Hva har vi allerede vært innom? Hva skal vi videre se nærmere på? √ Oversikt over vanligste selskapsformer √ Kjennskap til ASA, ANS, DA og KS > God forståelse av selskapsformen AS > Særlig nærmere inn på ansvarsforhold, organisasjon og representasjon

Dagens tema Repetisjon Stiftelse Organisering Representasjon

Selskaps rett Repetisjon

Repetisjon: Kontrollspørsmål Er enkeltpersonforetak et selskap? Er det beløpsmessig begrensning i deltakeransvaret for deltakere i DA? Er det flere måter å stifte ansvarlig selskap? aksjeselskap? ENK er juridisk sett ikke et selskap, jfr selskapslovens § 1-1 ” virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko” DA – ikke bleøpsmessig begrensning Stiftelse av AS og ASA er formalisert – stiftelse av andre selskapsformer er ikke formalisert i samme grad.

Repetisjon: Kontrollspørsmål Hva er minste innskudd ved stiftelse av ansvarlig selskap (ANS/DA)? aksjeselskap (AS)? allmennaksjeselskap (ASA)? Kan innskudd i AS og ASA være i noe annet enn penger? Hvordan kan man få penger ut av AS? ANS / Da – ingen minste innskudd AS – 100 000,- ASA – 1 000 000 Innskudd kan være fast eiendom, andre eiendeler enn penger og særskilte rettigheter. Stifterne må redegjøre for verdien av disse innskuddene, og redegjørelsen skal bekreftes av statsautorisert revisor., jfr aksjl § 2-6. Man kan få penger ut av et AS ved utbytte, kapitalnedsettelse, fusjo, fisjon eller ved tilbakebetaling ved oppløsning av selskapet, jfr aksj § 3- 6.

Repetisjon: Ansvarsforhold AS/ASA: Begrenset indirekte deltakeransvar Ingen av deltakerne personlig ansvarlig Aksjonærene hefter 1) begrenset og 2) indirekte 1) Hefter ikke for selskapets gjeld ut over aksjeinnskuddet 2) Hefter kun for aksjeinnskuddet overfor selskapet Selskapet hefter imidlertid direkte overfor kreditorene med selskapsformuen TERMINOLOGI: EIERNE = DELTAKERNE = AKSJONÆRENE I AS (OG ASA) HEFTER IKKE DELTAKERNE FOR SELSKAPETS FORPLIKTELSER UT OVER AKSJEINNSKUDDET (ASL § 1-1 (2) OG § 1-2) DELTAKERNE KUN INDIREKTE ANSVARLIG FORDI ANSVAR ER OVERFOR SELSKAPET – MEN MULIG IDENTIFISERING… 7

Repetisjon: Ansvarsforhold ANS/DA: Ubegrenset direkte personlig deltakeransvar ANS – kreditor kan velge å gå for ”deep pocket” DA – den enkelte deltager hefter for sin del av selskapets gjeld, eks. ¼, men det finnes ingen beløpsmessig grense. VS. ANSVARLIG SELSKAP > UBEGRENSET PERSONLIG DELTAKERANSVAR – SOLIDARISK ELLER DELT – UTEN BELØPSBEGRENSNING (SEL. § 1-1 (1), JF. § 1-2 (1) B OG § 2-4 (1) OG (3)) KAN BLI DYRT DERSOM SELSKAPET PÅDRAR SEG STØRRE FORPLIKTELSER EKS. ERSTATNINGSKRAV DET IKKE ER FORSIKRET MOT KAN I VERSTE FALL MÅTTE GÅ FRA GÅRD OG GRUNN 8

Hovedregel: Ubegrenset ansvar Dersom ingen spesiell selskapsform er valgt > ubegrenset deltakeransvar Rt. 1983 s. 1401 Tøttavangen Selskapsdefinisjonen: Økonomisk virksomhet for to eller flere deltakeres felles regning og risiko Rt. 1985 s. 319 Ringnes Overgang fra tingsrettslig sameie

Stiftelse

Stiftelse av AS ”Stiftelse” tvetydig Stiftelsestidspunktet Hele stiftelsesprosessen Særlige hensyn bak stiftelsesprosessen Bevisstgjøre stifterne Skape klarhet over selskapsforholdet Trygghet for aksjonærer/investorer, kreditorer og andre kontraktsparter AS’ER ER ”HYLLEVARE” HOS DE STØRRE FORRETNINGSADVOKATFIRMAENE LIKEVEL GREIT Å HA OVERSIKT OVER DET MEST SENTRALE SOM FAKTISK LIGGER BAK STIFTELSESPROSESSEN > AKSJELOVEN KAP. 2 STIFTELSESTIDSPUNKTET > AKSJELOVEN § 2-9 HENSYN KLARHET OVER SELSKAPSFORHOLDETS EKSISTENS OG INNHOLD HERUNDER SIKRE AT AKSJEINNSKUDD FAKTISK BLIR INNBETALT OG KOMMER SELSKAPET TILGODE SENTRALT FOR AKJSONÆRER/POTENSIELLE INVESTORER, KREDITORER OG KONTRAKTSPARTER DEN SOM TEGNER AKSJER ELLER SENERE ERVERVER AKSJER HAR BEHOV FOR Å BLI BESKYTTET MOT SVINDEL FOR Å VILLE YTE KREDITT TIL SELSKAP MED BEGRENSET DELTAKERANSVAR ER DET BEHOV FOR TRYGGHET FOR AT DET FORELIGGER ET SELSKAP SOM FÅR TILFØRT KAPITAL 11

Stiftelse av AS Hvordan stifte et aksjeselskap? Reglene i aksjeloven kapittel 2 må følges Tre stadier Del I: Stiftelsesdokument med vedlegg og aksjetegning Del II: Innbetaling av kapitalinnskudd Del III:Foretaksregistrering ASL §§ 2-1 – 2-10 ASL §§ 2-11 – 2-17 ASL §§ 2-18 – 2-20 12

Stiftelse av AS Stiftelsesdokument med vedlegg asl. Setter stiftelsesprosessen i gang § 2-1 Strenge innholdskrav (minimum) § 2-3 Vedtekter og åpningsbalanse § 2-2 § 2-8 Selve stiftelsen / stiftelsestidspunktet Alle stifterne underskriver datert dok. § 2-9 STIFTERNE MÅ OPPRETTE ET STIFTELSESDOKUMENT (ASL § 2-1) – ta frem eksempel og vis! HVA STIFTELSESDOKUMENTET MÅ INNEHOLDE FRAMGÅR AV § 2-1 FLG BLANT ANNET AKSJEKAPITALENS STØRRELSE OG PÅLYDENDE PÅ HVER AKSJE VEDTEKTER OG ÅPNINGSBALANSE ER NØDVENDIGE VEDLEGG TIL STIFTELSESDOKUMENTET (§ 2-1 OG § 2-8) ÅPNINGSBALANSEN SKAL UTARBEIDES I TRÅD MED REGLENE I REGNSKAPSLOVEN (17. JULI 1998 NR. 56) OG REVISORBEKREFTES (§ 2-8) ÅPNINGSBALANSEN OG STIFTELSESDOKUMENTET MÅ SIGNERES AV ALLE SOM TEGNER AKSJER (§ 2-8 OG § 2-9) MEN DET MÅ IKKE NØDVENDIGVIS AVHOLDES MØTE 13

Stiftelse av AS Stiftelsen medfører Aksjeselskapet er stiftet Aksjene er tegnet Utløser krav på innskudd rett til aksjer Aksjonærene er forpliktet til å innbetale innskuddet i henhold til det som er bestemt i stiftelsesdokumentet, jfr § 2 -11. Stiftelsen må meldes til Foretaksregisteret senest innen 3 måneder, jfr 2-18. § 2-18 nr 2 – revisor må bekrefte at aksjeinskuddet må være innbetalt fullt – dette er en bekreftelse som skal følge selskapsdokumentene ved innsending. 14

Stiftelse av AS Som angitt i stiftelsesdokument Foretaksregistrering kapitalinnskudd innbetales tingsinnskudd tilføres Foretaksregistrering Registrering forutsetter full kapitalinnbetaling Melding til Foretaksregisteret innen 3 mnd, jfr § 2-18 INNSKUDD (§ 2-12) SÆRREGLER OM INNSKUDDET I §§ 2-11 – 2-17 FØR MELDING MÅ INNSKUDD VÆRE FULLT UT INNBETALT (§ 2-18 (2)) ABSOLUTT FRIST 3 MND ETTER UNDERTEGNET STIFTELSESDOKUMENT (§ 2-18 (3)) HVA ER SÅ RETTSVIRKNINGEN AV FOR SEN MELDING? REGISTRERING VIL IKKE KUNNE FINNE STED (§ 2-18 (3) 1.) FORPLIKTELSER ETTER STIFTELSESDOKUMENTET FALLER BORT (§ 2-18 (3) 2.) NY STIFTELSESPROSESS MÅ GJENNOMFØRES INNHOLDSFEIL SOM KAN RETTES, KAN IMIDLERTID REPARERS VED RETTING INNEN FORETAKSREGISTERETS FRIST HVORDAN ER SITUASJONEN ”UNDER STIFTELSE”/FØR REGISTRERING? § 2-20 15

Kapitalinnskudd i AS Kapitalinnskudd Innskuddsplikt i AS Former for innskudd Kontanter Tingsinnskudd Eiendeler Rettigheter Virksomhet KAPITALINNSKUDDSPLIKT (§ 2-9 OG § 3-1) ER MOTSTYKKET TIL AT AKSJONÆRENES HEFTELSE ER BEGRENSET TIL AKSJEINNSKUDDET VED TINGSSNNSKUDD PÅKREVET MED SÆRSKILT REVISORBEKREFTET REDEGJØRELSE (§ 2-6) SENTRALE HENSYN HER ER Å SIKRE INNSKUDD BLIR TILFØRT SELSKAPET I FORM AV REELLE VERDIER 16

Kapitalinnskudd Aksjekapital (AK) tilføres ved stiftelse Minimum NOK 100.000 Sikre at AK er reell Strenge innbetalingsregler § 2-11 Forbud mot tegning til underkurs § 2-5 Forbud mot overvurdering av tingsinnskudd § 2-6 AK etter stiftelse Mer historisk interesse SOM NEVNT HAR BEGRENSET ANSVAR SITT MOTSTYKKE I EN VISS INNSKUDDSPLIKT SELSKAPET SKAL TILFØRES MINST KR 100 000 VED STIFTELSEN – FORDELT LIKT PÅ AKSJENE (§ 3-1 (2)) AKSJEINNSKUDDET SKAL IKKE VÆRE LAVERE ENN PÅLYDENDE; FORBUD MOT Å UTSTEDE AKSJER TIL UNDERKURS (§ 2-12) FOR Å SIKRE REELLE VERDIER TILFØRES 17

Kapitalinnskudd Egenkapital (EK) = nettoformue EK ved stiftelsen = eiendeler (bruttoformue) – gjeld (fremmedkapital) EK ved stiftelsen Minst utgjøre aksjekapitalen Etter stiftelsen Selskapet kan gå med underskudd Forsvarlig EK (§ 3-4) Handleplikt (§ 3-5) Utdelingsbegrensninger (§ 3-6) VED STIFTELSEN EGENKAPITAL =/> AK I § 2-8 (4) AK ER BUNDET EK (§ 3-1) OG KAN IKKE DELES UT ETTER STIFTELSEN > §§ 3-4 – 3-6 SIKRE AT IKKE DRIVES FOR KREDITORS REGNING MANGLENDE HANDLING KAN MEDFØRE ERSTANINGSANSVAR UTDELINGSBEGRENSNINGER SIKRER AT DELTAKERNE IKKE FRITT KAN RÅDE OVER/TA UT MIDLER FRA SELSKAPET TIL SKADE FOR KREDITORNE (§ 3-6) KUN ADGANG TIL UTDELINGER DERSOM EK OVERSTIGER DEN BUNDNE, ALTSÅ FRI EK (§ 8-1 (3)) BUNDEN EK ER MOTSTYKKET TIL DET BEGRENSEDE ASVARET FOR FORPLIKTER I AS ULOVLIGE UTDELINGER MEDFØRER KRAV OM TILBAKEBETALING (§ 3-7) 18

Kapitalinnskudd Kapitalendring etter stiftelse Fondsemisjon Kapitalnedsettelse asl. kap. 12 Kapitalforhøyelse (emisjon) asl. kap. 10 Fondsemisjon Øker aksjekapitalen uten kapitalinnskudd Pålydende øker Nye aksjer (friaksjer) Emisjon mot nytegning og innskuddsplikt UTENFOR PENSUM, MEN GREIT Å KJENNE LITT TIL TERMINOLOGIEN KAPITALNEDSETTSELE (ASL KAP. 12) GÅR VI IKKE NÆREMRE INN PÅ HER ETTER Å HA STUDERT SELSKAPSRETT KAN DET VÆRE GREIT BARE Å VITE AT EMISJON IKKE ER SÅ VANSKELIG SOM DET KAN HØRES UT FONSEMISJONER § 10-20 OVERFØRING AV MIDLER FRA OVERKURSFOND ELLER FRI EGENKAPITAL TIL AKSJEKAPITAL SELSKAPET FÅR IKKE MER EK; BLIR IKKE ”RIKERE” ANDRE EMISJONER § 10-1 – 10-19 SELSKAPET TILFØRES FRISK KAPITAL PÅ ULIKE MÅTER – NB – AS MÅ HA SÅKALT RETTET EMISJON – KAN IKKE HENVENDE SEG TIL ALMENNHETEN § 10-1 19

Kapitalinnskudd Kapitalinnskudd Aksjonærers rettigheter: Plikt for aksjonærer Aksjonærers rettigheter: Økonomiske rettigheter Disposisjonsrettigheter Forvaltningsrettigheter ØKONOMISKE RETTIGHETER: RETT TIL UTBYTTE TILBAKEBETALING VED KAPITALNEDSETTELSE FORTRINNSRETT VED KAPITALFORHØYELSER RETT TIL FUSJONSVEDERLAG DISPOSISJONSRETTIGHETER (EN DEL AV DE ØK.) RETT TIL Å AVHENDE OG ERVERVE AKSJER FORVALTNINGSRETTIGHETER; SÆRLIG PÅ GF MØTERETT STEMMERETT 20

Organisasjon og myndighet i AS Generalforsamling (GF) kap. 5 Styret Daglig leder (DL) Bedriftsforsamling dersom selskapet har mer enn 200 ansatte GENERALFORSAMLINGEN – ORGANET HVOR ALLE AKSJONÆRENE HAR RETT TIL Å MØTE – ENTEN SELV ELLER VED FULLMEKTIG - § 5-2 Styret – skal ha minst 3 medlemmer. Med aksjekapital under 3 MNOK kan styret ha færre enn 3 medlemmer § 6 -1. Med mer enn 30 ansatte kan foretallet av de ansatte kreve at ett styremeldem og en observatør velges blant de ansatte. Med mer enn 50 ansatte kan man kreve at 1/3 av styrets medlemmer velges blant de ansatte – eller minimum 2 av styremedlemmene. Krav om daglig leder dersom selskapet har mer enn 3MNOK i aksjekapital § 6-2 Bedriftsforsamlingen - § 6-35 i selskaper med mer enn 200 ansatte. Det kan gjøres avtale med 2/3 av de ansatte eller fagforeningen at man likevel ikke skal ha bedriftsforsamling.

Organisasjon forts. Generalforsamling asl kap 5 Øverste organ Noen saker må etter loven behandles her Årsregnskap og årsberetning Bruk av overskudd / dekning av underskudd Utdeling av utbytte Valg av styre Med mer Avstemningsregler er av stor betydning Aksjeeiernes mulighet for å instruere selskapets organer Myndighet i alle typer beslutninger

Organisasjon forts. Styret asl kap 6 Velges av generalforsamlingen Kan dikteres av den som kontrollerer minst 51% Enestyre mulig hvis aksjekapitalen er under 3 mill. Styrets ansvar er stort Kan gi straff og personlig ansvar for erstatning (husk ansvarsforsikring) Kan bli syndebukk for aksjeeiernes lovstridige ønsker § 6-12 styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. § 6 -13 styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig § 6 – 24 styret er vedtaksdyktig når halvparten av medlemmene er tilstede. § 6 – 27 regler om inhabilitet § 3 – 5 Styret har handleplikt ved tap av egenkapital EK er ”lavere enn forsvarlig” EK har blitt mindre enn halvparten av AK Denne bestemmelsen er grunnen til at at GF aldri kan vedta høyere utbytte enn Styret har forslått eller godtar under GF.

Organisasjon forts. - daglig leder asl kap 6 Obligatorisk organ ved aksjekapital over 3 mill. Selskapsrettslig et organ. Arbeidsrettslig en arbeidstager Det er vanlig at oppsigelsesvernet til DL er svakere enn andre ansatte – en svakere stilling må avtales med DL og kombineres med etterlønn / fallskjerm for å kompensere risikoen

daglig leder forts. Underordnet styret Noe overlappende kompetanse med styret Grensedragning i asl. § 6-14: ”Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning” Konkret helhetsvurdering i hvert tilfelle

Organisasjon forts. - revisor Velges av generalforsamlingen Kontrollorgan Skal kontrollere selskapets og ledelsens disposisjoner Offentlige kvalifikasjonskrav for å være revisor Må være uavhengig av ledelsen og eierne Kontrollen skjer blant annet ved: Bekreftelse på innbetaling av aksjeinnskudd ved stiftelse Bekreftelse på verdivurdering dersom aksjeinnskuddet er annet enn penger Årsberetning og årsregnskap Revisor må også inn på banen ved alle selskapsrettslige endringer – emisjon, fisjon, fusjon osv. Interimsrevisjon – revisor gjennomgår regnskapet midt i regnskapsåret for å forsikre seg om at alt er på stell.

Ansvarlig selskap – ANS og DA

Organisasjon og myndighet i ANS/DA - selskapsmøtet sel § 2-8 flg Obligatorisk organ Selskapets øverste myndighet Alle deltakere har rett til å delta Skummelt ikke å delta – husk solidaransvaret Enhver deltaker har vetorett; enstemmighet På grunn av at det følger med et beløpsubegrenset gjeldsansvar Ikke så detaljerte saksbehandlingsregler som AS Dersom et ANS eller Da har mer enn 30 ansatte kan2/3 av disse kreve å være representert i selskapsmøtet med 2 medlemmer med varamedlemmer § 2-9.

Organisasjon og myndighet i ANS/DA - styret og daglig leder Styret sel. § 2-13 flg. Ikke obligatorisk i ANS/DA Velges av selskapsmøtet Daglig leder sel. § 2-18 Det gjelder de samme regler om representasjon i styre som i selskapsmøte dersom selskapet velger å opprette styre. §2 -13. Stemmeregler § 2 – 12 – alle som stemmer må stemme for med mindre annet er avtalt.

Organisasjon og myndighet i ANS/DA - revisor Revisor revl. § 2-1 Revisjonsplikt når driftsinntektene er over 5 mill, eller alle deltakerne er selskaper med begrenset ansvar

Representasjon og fullmakt

Representasjon eller fullmakt? - to beslektede fenomener Representasjon av juridiske personer Juridiske personer har ingen egen vilje, men handler ved hjelp av organer som er valgt eller lovbestemt . Eks: styret. Organene er bemannet med fysiske personer som for eksempel kan forhandle og signere avtaler på vegne av selskapet. Eks: Selskaper, sameier, foreninger, kommuner

Representasjon eller fullmakt? Fullmakt for fysiske personer Fysiske personer har en egen vilje og kan ved egne disposisjoner overgi deler av sin bestemmelsesrett til en annen – dette gjøres ved at det utstedes en fullmakt.

Fra avtaleretten: Fullmakt ved avtaleinngåelse Rett og legitimasjon Rett Den retten som AF har fått av A Legitimasjon Hvilken rett det ser det ut til at AF har fått av A Dette må vurderes fra B sin synsvinkel Legitimasjonen kan rekke lengre enn retten Hva skjer hvis B stoler på en legitimasjon som ikke tilsvarer retten?

Fra avtaleretten: Fullmakt ved avtaleinngåelse Hovedtyper av fullmakt Stillingsfullmakt Frasagnsfullmakt Oppdragsfullmakt

Representasjon av selskap Signatur / firmategningsrett Generell kompetanse til å binde selskapet i alle avtaleforhold Ligger til styret i AS med mindre annet er bestemt i vedtektene Prokura Dekker et vidt område, men mindre enn signatur I AS skal vedtektene registreres i Brønnøysund. Det innebærer at 3. mann må forsikre seg om at de han forholder seg til har signatur for selskapet. Man kan be om å få fremvist en firmaattest.

Representasjon av selskap Fullmakter til styret og daglig leder Overlapp mellom organkompetanse og stillingsfullmakt Fullmakter til ansatte Stillingsfullmakt vanlig Forholdet mellom rett og legitimasjon Tilsvarer fullmaktene etter avtaleloven Har tredjemann vært i aktsom god tro? Burde han forstått? Asl. § 6-33 og sel. § 2-22

Erfaring. Kompetanse. Løsning.