Finanskrisa og kommuneøkonomien- hvordan er situasjonen for kommunene nå? Per Richard Johansen, Vårkonferansen i ST, 10. juni 2009

Kraftig nedjustering av utsiktene siste halvår, særlig for internasjonal økonomi

Norsk lavkonjunktur; skyldes ikke bare den internasjonale finanskrisa  Konjunkturavviket –hvordan BNP for Fastlands-Norge avviker fra sin langsiktige trend –10-års konjunktursykler  Viktigste konjunkturdrivere i siste konjunkturoppgang –internasjonal vekst –oljeinvesteringer –renter –finanspolitikk  Både oppgangen på 80- tallet og oppgangen nå ble i stor grad drevet av økt låneopptak i husholdnin- gene

Lave renter bidro kraftig til å forsterke konjunkturoppgangen her hjemme  Norges Bank holdt rentene lave, lenge –ønsket å stimulere til økt prisvekst for å nå inflasjonsmålet –selv om arbeidsmarkedet ble stramt og lønnsveksten skjøt i været  Lavere renter –stimulerer bolig- investeringer og privat konsum –basert på økt gjelds- opptak  Lave renter er som fri bar –nå kjenner vi bakrusen

Fallende/lave renter skapte også den internasjonale finanskrisa  Realrentene har falt med 4 prosentpoeng siste 25 år –lange: statsobligasjoner –korte: pengemarked  For investorer –har gitt jakt på økt avkast- ning, dvs vilje til økt risiko –økt etterspørsel etter risiko- papirer har gitt prisoppgang og svært god avkastning  For husholdningene –lav rente har stimulert til økt gjeld og pengebruk  To gjensidig selvforsterkende mekanismer, som førte til hhv –finanskrisa –den realøkonomiske krisa

Kan ikke utelukke at det amerikanske boligmarkedet nå har nådd bunnen

Mulig at også fallet i konsumet i USA har stanset opp

Selv den kraftigste konjunkturnedgangen i etterkrigstiden må ta slutt  USA leder an –EU sleper normalt 2 kvartaler etter USA –finanskrisa gjorde nedgangen synkron denne gang –oppgangen må likevel starte i USA  Mange synes nå å mene at bunnen er nådd –”grønne skudd” i USA –Kina klarer å holde veksten godt oppe? –Europa kan bli hengende etter

Men en oppgang i USA kan likevel la vente på seg - lenge  En nedgang i USA varer normalt 6-8 kvartaler, den forrige varte i hele 12  Tross ”grønne skudd” kan oppgangen drøye –mer moderat rente- nedgang, svakere effekt –sterkere, men usikre finanspolitiske impulser –globaliseringen har gjort amerikansk økonomi mer åpen, mer av vekst- impulsene kan lekke ut  Varer nedgangen minst 12 kvartaler, kommer omslaget tidligst i slutten av 2010

Konjunkturdriverne for Norge framover  Internasjonal markedsvekst –bunnen kan være nådd, men utsiktene svake  Oljeinvesteringene –har gitt særnorske vekstimpulser til det siste –økende oljeprise gir fortsatt vekst framover –potensial for nedgang med ”lav” oljepris  Finanspolitikken –tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser  Rentene –lave renter stimulerer forbruk og boligkjøp –høy gjeld i utgangspunktet tilsier behov for sparing –norske husholdninger har ikke brent seg like kraftige som amerikanske husholdninger

Fall i igangsettingen av boliger siden januar 2007 – siste år har også næringsbygg falt

Konsumetterspørselen har falt kraftig, men er det tegn til at fallet stanser opp?

Industrien: Særlig konsumvarene har falt, investeringsvarene har holdt seg oppe

Sysselsettingsveksten har stanset opp, arbeidsledigheten stiger

Sterk aktivitetsvekst og høy gjeldsvekst i kommunene har fortsatt

Høy aktivitetsvekst skyldes høy inntektsvekst i  Kommunene tilpasset driftsnivået til høy vekst i inntektene i , økte låneopptaket kraftig og satte i gang mange nye investeringer  De frie inntektene (skatt og rammeoverføringer) falt i 2007 og 2008  Resultatet var at rekord- mange kommuner fikk negativt netto drifts- resultat

Kommunesektoren – dårlig rustet for konjunkturnedgang  Rekordsvakt netto drifts- resultat i 2008 (drifts- inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag)  Realvekst i frie inntekter og mer normale netto renteutgifter kan gi et bedre resultat i 2009, om utgiftene holdes i sjakk  Stor usikkerhet om resultatet i 2010 pga utviklingen i norsk økonomi  Investeringsmomsen

God framdrift for vedlikeholdspakka!  Andel av kommunene som hadde startet planleggingen –65 prosent (veid med folketall) allerede før innholdet i pakka ble kjent (KS)  Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid –pr 27/3: Halvparten (NRK) –pr 30/4: 69 pst (KR) •41 pst skole/barnehage •20 pst sykehjem og omsorgsboliger •26 pst andre bygg •13 pst vei –øvrige henger på anbudsprosess, tæle, skoleferie mv  Viktige suksessfaktorer –godt varslet (KS og kommunalministeren ba allerede før jul kommunene om å starte planleggingen) –klarlagt stort, oppdemmet vedlikeholdsbehov

Utsiktene for Norge er fortsatt svake – gir økt usikkerhet for kommunesektoren  Usikkerhet om utvikling i sysselsetting – kan få store utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt  Stor usikkerhet om skatteoppgjøret i november 2009 pga verditap skatteytere har realisert i 2008  Prioritering av økonomisk handlefrihet er viktig for å for å kunne håndtere negative overraskelser

Konjunkturnedgangen svekker arbeids- markedet – sosialhjelpsutgiftene øker  Arbeidsledigheten –kan øke til over ledige i 2010 –kan på lang sikt øke kommunenes kost- nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner  Mange kommuner –må nå justere opp kostnadene –hadde iflg KS’ bud- sjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009

Rentenedgang gir reduserte kostnader  I RNB anslås det at pengemarkedsrentene faller med 3 pst-poeng fra 2008 til 2009 –1 pst-poeng lavere renter reduserer kommune-sektorens netto rente-kostnader med nær 1 mrd kroner –3 pst-poeng lavere renter gir nær 3 mrd lavere netto rentekostnader  I tillegg kommer evt ned- gang i tap på aksjer mv i 2009

Pensjon belaster kommunebudsjettene  Pensjonskostnadene har økt de senere årene – men premiene har økt enda mer, økt premieavvik!  Kostnadsutviklingen – herunder pensjon – er viktig for utviklingen i kommunesektorens muligheter for å opprettholde eller bygge ut tjenestetilbudet  Kommunesektoren –kompenseres i dag for økte pensjonskostnader tilsvarende den generelle lønnsveksten i norsk økonomi –også andre endringer i pensjonskostnader som skyldes forhold og forutsetninger utover kommunal lønnsvekst må bli kompensert –fikk gjennomslag for dette i Regjeringen i forbindelse med ”kombinasjonsalternativet” i lønnsoppgjøret, men alternativet ble forkastet av arbeidstakerne

Kommuneopplegget 2010 Mrd kr Vekst i samlede inntekter*5-6 Vekst i frie inntekter4 - korrigert for demografi2,5 Regjeringens føringer for bruk av frie inntekter: Nye fylkesveier1 Styrking av barnevernet? Styrking av skolen? Helsebehandling i utlandet? Omsorgsplan 2015, dagtilbud for demente m.v.? * Inkl. vekst i øremerkede bevilgninger, endringer i gebyrer m.v.

KS krevde vekst i frie inntekter på 7,5 mrd kr – regjeringen foreslår 5,3 mrd kr 1,2 mrd 0,3 mrd 1 mrd Kprp Nivå tiltakspakken Nivå RNB2009 Nivå saldert mrd 5,3 mrd 4 mrd 2010 KS’ krav 7,5 mrd 6,5 mrd 2,2 mrd

KS mener  Regjeringens forslag vil bedre en kommuneøkonomi i sterk ubalanse –4 milliarder kroner til kommunesektoren neste år vil sammen med økningen i tiltakspakken og RNB bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien –kommunene bør vise moderasjon i forhold til nye tiltak  Gledelig at regjeringen øker rammen med én milliard for å dekke opp vedlikeholdsetterslepet knyttet til overføring av riksvegene  KS forventer at regjeringen kommer med tiltak i statsbudsjettet som bidrar til å rette opp underfinansieringen av barnehagene og etablerer en opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien, i tråd med Soria-Moria erklæringen

Behov for flerårig plan for kommune- økonomien  Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem  Kortsiktigheten i statens styring av kommunesektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart  Det er urimelig at staten bare kan forholde seg til ett år om gangen, når kommunene pålegges å legge fireårsplaner