EURO 2100 EØS-regelverket; innhold og betydning for norsk handlefrihet Professor dr. juris Finn Arnesen Senter for europarett E-post: finn.arnesen@jus.uio.no http://www.jus.uio.no/eurorett/

Oversikt Emnet og undervisningen i det EØS-avtalen og EU-retten EØS-avtalen og norsk rett EØS-avtale og nasjonal reguleringsfrihet EU-dynamikk som EØS-utfordring

Emnet og undervisningen i det Oppmerksomhet mot EØS-rettens betydning for nasjonal politikkutforming og gjennomføring EØS-rettens innhold Kontaktflater i politikkutforming Undervisningen Vekselspill mellom seminarer og forelesninger Målsetting. Utvikle evnen til å identifisere og løse EØS-rettslige spørsmål. Undervisningsmaterialet Litteratur, seminarpakke, og forelesningsdisp. I denne er det vist til materiale dere finner i domssamlingen, regelverksamlingen, eller med lenker

EØS-avtalen og EU-retten Ambisjonen Viktige ulikheter Virkemiddel: Homogenitet EØS-avtalen - en husmannskontrakt?

Ambisjon: Utvide det indre marked Begrunnelse på EFTA-siden Begrunnelse på EF-siden

Viktige ulikheter EU: Tre «søyler» EF (EF-traktaten), Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (EU-traktaten avd. V), Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker (EU-traktaten avd VI). EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF. Men viktige tilleggsavtaler - Luganokonvensjonen og Schengen, f. eks. Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor EØS Landbruks- og fiskeriprodukter er ikke omfattet EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS

Virkemiddel: Homogenitet Uttrykt homogenitetsmålsetting Lojalitetsplikt (EØS art. 3) Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk Håndheving og domstolskontroll Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3) Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34 og EF art. 234) Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EF- og EFTA-domstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3) Informasjonsordninger (EØS art. 106) Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.) Håndheving og domstolskontroll: På folkerettslig plan (EØS art. 108 jf. ODA art. 31, og EF art. 226) På nasjonalt plan (EØS fortale, 8. betraktning)

En husmannskontrakt? Begrenset, om noen, innflytelse på innholdet i de vedtak som skal vurderes for innlemmelse i EØS Den politiske prisen for manglende vedtak i EØS kan være høy Poenget: Ikke så mye EØS-avtalen men de andre områdene vi samarbeider med EU på kan bli skadelidende Men EFTA-landende i EØS utsettes ikke for annen pine (av EU) enn den EU-landene er villig til å påføre seg selv Markedsadgang på like vilkår er prisen verdt (?) Forskjellen i reell innflytelse er kanskje ikke så stor, når alt kommer til alt?

EØS-avtalen og norsk rett EØS-avtalens oppbygning EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse EØS-avtalen og norsk rett

EØS-avtalens oppbygning, og ODA Hoveddel Institusjonelle forhold og grunnprinsippene om det indre marked Protokoller EØS-regler som stort sett ikke er hentet fra EF-retten, men spesielle for EØS Vedlegg Kataloger over sekundærlovgivning som skal være del av avtalen ODA Avtale mellom EFTA-landene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol. Regler som svarer til EF-rettens regler om Kommisjonens rolle som overvåker og om EF-domstolens kompetanse

EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse Negative krav til norsk rett - en rekke bestemmelser i avtalens hoveddel Positive krav til norsk rett - eksempelvis direktiver

EØS-avtalen og norsk rett Utgangspunkt: gjennomføring Modifikasjon 1: «Presumsjonsprinsippet» Innhold og begrensninger: Rt. 2000 s. 1811, Finanger I Modifikasjon 2: EØS-forpliktelsen som «skjold» for individer og foretak Forvaltningsskjønn kan prøves mot Norges folkerettslige forpliktelser selv om de ikke er gjennomført i norsk rett Modifikasjon 3: Statlig erstatningsansvar Innhold og rekkevidde: Rt. 2005 s. 1365, Finanger II

Gjennomført EØS-rett i norsk rett Protokoll 35 til EØS-avtalen EØS-loven § 2 Regelkonflikter bestemmelsen regulerer Regelkonflikter bestemmelsen ikke regulerer Lovgivers frihet til å fravike kollisjonsregelen

EØS-avtale og reguleringsfrihet Forskjellen mellom regelorientert og reguleringstemaorientert tilnærming Oversikt over reglene om de fire friheter og reglene om statsstøtte Oversikt over reguleringstemaene EØS-rettens betydning i relasjon til det enkelte reguleringstema

EØS-regler og nasjonale styringstema Vanlig, og nødvendig, å strukturere systematiske fremstillinger av EU/EØS-retten etter systematikken i EF-traktat/EØS-avtale Når perspektivet er EØS-avtalens betydning for nasjonal reguleringsfrihet, kan det være mer hensiktsmessig å strukturere etter nasjonale styringstemaer Viser sammenhenger i og virkninger av EØS-regelverket det ellers ikke er så lett å se - «EØS-rett i aksjon» Fanger nasjonale myndigheters posisjon bedre Krever evne til å identifisere EØS-dimensjonen, og dermed kjennskap til regelverket

Fire friheter og statsstøtte - et riss De fire friheter Statsstøtte

Strukturen i reglene om de fire friheter Forbud mot hindringer for bevegelighet Vurderingstema 1: Utgjør aktuelt nasjonalt tiltak en hindring? Se domssamlingen s. 20 flg Unntak fra forbudet Skrevne Uskrevne Vurderingstema 2: Kan det likevel opprettholdes? Se domssamlingens s. 20 flg. Grensedragningen mot interne forhold Se domssamlingen s. 244, 558, 636 og s. 865.

Strukturen i statsstøttereglene Gitt av statsmidler? Begunstigelse av enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer? Konkurransevridning? Påvirkes samhandelen mellom EØS-statene? Støtten likevel tillatt? Kan støtten likevel tillates?

Nasjonale styringstemaer Virksomhetsadgang Markedsadgang Virksomhetsutøvelse Markedsatferd Overskuddsfordeling mellom virksomheter og stat Underskuddsfordeling mellom virksomheter og stat Bruk av offentlig markedsengasjement i styringsøyemed

Virksomhetsstyring - aktivitetsspm. Reglene om etableringsrett, EØS art. 31 flg. EØS art. 31 annet ledd - «på de vilkår som gjelder … egne borgere» - Forbud synes ok Reglene om tjenesteytelser, EØS art. 36 flg. EØS art. 36 tredje ledd - «på samme vilkår som … fastsetter for sine egne statsborgere» - forbud synes OK Men kanskje ikke helt greit? Gourmet, domssaml. s 196, den delen av dommen som omhandler tjenesteytelser, Se også Omega

Virksomhetsstyring - Stat eller privat? EØS art. 125 - statlig eierskap er ok i seg selv Etableringsreglene, EØS art. 31 jf. 34. Se Sodemare, domssaml. S. 701 Statlige handelsmonopoler, EØS art. 16 Tjenestereglene, EØS art. 36 flg., Läärä, domssaml. s. 701 og Anomar EØS art. 59 - se Job Centre Å forbeholde en aktivitet for staten kan synes å kreve særskilt begrunnelse

Virksomhetsstyring - kvalifikasjonskrav Nasjonalitets- og bostedskrav Restriksjon etter så vel etableringsregler som tjenesteregler, se vaktselskapsdom I Krav til organisasjonsform og størrelse Restriksjon etter etableringsreglene, se Centros, domssaml. s. 624 Restriksjon etter tjenestereglene, se vaktselskapsdom II Faglige kvalifikasjonskrav Uten direktivregulering - ikke etableringsrestriksjon, se Bouchoucha, domssaml. s. 640 Selv uten direktivregulering - tjenesterestriksjon, se Säger.

Virksomhetsstyring - funn Aktivitetsbegrensninger kan utfordres etter tjenestereglene Offentlig eierskap trenger neppe begrunnelse Forbehold av aktiviteter for offentlige aktører må begrunnes i tungtveiende allmenne hensyn Faglige kvalifikasjonskrav trenger neppe begrunnelse etter etableringsreglene, men vil gjøre det etter tjenestereglene Alle andre kvalifikasjonskrav trenger særskilt begrunnelse

EØS og markedsadgang

EØS og virksomhetsutøvelse

EØS og markedsatferdsregulering

EØS og overskuddsfordeling

EØS og underskuddsfordeling

EØS og offentlig markedsengasjement

EU-dynamikk som EØS-utfordring Lovgivningsdynamikk Domstolsdynamikk

Lovgivningsdynamikk Fra initiativ til vedtak i EU Fra EU-vedtak til EØS-vedtak Fra EØS-vedtak til vedtak av norske myndigheter

Fra initiativ til vedtak i EU Flere organer har lovgivningskompetanse Initiativretten ligger hos Kommisjonen Vedtaksprosessen avhenger av hjemmelen Hvem har innflytelse på hva når? Poenget: Den som kjenner prosessen kan bedre påvirke utfallet

Fra EU-vedtak til EØS-vedtak Regellikhet krever regelutvikling EØS-avtalen art. 102 Forordninger og direktiver på EØS-avtalens område (endring i vedlegg til EØS-avtalen) Enstemmighet mellom EFTA-landene og EU Enstemmighetskrav internt i EFTA ”Vetoretten” Mulighet for tilpasninger mv. (102 nr. 3) Eksempel: EØS-komiteens beslutning 19/95 (Oljedirektivet)

Virkninger av manglende vedtak i EØS-komiteen Andre muligheter (art. 102 nr. 4) konstatere at lovgivning anses likeverdig Seks måneders frist Berørt del av vedlegget settes midlertidig ut av kraft (102 nr. 5) Sanksjoner?

Endringer EØS-avtalen ikke fanger opp Endringer på traktatnivå i EU

Fra EØS-vedtak til norsk vedtak Hvilket handlingsrom gir vedtaket i EØS-komiteen? Forordninger Direktiver Særlig om EØS-avtalen art. 97 Poenget: Politiske valg og rettslige konsekvenser

Domstolsdynamikk Homogenitet kontra nye forpliktelser Problem 1: Rettsskaping eller -presisering? Problem 2: Etterslep i EØS-komiteen - foregriping eller tilbakeholdenhet? Homogenitet kontra eksisterende forpliktelser Eksempel: Sak E-1/01, Einarsson, dom 22 feb. 2002 Homogenitet og særtrekk Eksempel 1: «Direkte virkning» Eksempel 2: Statlig erstatningsansvar ved brudd på EØS-avtalen

Skrankeoverskridelser Suksessgrepet Arenaer Prosedyrer Virkninger

Suksessgrepet: Private er rettighetssubjekter Rettighetene kan håndheves ved nasjonale domstoler Nasjonale forvaltningsorganers håndhevelse Selvstendig håndhevelsesorgan, Esa Domstolskontroll også på EFTA/EU-nivå

Arenaer EØS-komiteen EFTAs overvåkingsorgan (ESA) EFTA-domstolen og EF-domstolen Norske rettsanvendende organer Samfunnsdebatten

Prosedyrer Konfliktløsing i EØS-komiteen Håndhevelsen av statsstøttereglene Traktatbruddssøksmål Håndhevelse ved norske rettsanvendende organer

Konfliktløsing i EØS-komiteen EØS art. 111 Ikke en domstol, men et forhandlingsorgan. Betydning for argumenttilfang og løsningsmuligheter Til forskjell fra en domstol, behøver ikke EØS-komiteen løse tvisten Hvem kan bringe tvister inn for EØS-komiteen? Adgangen så langt ikke brukt

Håndhevelsen av statsstøttereglene Generelle unntak, ellers meldeplikt til ESA Prosedyrereglene fremgår av protokoll 3 til ODA ESAs vedtak kan prøves for EFTA-domstolen etter ODA art. 36 Søksmålskompetanse Søksmålsfrist Virkning av overprøving Ulovlig utbetalt støtte - tilbakebetalingspålegg

Traktatbruddssøksmål Oda art. 31 Uformell runde Åpningsskriv Begrunnet uttalelse Stevning Virkning av domfellelse - ODA art. 33

Håndhevelse i Norge EØS-avtalen som «skjold» EØS-avtalen som «sverd» I forhold til lovbestemmelser: Vannscooterkjennelsen, alkoholreklame, osv. I Forhold til forvaltningsvedtak EØS-avtalen som «sverd» I forhold til lovbestemmelser: Finanger I og Finanger II, spillsakene I forhold til forvaltningsvedtak