Norsk havbruk

Eksport og økonomiske ringvirkninger

Havbruk stadig viktigere Kilde: Norges sjømatråd

14 millioner måltider. Hver dag. På 40 år: Norge er blitt verdens største lakseprodusent Eksporterer 14 millioner lakseporsjoner 365 dager i året. Etterspurt, smakfull, sunn og anvendelig mat Et av de mest effektive formene for husdyrproduksjon Trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvareressurser

Norsk havbruk - et industrieventyr 1971: 98 MT 2011: 1.000.000 MT X 10.000

Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk matproduksjon er produksjon og tilførsel av sjømat. Norsk ”kjøtt”produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt

Et meningsfullt arbeid Matproduksjon. Sunn mat og etterspurt mat. En lønnsom og subsidiefri distriktsnæring Ofte hjørnesteinsbedrifter i kystsamfunn som ikke har alternative næringsveier

Arbeidsplasser, økonomi, infrastruktur og bosetting Lønnsomhet bygger næringsklynger

Fra rogn til marked

Fra rogn til marked

Fra rogn til marked

Fra rogn til marked

God plass for fisken En typisk laksemerd består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Et havbruksanlegg består av flere merder. Merdene kan ha ulike størrelser. De største har en omkrets på 160 meter. Uansett størrelse på merden kan det ikke være mer enn 2,5% fisk i merden. Resten er vann.

Soyabønner Erter Fababønner Dette spiser laksen FARGE MIKRO- NÆRINGS- STOFF PROTEIN FETT KARBO- HYDRAT Astaxanthin Soyabønner Erter Fababønner Fiskemel Solsikke Lupiner Raps Fiskeavskjær Hvete Fiskeolje Vitaminer og mineraler Rapsolje Soyaolje Linolje

Klok ressursbruk Lakseproduksjon er klok bruk av rårvareressurser Laks trenger mindre fôr for å vokse, forbruker mindre råvarer Tar vare på omega-3

Norsk Laks til 100 land

Mat og helse

God mat. Sunn mat. - Spis 2-3 middagsporsjoner fisk (200-450 gram) i uken! Nasjonalt råd for ernæring, 2011

Globale helseutfordringer Livsstilsykdommene øker - fedme omtales som epidemi Sjømat er ETT av svarene!

Mattrender Etterspørres: Health Convenience Sustainabilty Quality Etterspørres: Sunne kvalitets-produkter som er spiseklare og tilgjengelige Bærekraft, energibruk, dyrevelferd, rettferdig handel, økologisk produksjon osv. Kilde: EFF, Just-food, TNS World Panel

Miljø og bærekraft

Bærekraft Næringens miljøpolitiske målsetting: Sjømatproduksjonen skal være miljømessig bærekraftig, og miljøforurensninger skal ikke begrense mulighetene for å produsere trygg sjømat. (Generalforsamlingen i FHL, 2007)

Havbruk er matproduksjon Bærekraftig og kontrollert matproduksjon i takt med naturen Bidra til tilførsel av sunn og helseriktig mat til en voksende verden Bærekraftig utvikling og vekst i næringslivet Bærekraftige arbeidsplasser og kystsamfunn Bidra til trygging av den norske velferdsstaten

Sjømat er en klimavinner! Utslipp av klimagasser CO2 pr kg: Sild og makrell 1.0 kg Laks 2.5 kg Svin 5.9 kg Storfe 30 kg Kilde: ”Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products”. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)

Miljøutfordring: Lakselus Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er et krepsdyr som finnes naturlig i havet. Kan ikke utryddes. Vanligste parasitt på laksefisk. En utfordring både for havbruksnæringen og for vill laksefisk. Økt antall laksefisk i sjøen medfører økt antall verter for lusa. Lusenivået i havbruksanleggene holdes derfor ekstra lavt.

Tiltak mot lakselus Næringens nasjonale prosjekt der ALLE havbruks-bedriftene er med Koordinert innsats Handlingsplan med over 40 tiltak Havbruksnæringens strategi Hensiktsmessig plassering og brakklegging av anlegg Kontrollere mengden av lakselus uten bruk av legemidler

Tiltak mot lakselus Verktøykassen mot lus Nært samarbeid med myndighetene Full åpenhet: www.lusedata.no Rensefisk Brakklegging Mekanisk fjerning Beskyttelsesskjørt Badbehandling Spesialfôr Vaksine? Avl?

Tiltakene virker Lusenivåene anleggene om våren er redusert samtidig med at produksjonen har økt: Mai

Tiltakene virker Luseforekomsten pr. oktober 2011 (blå linje) www.lusedata.no

Miljøutfordring: Rømming av fisk Null-visjonen står fast Rømmingstallene er kraftig redusert Forbedringstiltakene fortsetter Full åpenhet: www.fiskeridir.no Offisielle rømmingstall (tusen rømte laks). Kilde: Fiskeridirektoratet, okt 2012

Økt produksjon, mindre rømming

Kysten vår: Som skapt for havbruk Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet - og det kan produseres mye mer fisk

Miljøtilstanden overvåkes Oppdretterne ønsker å bruke de best egnede lokalitetene: Gode miljøforhold = god produktivitet Havbunnen overvåkes (MOM- undersøkelser) Full åpenhet www.fiskeridir.no

Arealeffektiv matproduksjon Ca 1000 lokaliteter langs kysten Bruker samlet sett svært lite areal (tilsvarende Andøya) til en stor matproduksjon Å produsere sjømat slik vi gjør i dag er svært arealeffektivt. Vi produserer stadig mer laks og fordi næringen i stor grad har fått tatt i bruk de beste egnede lokalitetene bruker en i dag mindre areal enn tidligere. Nofima har beregnet at arealbeslag av anlegg for laks- og ørret, inkludert fiskeforbudet som er rundt anleggene, dekker en havoverflate på nesten 200 km2. Hvis en inkluderer forankringen på sjøbunnen utgjør dette et areal på til sammen 420 km2 Vi produserer altså ca. 1 million tonn laks og ørret (10 millioner måltider daglig) i året på et areal som tilsvarer Andøya. Jordbruket produserer årlig 500 000 tonn kjøttekvivalenter på 10 millioner dekar landareal (egg og melk justert til samme proteininnhold som kjøtt). Havbruksnæringen er altså 100 ganger så effektiv som landbruket når det gjelder arealbruk til matproduksjon! (inkluderer arealet som havbruksnæringen bruker inkludert fiskeforbudet). Til sammenligning: Andøya= 489 km2 Kilde: Nofima

Framtid

Verdens matvarebehov Vi blir flere på kloden Source: UN 2004 projections Vi blir flere på kloden Stort potensial for mattilførsel fra havet

Sjømat-perspektivet ”Given the projected population growth, it is estimated that at least an additional 40 million tonnes of aquatic food will be required by 2030.” - Rohana Subasingishe, FAO

Teknologiutvikling Illustrasjoner fra prosjektet ”Systems and Product Design within Seabased Fish Farming” (NTNU, 2011)

Krav til utviklingen Energibruk Arealbruk Rømmingssikring Fiskehelse Det viktigste er ikke hvilken teknologi man velger, men at valgene gir ønskede resultater. Viktig at det settes funksjonelle mål, ikke krav om en bestemt teknologi Energibruk Arealbruk Rømmingssikring Fiskehelse Tiltak og forvaltning må baseres på fakta og kunnskap – ikke overskrifter. Andre miljøforhold Driftssikkerhet Økonomi

Utfordringer Tilgang på arealer Mer kunnskap I dag brukes 5 promille av arealet innenfor grunnlinjen, et område mindre enn Andøya På dette arealet produseres det 3 ganger mer mat enn kjøtt fra landbruket Potensialet for økt og ansvarlig matproduksjon er stort! Mer kunnskap Fortsatt satsing på FoU i alle ledd Avgjørende med en kunnskapsbasert forvaltning

Mer informasjon? www.fhl.no/materiell