NPHs arbeidsseminar 21. januar 2008: Tilstandsrapport for private høyere utdanningsinstitusjoner 2008 Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin Kunnskapsdepartementet, Universitets- og høyskoleavdelingen

2 Kunnskapsdepartementet Hvorfor har vil laget denne rapporten? •KD ønsker å vurdere sektoren som helhet (både offentlige og private institusjoner) •Bedre kunnskap om sektoren •Grunnlag for bedre politikkutforming •Sikre mer åpenhet om utviklingen av sektoren på de sentrale områdene (utdanning, forskning, økonomi m.m.) •De private får en betydelig offentlig støtte (tilskuddsforvaltning)

3 Kunnskapsdepartementet Hvorfor har vi laget denne rapporten? •Mest mulig kvalitet –oppfylle målstrukturen (utdanning, forskning og forholdet til omverden) •Mål og resultatstyring –Risiko- og vesentlighetsvurderinger (grunnlag for den enkelte institusjon) •Best practice perspektivet (lære av hverandre)

4 Kunnskapsdepartementet Hvorfor har vil laget denne rapporten? •Tilstandsrapporten en del av styringshjulet (årshjulet) –En stor grad av transparens i sektoren (sammenlikne – se i sammenheng med den offentlige sektoren) –Men – er da avhengig av god rapportering •Tilstandsrapporten kan betraktes som et redskap som institusjonene selv kan ta i bruk i sitt strategiske arbeid

5 Kunnskapsdepartementet Opplegg for tilstandsrapporten •KD har laget en tilstandsrapport for de offentlige UH-institusjonene i flere år (offentlig i år) •I 2008 laget vi en tilvarende rapport for de private •Formålet ikke å ”benchmarke” de private i forhold til de offentlige – men •Gi en oversikt og en vurdering av tilstanden for de private UH- institusjonene

6 Kunnskapsdepartementet Opplegg for tilstandsrapporten Fem områder vurderes: –Utdanning –Forskning –Internasjonalisering –Høyere utdanning og omverden –Økonomi •Tilstandsrapporten gir oversikt på makro og institusjonsnivå

7 Kunnskapsdepartementet Data og rapportering •Primærkilden: Data fra Database for høyere utdanning (DBH) ved NSD •I tillegg benyttes data fra: –NIFU STEP, Samordna opptak (SO), Norges forskningsråd, og budsjettdokumenter fra de enkelte utdanningsinstitusjonene •Rapporteringen fra institusjonene til DBH på enkelte områder er relativt svak –Her ligger et klart forbedringspotensial!!

8 Kunnskapsdepartementet Hva sier rapporten? Noen funn på studentsiden •Utvikling i studietilbud: –Klar vekst i antall studier de siste årene både ved de statlige og private UH-institusjonene –For private gjelder dette både for utviklingen av årskurs, bachelor og master/høyere grad –I 2007 har tallet på nye studietilbud stabilisert seg

9 Kunnskapsdepartementet Hva sier rapporten? Noen funn på studentsiden •De private høyskolene har lavere student- produksjon per student enn offentlige •Karakterutviklingen har vært stabil de siste tre årene –Det gis langt flere gode karakterer i høyere grad enn i lavere grad både ved statlige og private UH-institusjoner •Strykprosenten for de private høyskolene ligger på omtrent samme nivå som for de statlige universitetene og høyskolene (rundt 8 pst.) –Det er store variasjoner mellom de ulike private høyskolene

10 Kunnskapsdepartementet Endring Stat. høyskoler45,244,945,044,5- 0,5 Universiteter37,039,239,541,21,7 Vit. høyskoler46,147,546,247,91,8 Kunsthøyskoler66,056,955,458,32,8 Priv. høyskoler40,840,540,239,3-0,9 Sum41,842,142,242,7

11 Kunnskapsdepartementet ABCDE Statlige høyskoler 9,9 10,125,625,025,129,329,930,816,616,9 8,68,48,1 Universiteter 12,211,911,825,926,0 28,029,331,216,015,615,28,78,37,5 Vitensk. høysk. 13,312,213,734,835,434,331,231,932,312,912,512,34,94,74,1 Kunsthøyskoler 8,29,46,126,335,732,138,831,639,411,612,715,95,25,34,5 Private høyskoler 10,19,69,826,024,724,929,0 28,911,511,311,713,814,114,6 Gjennomsnitt 10,910,710,826,125,725,828,829,630,715,415,315,19,49,28,9

12 Kunnskapsdepartementet Hva sier rapporten? Noen funn på forskningssiden Stillingsstruktur – institusjonenes kompetanseprofil •Kompetanseprofilen langt sterkere ved de private vitenskapelige høyskolene enn ved de private høyskolene •Relativt lik kompetanseprofil mellom de private og statlige vitenskapelige høyskolene •Relativt lik kompetanseprofil mellom de private og statlige høyskolene

13 Kunnskapsdepartementet AntallAndelAntallAndelAntallAndelAntallAndel Professor 76,219,685,222,185,123,286,323,3 Professor II 5,41,40,80,22,50,74,91,3 Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 0,0 1,00,31,00,31,00,3 Førsteamanuensis 83,221,487,322,786,023,495,525,8 Førstelektor 30,17,818,84,934,89,529,27,9 Amanuensis 15,64,010,52,710,62,93,00,8 Univ.lektor/høgsk.lektor 52,413,554,914,356,215,362,917,0 Forsker 30,27,819,25,09,22,512,23,3 Postdoktor 3,20,82,00,53,20,92,00,5 Stipendiat 82,821,392,324,071,219,461,016,5 Vitenskapelig assistent 2,00,56,11,63,10,89,02,4 Høyskolelærer/øvingslærer 6,91,86,91,84,01,12,70,7 Sum Und., forsk. rekr 388, ,0100,0366, ,7100,0 Andre stillinger underv., forskning og formidling 0, Bibliotekstillinger 6,3-6,8-6,1-6,2- Ingeniører 0,0- -1,0- - Tekniske stillinger for u/f/f 0, Sum Støttestillinger 6,3-6,8-7,1-7,2- Sum 394,3-391,8-374,0-376,9-

14 Kunnskapsdepartementet AntallAndelAntallAndelAntallAndelAntallAndel Professor 13,82,815,73,315,13,419,34,0 Professor II 2,10,41,50,33,60,84,30,9 Dosent/høgsk.dosent/underv.dosent 3,00,61,00,21,00,21,00,2 Førsteamanuensis 54,510,948,610,253,611,958,512,0 Førstelektor 28,45,733,67,039,28,746,29,5 Amanuensis 4,00,85,31,13,00,74,00,8 Univ.lektor/høgsk.lektor 284,957,1272,757,1252,256,0268,155,0 Forsker 4,00,86,41,34,00,92,30,5 Postdoktor 0,0 Stipendiat 9,20,711,22,33,4 12,92,6 Vitenskapelig assistent 3,50,23,30,70,0 0,80,2 Høyskolelærer/øvingslærer 91,718,478,416,414,0 69,914,3 Sum Und., forsk. rekr 499, ,7100,0450, ,3100,0 Andre stillinger underv., forskning og formidling 2,0-0,0-1,0-2,0- Bibliotekstillinger 22,7-24,2-19,4-24,3- Ingeniører 0,0- -1,0- - Tekniske stillinger for u/f/f 0,0-0,5-0,0-0,7- Sum Støttestillinger 24,7- -21,4-28,0- Sum 523,8-502,4-471,5-515,3-

15 Kunnskapsdepartementet Hva sier rapporten? Noen funn på forskningssiden Forskerutdanning •Kun relevant for de akkrediterte vitenskapelige høyskolene •I 2007 avla 14 personer doktorgraden (BI: 6; MF: 6; og Misjonshøyskolen: 2) •Første halvår 2008: 6 (BI: 5; MF: 1)

16 Kunnskapsdepartementet Hva sier rapporten? Noen funn på forskningssiden Vitenskapelig publisering •Universitetene har den største vitenskapelige produksjonen •De private vitenskapelige høyskolene følger nærmest etter universitetene –Langt over de statlige vitenskapelige høyskolene •De private høyskolene har hatt en fin positiv utvikling i perioden –Ligger på samme nivå som de statlige høyskolene

17 Kunnskapsdepartementet Endring % endring Statlige høyskoler10,1911,9812,1113,641,5312,6 Universiteter83,7080,8680,4579,36- 1,09- 1,4 Statl. vit. høyskoler3,983,783,442,85- 0,59- 17,2 Priv. vit. høyskoler1,702,792,952,88 - 0,07- 2,4 Private høyskoler0,430,601,051,27 0,2221,0 Sum100 --

18 Kunnskapsdepartementet Hva sier rapporten? Noen funn: internasjonalisering •De private vitenskapelige høyskolene arbeider aktivt med studentutvekslingen –I 2007 utveksling på lik linje med offentlig sektor –BI er dominerende – i underkant 90 pst. av alle utvekslingsstudentene •De resterende private høyskolene har en lav studentutveksling

19 Kunnskapsdepartementet Hva sier rapporten? Noen funn: økonomi •En sterk økning i statstilskuddet til de private høyskolene de siste årene –Sammenlignet med de statlige har de private hatt den største budsjettveksten •2007: –Statstilskudd: 39,6% –Egenbetaling studenter: 46,1% –Andre Kilder: 14,3%

20 Kunnskapsdepartementet Hva sier rapporten? Noen funn: økonomi •Flere av de private har en andel statlig finansiering på linje med (eller høyere) enn flere av de statlige •16 av 24 institusjoner hadde positivt årsresultat i 2007

21 Kunnskapsdepartementet •Tilstandsrapporten for 2009: Felles for de statlige og de private Lagt ut på: Takk for oppmerksomheten