Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Dimensjonering ved kortslutning
Advertisements

Legeringer Per-Einar Rosenhave
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
Forelesning nr.6 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 5 og INF
Linjer Hvis en partikkel beveger seg fra (x1,y1) til (x2,y2) er endringen Δx = x2-x1 og Δy = y2-y1 y2 y1 Δy Δx φ Stigningstallet m = x1 x2.
Kapittel F Kjemisk likevekt.
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kondensator - Capacitor
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 1 til INF
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer INF
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
Forelesning nr.10 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Transistorer INF
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer Oppsummering INF
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)
Tidskonstant - sprangrespons
Eksempel AOA (Activity On Arc)
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
P-MP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
The Postmans Problem. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Mista har fått i oppdrag å vedlikeholde veiene i landsdelen. Dette er et eksempel på den klassiske.
Klargjøring fra forrige gang
Strøm / Resistans / EMS.
Kondensator.
Systemstabilitet Spenningsstabilitet
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Samdata 2012 Somatikk.
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og INF
Forelesning nr.14 INF 1411 Elektroniske systemer Oppsummering INF
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Forelesning nr.8 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Kapittel INF
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Tidsrespons til reaktive kretser INF
Den analoge verden blir digitalisert
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Naturfag /8 Elektrisitet (og magnetisme)
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer.
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer RC-kretser.
Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser.
Elektrisitet. Hva er elektrisitet? Det er ikke lett å forklare hva elektrisitet er.  Vi ser den ikke fordi at den er usynlig  Vi lukter den ikke og.
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Elektrisitet.
Kondensator - Capacitor
Naturfag.
FET (Field Effect Transistor)
| Af |>| A | | Af |<| A |
Kondensator - Capacitor
| Af |>| A | | Af |<| A |
Kondensator - Capacitor
Kondensator - Capacitor
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer RC-kretser 13.02.2014 INF 1411

Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator RC-kretser Impedans og fasevinkler Serielle RC-kretser Parallelle RC-kretser Temaene hentes fra kapittel 9.5-9.7, 10.1-10.3 13.02.2014 INF 1411

Resistivitet (frekvensuavhengig) Impedans Generelt kalles forholdet mellom spenning og strøm (V/I) for impedans Impedans Resistivitet (frekvensuavhengig) Reaktans (frekvensavhengig) Idelle komponenter har bare én type impedans Fysiske komponenter har parastitteffekter av de andre typene i tillegg Induktiv reaktans Kapasitiv reaktans 13.02.2014 INF 1411

Admittans (forts) Generelt kalles forholdet mellom strøm og spenning (I/V) for admittans, dvs det inverse av impedans. Admittans Konduktans (frekvensuavhengig) Suceptans (frekvensavhengig) Induktiv suceptans Kapasitiv suceptans 13.02.2014 INF 1411

Total kapasitans for seriekoblede kondensatorer V=Q/C Hver kondensator lagrer samme ladning fordi strømmen mellom hvert element er den samme, dvs KVL gir at Dette gir da Uttrykket tilsvarer resistorer i parallell 13.02.2014 INF 1411

Total kapasitans for parallellkoblede kondensatorer VS Den totale strømmen er lik summen av strømmene gjennom hver kondensator: Siden Q=CV, blir Uttrykket tilsvarer resistorer i serie 13.02.2014 INF 1411

Kapasitiv reaktans En kondensator yter motstand mot strøm som er avhengig av frekvensen til strømmen Denne motstanden kalles for kapasitiv reaktans Xc og er definert som Jo større frekvens, desto mindre er den kapasitive reaktans Jo større kapasitans, desto mindre reaktans NB: I en ohmsk motstand er R et mål for resitivitet. Kapasitansen C angir derimot ikke reaktansen 13.02.2014 INF 1411

Kapasitiv reaktans seriell krets Den totale kapasitansen er mindre enn den minste enkeltkapasitansen for kondensatorer i serie Den totale kapasitive reaktansen til seriekoblede kondensatorer er større enn reaktansen til en enkeltkondensator i kretsen Den totale kapasitive reaktansen er summen av de individuelle reaktansene: Den totale kapasitive reaktansen er dermed tilsvarende som for den totale resistansen av seriekoblede resistorer (mens den totale kapasitansen er som for parallellkoblede resistorer) 13.02.2014 INF 1411

Kapasitiv reaktans parallellkrets Total kapasitans større enn den største enkeltkapasitansen Den totale kapasitive reaktansen til parallellkoblede kondensatorer er mindre enn reaktansen til en enkeltkondensator i kretsen Det kan vises at den totale kapasitive reaktansen er lik Den totale kapasitive reaktansen er dermed tilsvarende som for den totale resistansen av parallellkoblede resistorer (mens den totale kapasitansen er som for seriekoblede resistorer) 13.02.2014 INF 1411

Kapasitiv spenningsdeler En kapasitiv spenningsdeler er en spenningsdeler som ikke som er konstruert med kondensatorer istedenfor ohmske motstander: Ved å bruke KVL kan man vise at spenningsdelingen er gitt av 13.02.2014 INF 1411

Kapasitiv vs resistiv spenningdeler Ideelt sett oppfører begge seg likt for dc og ac-spenninger Trekker strøm for både av og dc Samme strøm uavhengig av frekvens Samme motstand mot kilden for alle frekvenser Trekker ikke strøm for dc Trekker strøm for ac Strømmen er proporsjonal med frekvensen Høy motstand mot kilden ved lave frekvenser 13.02.2014 INF 1411

Fasedreining Hvis et sinussignal forskyves i tid (dvs langs den horisontale aksen), oppstår en såkalt faseforskyving eller fasedreining φ Referanse Referanse Kurven er forskjøvet til høyre, φ er negativ og forsinket (eng: ”lags”) i forhold til referansen Kurven er forskjøvet til venstre, φ er positiv og leder (eng: ”leads”) i forhold til referansen 13.02.2014 INF 1411

Faseforhold mellom strøm og spenning For en resistor er strømmen gjennom og spenningen over i fase, dvs φ=0 For en kondensator er det fasedreining mellom strøm og spenning Fasedreiningen kan forstås ved å se på når endringen i en sinus-kurve er størst, og når den er minst 13.02.2014 INF 1411

Faseforhold mellom strøm og spenning (forts) Strømmen gjennom en kondensator er størst når endringen i spenningen over den er størst, og minst når endringen i spenningen er minst Når spenningen er på det største (minste) er endringen lik 0, dvs strømmen lik 0 Når spenningen er 0, er endringen størst, dvs strømmen er størst Strømmen er derfor faseforskøvet med +90 grader i forhold til spenningen 13.02.2014 INF 1411

Effekt i kondensatorer En ideel kondensatoer vil ikke forbruke energi (dvs konvertere til varme), men kun absorbere og deretter avgi energi Effekten som absorberes når strøm og spenning har samme polaritet vil avgis når strøm og spenning har motsatt polaritet 13.02.2014 INF 1411

Effekt i kondensatorer (forts) Man definerer tre typer effekt i kondensatorer: Umiddelbar («instantaneous») effekt (p): Produktet av strøm og spenning på et bestemt tidspunkt Ekte («true») effekt (PTrue): Forholdet mellom absortbert og avgitt effekt. For en idell kondensator er denne 0, for en ikke-ideel er den positiv Reaktiv effekt (Pr): Raten som en kondensator lager eller avgir effekt med, beregnet utfra rms-verdiene for strøm og spenning: 13.02.2014 INF 1411

RC-kretser Kretser som består av resistorer og kondensatorer kalles for RC-kretser RC-kretser klassifiseres enten som serielle eller parallelle, dvs en resistor og en kondensator i serie eller i parallell Større og mer kompliserte kretser kan deles opp i mindre serielle og/eller parallelle kretser som analyseres separat Lettest å analysere oppførselen for sinussignaler, men bl.a i digitale kretser er oppførselen for pulssignaler viktigere 13.02.2014 INF 1411

Serielle RC-kretser I en ren resistiv krets er strøm og spenning i fase, dvs φ=0 for alle spenninger innbyrdes, og i forhold til strømmen (lik gjennom alle elementene) I en seriell RC-krets vil det være fase-forskyvning mellom Spenningen over hvert element i forhold til de andre elementene Spenningene over elementene i forhold til strømmen Strømmen gjennom alle elementene vil være i fase Avhengig av forholdet mellom resistans og reaktans vil faseforskyvningen ligge mellom 0o og 90o 13.02.2014 INF 1411

Serielle RC-kretser (forts) En seriell RC-krets betår av minst én resistor og minst én kondensator Spenningen VR over motstanden R er i fase med strømmen I, og leder over Vs, dvs φ>0 VR og VC har 90o fasedreining For å finne fasedreiningen mellom VS og VC eller mellom VS og I må man beregne den totale impedansen i kretsen 13.02.2014 INF 1411

Total impedans i seriell RC-krets Impedansen Z er den samlede motstanden mot vekselstrøm i en krets Impedansen består av en frekvensuavhengig resistiv del R (resistans) og en frekvensavhengig reaktiv del (kapasitiv reaktans) XC Den resistive og reaktive delen har en fasedreining på -90o i forhold til hverandre 13.02.2014 INF 1411

Total impedans i seriell RC-krets (forts) Den totale impedansen er gitt av Z=R+XC , merk fete bokstaver: R og XC er vektorer («phasors»). Z finner man ved vektorsummasjon Siden Z også er en «phasor» har den både en fasevinkel θ og en magnitude Z har fortsatt Ohm (Ω) som enhet 13.02.2014 INF 1411

Total impedans i seriell RC-krets (forts) Magnituden er lengden til Z og finnes ved Pythagoras: Fasen θ finnes ved å beregne inverse tangens til vinkelen 13.02.2014 INF 1411

Serielle kretser og Ohms lov, KVL og KCL Når strømmer, spenninger og impedans uttrykkes som «phasors», vil både Ohms lov, KVL og KCL fortsatt gjelde Når man beregner faktiske ampere-, volt- og Ohmverdier samt fasedreining må man huske at disse kun gjelder for en bestemt frekvens Andre frekvenser gir andre Z-, I- og V-verdier og fasedreining φ I tillegg må man være konsekvent i bruk av rms, peak eller maksverdier av strøm og spenning 13.02.2014 INF 1411

Faseforskjell strøm - spenning I en seriell RC-krets er strømmen gjennom resistoren og kondensatoren den samme For å finne sammenhengen mellom Vs, VR og VC bruker man KVL og vektoraddisjon (samme som for å finne Z) 13.02.2014 INF 1411

Faseforskjell strøm - spenning (forts) Siden strømmen I og resistorspenning VR er i fase, er fase-dreiningen mellom I og VS lik den mellom VR og VS eller XC og R 13.02.2014 INF 1411

Impedans, fasedreining og frekvens Diagrammet under oppsummerer sammenhengen mellom impedans, frekvens og fasedreining 13.02.2014 INF 1411

RC lead/lag kretser En type RC-krets kalles for faseskiftkrets og er hhv RC «lead»- og RC «lag»-kretser I en RC «lag»-krets er utspenningen Vout forskjøvet φ grader i forhold til Vin Vout er lik Vc, Vin lik Vs og φ=90o-θ Kretsen kan også ses på som en spenningsdeler hvor 13.02.2014 INF 1411

RC lead/lag kretser (forts) Ved å bytte om på plasseringen av R og C får man en RC-«lead»-krets Utspenningen tas over resistoren og φ og Vout er her gitt av R og XC 13.02.2014 INF 1411