Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Astrofysikk Fysikk 1.
Advertisements

Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA
Jorden sluttet å rotere
Teknologi og utforskning av universet
Sola Sola er en stjerne. Fordi den er mye nærmere jorda enn de andre stjernene ser den mye større ut. Sola er en diger kule av gassene hydrogen og helium.
Øve til prøve Av Oskar Dønnum.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Solsystemet Solen og planetene. Modellen tar ikke hensyn til avstanden mellom sol og planeter.
SOLA.
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kildesortering! La tingene gå i.
VERDENSROMMET, ungdomstrinnet
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Geo-105 Petrologi Del 1: Magmatisk petrologi
Ta med Jordball Isopormåne Liten jordball Solomkrets Solsystemskalafil.
VERDENSROMMET, mellomtrinnet
Jordas indre struktur og dynamikk
Ta med Solsystemteppe Solsystemtau.
Gravitasjon.
VERDENSROMMET Av: Hannah.
Forskning på antimaterie, the Big Bang og enda rarere ting på CERN
Geologisk feltundervisning i Oslo-området
HAVBUNNSPREDNING: TEKNOLOGISKE NYVINNINGER HAR MULIGGJORT
HANNE’s FOREDRAG OM ROMFART
Mount Etna AV ANETTE OG SYNNØVE.
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
Isen Breer En Isbre Antarktis Isbreer Norge Isbreer
Tornadoer.
Verdensrommet Her i denne presentasjonen skal vi fortelle om verdensrommet og planetene. Dere skal også lære om andre himmellegemer som stjerner og kometer.
De forente stater: USA.
Naturfag.
Videreutdanning astronomi
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kvasarer Kvasarer sender ut mer energi pr sekund enn sola sender ut på 200 år – og de stråler med denne effekten i millioner av år! Kvasarer ble oppdaget.
Den miste verdensdelen
Vårt solsystem.
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Kap. 3 Jorda Den levande planeten. Jorda  Jorda og månen einaste himmellekam som menneske har sett fotspor på  Jorda går i bane rundt sola  Eineståande.
Jordskorpen. Jorden under oss beveger seg hele tiden. Bevegelsene foregår svært sakte. Jordens bevegelser gjør at fjellkjeder blir til, at vulkaner oppstår.
Istid. Vi kjenner til at jorden har vært gjennom fire store istider. 2,7-2,5 milliarder år siden: Første store istid millioner år siden: Andre.
Ola Grøvdal Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.
Ta med Solsystemutstyr Solsystemtau. Verdensrommet i læreplanene 2. trinn –beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til.
SOLSYSTEMET Samantha Gibby Grade 3 Pleasant Ridge Elementary.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner.
De viktigste himmellegemene LINK: 49&selectedLanguageId=1&title=de_viktigste_himmellegemene.
ATMOSFÆREN.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
Jorda, månen og sola Nils J. Nilssen.
Solsystemet.
Stjernebilder.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 10:
Utforsking 1 Økt 1.3.
Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet
Elektrisk energi Kapittel 12.
Hva skal vi egentlig gjøre på CERN i Sveits?
Vulkan.
Hvordan stein av ulike typer blir dannet
Øyvind Grøn TAF 1. februar 2016
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Utforsking i verdensrommet
Kapittel 4 Den urolige jordskorpa
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Solsystemet vårt.
Livets historie.
Utskrift av presentasjonen:

Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Jordas oppbygging 04.04.2017 Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI Ola Grøvdal 2006

Geologisk tid Jordkloden ble danna for ca. 4,6 milliarder år siden Jordas oldtid: 545 til 248 millioner år Jordas mellomtid: 248 til 65 millioner år (dinosaurenes tidsalder) Nytiden: 65 millioner år til i dag (pattedyrenes tidsalder) Ola Grøvdal 2006

Jordas struktur Jordskorpe Mantel: Øvre mantel Nedre mantel Kjerne: Ytre kjerne Indre kjerne Ola Grøvdal 2006

Sprekk mellom den europeiske og den nord-amerikanske kontinentalplata Platedrift Kontinentaldrift: teorien om at alle kontinentene er i bevegelse Alfred Wegener (1880-1930): lanserte teorien om at alle kontinentene har vært ett landområde, Pangea Havbunnsspredning: idéen om at det dannes ny havbunn ved midthavsryggene Sprekk mellom den europeiske og den nord-amerikanske kontinentalplata Ola Grøvdal 2006

Jordplate Jordplate: en del av den øvre mantelen, består av ei 5 – 10 km tjukk jordskorpe og den ytterste, harde delen av mantelen, litosfæren, til sammen ca. 100 km tjukk Jordplata flyter på den nedre delen av mantelen, astenosfæren: en 250 km tjukk del av mantelen som er på smeltepunktet Ola Grøvdal 2006

Trusselen fra verdensrommet I perioder har livet på jorda vært utsatt for masseutryddelser. I overgangen mellom oldtid og mellomtid ble ca. 90 % av alle arter utrydda Utryddelsene skyldes trolig gass- og støvskyer etter nedslag av kometer, asteroider, meteorer og meteoritter. Ola Grøvdal 2006

Asteroider Asteroidene ligger i et belte mellom Mars og Jupiter.  De kaldes også småplaneter eller planetoider. Antall: ca. 200.000 og nye blir opdaga hver måned. Den største er Ceres som er ca. 1.000 km på tvers. De fleste asteroider er 3-4 år om et solomløb. Noen dreier rundt om seg selv på et par timer. Andre bruker inntil 35 timer om. Ola Grøvdal 2006

Asteroider (forts.) Av og til støter de sammen og går i mindre stykker som blir sendt ut av banen og beveger sig mot sola. Da kan de passere jorda sin bane og gjøre nedslag. Ola Grøvdal 2006

Kometer Kometer ser nesten ut til å stå stille på himmelen. Kometer består av en klump med frosne gasser, is og bittesmå deler av stein og metall i bane rundt sola, omtrent som en ørliten planet. Noen kometer vandrer hele åtte milliarder kilometer bort fra Sola. Ola Grøvdal 2006

Meteorer & meteoritter En meteor er en lysende strek på himmelen (et "stjerneskudd" eller en "fallende stjerne") dannet ved at en ørliten meteoroide kommer inn i Jordens atmosfære. Under en av de årlige meteorsvermene kan antallet komme opp i hele 100 pr. time. En meteor som faller ned på bakken uten å brenne opp i atmosfæren, kalles en meteoritt. De fleste stammer fra asteroider, noen få kommer antagelig fra kometer. Et lite antall har vist seg å ha sin opprinnelse på Månen (23 funn) eller Mars (22). Ola Grøvdal 2006

Platedrift Midthavsrygger: oppstår når havplater glir fra hverandre og magma trenger opp til overflata Sprekker oppstår når jordplater glir fra hverandre uten vulkanske utbrudd Ola Grøvdal 2006

Platekollisjoner Havbunnsplater kolliderer Havbunnsplater kolliderer med kontinentplater Kontinentplater kolliderer Ola Grøvdal 2006

Plateforskyving Plateforskyving innebærer at to plater forskyver seg parallelt, enten horisontalt eller vertikalt Forskyvinga resulterer i forkastning Eks.: San Andreas forkastninga i California innebærer at Los Angeles beveger seg nordover med 2 – 6 cm i året. Ola Grøvdal 2006

Søylestrøm Søylestrøm: Enkelte steder danner den flytende magmaen en søyle i mantelen og nærmer seg overflata. Utbrudd fra søylestrømmen, ”hot spots”, danner nye vulkaner i havet Ola Grøvdal 2006

Jordskjelv Jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjøres ved brudd i skjøten mellom jordplatene Hyposentrum: Bruddsenteret i litosfæren Episentrum: På bakken over bruddstedet Tsunami: flodbølge utløst av jordskjelv Ola Grøvdal 2006

Vulkan Vulkan = sted der magma, smelta mantelmasse, kommer opp til overflata Magma minus gass = lava Kjeglevulkan: tyktflytende lava presses ut av ett rør Skjoldvulkan: tyntflytende lava som størkner seint Sammensatt vulkan: mange utbrudd på samme sted ”Ring of fire” Ola Grøvdal 2006