8.5, 8.8 og 9.1-9.4 06.02.2012 INF 1411

Signaler som varierer over Ofte bruker man signal som navn på enten strømmer og spenninger som overfører informasjon Hittil har vi sett stort sett på signaler som ikke varierer over tid, men vanligst er det at de varierer: Variasjonen kan være periodisk (b), dvs at signalet gjentar seg med faste mellomrom, eller ikke-periodisk ((a) og (c)) Tidsvarierende signaler kalles generelt AC-signaler 06.02.2012 INF 1411

Sinusformede signaler I elektronikk er sinusformede strømmer og spenninger svært vanlig Mange naturlige fenomener er sinusformede Sinusformede signaler har mange egenskaper som kan beskrives relativt enkelt Det finnes teknikker for å omforme vilkårlige periodiske signaler til sinusformede signaler I andre informatikkurs studeres egenskapene til sinussignaler i mer detalj Sinussignaler er svært sentrale i lyd- og bildebehandling, både digital og analog 06.02.2012 INF 1411

Egenskaper ved sinuskurver En sinkurve (eller sinussignal) karakteriseres ved to egenskaper: Amplitude og periode Amplituden A er den maksimale verdien til signalet, mens perioden T er tiden det tar for signalformen å repetere seg A A = 20 volt T=50 µs T 06.02.2012 INF 1411

Mer om amplituden Et balansert sinussignal er sentrert rundt 0, slik at den maksimale positive verdien er like stort som det maksimale negative i absoluttverdi. Amplituden regnes som regel som det positive maksimum 06.02.2012 INF 1411

Mer om periode og frekvens Mens perioden angir tiden det tar før signalformen gjentas, er frekvensen et mål på hvor mange ganger signalformen gjentar seg per tidsenhet Perioden T og frekvensen f er omvendt proporsjonale og sammenhengen er gitt av formelene 06.02.2012 INF 1411

Spørsmål Hva er forskjellel mellom et AC- og et DC-signal? Hvordan defineres amplituden til et signal? Hva er et signals periode? Hva er sammenhengen mellom periode og frekvens Hvordan defineres frekvensen til et ikke-periodisk signal? Hva vil det si at et sinussignal er balansert? Hva er fordelene ved å representere andre signaler ved hjelp av sinussignaler? 06.02.2012 INF 1411

Strøm- og spenningsretning For et balansert sinussignal vil strømretningen og/eller polariteten til spenningen endres Signalet vil være positivt halve perioden og negativ halve perioden 06.02.2012 INF 1411

Øyeblikksverdi Øyeblikksverdien måles som verdien på et bestemt tidspunkt 06.02.2012 INF 1411

Peak-til-peak verdi Amplituden (den maksimale positive verdien) kalles også magnituden eller peak-verdi Vp Noen ganger snakker man om peak-til-peak verdi, og denne er definert som 06.02.2012 INF 1411

RMS-verdi RMS-verdi betyr Root-Mean-Square og kalles også den effektive verdien til sinussignalet RMS-verdien til et sinussignal angir hva et tilsvarende likestrømssignal må være for å produsere samme effekt i en resistor 06.02.2012 INF 1411

RMS-verdi (forts) Sammenhengen mellom RMS-verdien og peakverdien er Hvis man kjenner RMS-verdien og vil finne peakverdien er disse gitt av 06.02.2012 INF 1411

Gjennomsnittsverdi Gjennomsnittsverdien til et sinussignal måles over en halv periode og ikke over en hel, siden gjennomsnittverdien over en hel periode er lik 0 Sammenhengen er gitt av 06.02.2012 INF 1411

Matematisk representasjon av sinus I mange sammenhenger ønsker man å representere sinussignaler skrevet som en funksjon Sinuskurven over kan skrives matematisk som 06.02.2012 INF 1411

Matematisk representasjon av sinus (forts) brukes for å representere sinuskurven som en phasor, der man tenker seg en vektor som roterer rundt en sirkel. Hvis spissen på vektoren projiseres horisontalt på en rett linje istedenfor langs en sirkel, får man en sinuskurve Siden signalet gjentar seg for hver 2π=360o, kan frekvensen defineres som ω kalles for radian- eller vinkelfrekvens 06.02.2012 INF 1411

Matematisk representasjon av sinus (forts) Hvis lengden på phasoren er Vp, kan sammenhengen mellom sinussignalet og phasorrepresentasjonen skrives som 06.02.2012 INF 1411

Fasedreining Hvis et sinussignal forskyves i tid (dvs langs den horisontale aksen), oppstår en såkalt faseforskyving eller fasedreining φ 06.02.2012 INF 1411

Spørsmål Hva er øyeblikksverdien til et signal? Hva er peak-til-peak verdien til et signal? Hvorddan definerer man gjennomsnittsverdien til et sinussignal? Hva er motivasjonen for bruk av RMS-verdier? Hva er vinkelfrekvens ? Hva betyr fasedreining? 06.02.2012 INF 1411

Analyse av AC-kretser Ohms lov og Kirchhoffs strøm- og spenningslover gjelder også for kretser med AC-signaler Man må være konsekvent og bruke enten peak-, rms- eller gjennomsnittsverdier for både strøm og spenning i samme ligning For å beregne effekt må man bruke rms-verdiene: 06.02.2012 INF 1411

Sinussignaler med DC-offset Noen ganger består et sinussignal av en DC-komponent som er lagt til sinussignalet, noe som forskyver amplituden Legg merke til hvordan Vp defineres ut fra DC-offset, ikke fra 0 06.02.2012 INF 1411

Andre bølgeformer I digitale systemer brukes firkant- eller pulssignaler Et pulssignal kjennetegnes ved at det går momentant fra ett nivå til et annet annet og deretter tilbake igjen, for så å reptereres I tillegg til amplituden karakteriseres pulssignalet av pulsbredden og stigene og fallende flanker («edges») 06.02.2012 INF 1411

Andre bølgeformer (forts) Et ideelt pulssignal har vertikale stigende og fallende flanker; i praksis er dette umulig fordi strøm/spenning ikke kan endre verdi på null tid Fysiske pulssignaler karakteriseres ved ytterligere tre parametre: «Rise time»: Tiden det tar fra signalet går fra 10% til 90% av amplituden «Fall time»: Tiden det tar fra signalet går fra 90% til 10% av amplituden Pulsbredden måles mellom de punktene på hhv stigende og fallende flanke som har nådd 50% av amplituden 06.02.2012 INF 1411

Andre bølgeformer (forts) Periodiske signaler er ikke alltid symmetriske rundt et referansepunkt Frekvensen defineres fortsatt som antall ganger per sekund bølgeformen gjentar seg «duty cycle» defineres som forholdet mellom pulsbredden og perioden i % 06.02.2012 INF 1411

Kondensatorer En resistor har samme resistans uavhengig av frekvensen til strømmen og spenningen En kondensator er et element hvor motstanden variererer med frekvensen til strømmen og spenningen En kondensator kan lagre elektrisk ladning En kondensator består av to plater av ledende materiale med isolasjon i mellom 06.02.2012 INF 1411

Kondensatorer (forts) Hvis platene kobles til en spenning Vs, vil det oppstå et felt mellom platene Feltet gjør at elektroner beveger seg fra den ene platen over til den andre Når spenning mellom platene har nådd Vs beveger det seg ikke lenger elektroner Hvis kilden fjernes vil en ideell kondensator beholde spenningen til evig tid I praksis lekker platene og dette modelleres med en resistor i parallell 06.02.2012 INF 1411

Kondensatorer (forts) Mengden ladning en kondenator kan holde på kalles for kapasitans C som måles i Farad og er definert ved 1 Farad er kapasitansen som tilsvarer lagring av 1 Coulomb med 1 volt potensialforskjell mellom platene Sammenhengen mellom plateareal A, plateavstand d og kapasitans er gitt av ε kalles for permittivitet og er en egenskap ved materialet mellom platene 06.02.2012 INF 1411

Oppladning og utladning av kondensator En viktig egenskap ved en kondensator er hvor raskt den lades opp til Vs eller lades ut til 0 når en spenningskilde Vs kobles til eller fra, og kondensatoren er koblet i serie med en resistor Ladninger (og dermed strøm) kan bare bevege seg når spenningen over kondensatoren er forskjellig fra spenningskilden Når kretsen har nådd stabil DC-spenning, vil kondensatoren blokkere for strøm 06.02.2012 INF 1411

Spørsmål Hva gjør en kondensator? Hvordan er den bygget opp? Hvor stor motstand har en kondensator mot likestrøm? Hvordan varierer motstanden i gjennom en kondesator med frekvensen til siganlet gjennom den? Hva er permittivitet? Hvordan modellerer man at en fysisk kondensator ikke er ideel? 06.02.2012 INF 1411

Tidskonstant Ladninger (og dermed strøm) kan bare bevege seg når spenningen over kondensatoren er forskjellig fra spenningskilden Når kretsen har nådd stabil DC-spenning, vil kondensatoren blokkere for strøm 06.02.2012 INF 1411

Tidskonstant En viktig egenskap ved en kondensator er hvor raskt den lades opp til Vs eller lades ut til 0 når en spenningskilde Vs kobles til eller fra, og kondensatoren er koblet i serie med en resistor Tidskonstanten τ sier hvor lang tid det tar å lade opp/ut kondensatoer, måles i sekunder og er definert ved 06.02.2012 INF 1411

Tidskonstant (forts) Når betyr det at En helt utladet kondensator har nådd ca 63% av den maksimalespenningen etter at den er koblet til en spenningkilde En helt oppladet kondensator har falt til ca 37% av den opprinnelige spenningen etter at kilden er koblet fra Opp/utladningskurvene er eksponensielle 06.02.2012 INF 1411

Tidskonstant (forts) De generelle formlene for oppladning og utladning av en kondensator som lades opp/ut via en resistor er gitt av der Vf og If er slutt-verdiene, og Vi og Ii er startverdiene for hhv spenningen og strømmen over elementene Hvis man lader opp fra Vi=0, blir formelen Hvis man lader ut til VF=0 blir formelen 06.02.2012 INF 1411

Kapasitiv reaktans På samme måte som en resistor yter motstand mot elektrisk strøm, vil en kondensator yte en motstand som er avhengig av frekvensen til signalet Denne motstanden kalles for kapasitiv reaktans Xc og er definert som Jo større frekvensen, desto mindre er den kapasitive reaktansen Jo større kapasitans kondensatoren har, desto mindre reaktans 06.02.2012 INF 1411

Spørsmål Hva sier tidskonstanten og hvordan er den definert? Hva er tidskonstanten når en fullt oppladet kondensator har falt til ca 37% av den maksimale spenningen? Hvilken form har oppladnings- og utladningskurven for en kondensator i serie med en resistor? Hva er kapasitiv reaktans? Hva skjer med den kapasitive reaktansen når frekvensen øker? 06.02.2012 INF 1411