Influensapandemi - beredskap Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 26.-27.mai 2005

Innhold Litt generelt om norsk smittevern-beredskap i en globalisert verden Gjennomgang av den norske Pandemiplanen med fokus på kommunenes rolle

Det er langt fra Hadeland til Kina,

men det tar under ett døgn å reise dit

Stanser vi smittsomme sykdommer på grensen? På Gardermoen? På Svinesund? Med dagens raske kommunikasjon kan man forflytte seg mellom alle steder på kloden innefor inkubasjonstiden av alle smittsomme sykdommer.

Vi må ha noe beredskap på Gardermoen og ved Svinesund Men den viktigste beredskapen er i kommunen

Den viktigste smittevernberedskapen er i kommunen Jo bedre det kommunale smittvernet – jo bedre blir den nasjonale smittvernberdskapen

Kommunene må ha Årvåkent helsepersonell som oppdager og håndterer pasienten rett – og varsler Smittevernlege som planlegger og organiserer Smittevernplan som rettleder

Ansvarsprinsippet Helse- og sosialberedskapsloven § 2-1 Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid (…).

Får vi en influensapandemi ? Ja, før eller senere Det er ikke snakk om ”hvis” men om ”når” Siste pandemi i 1968 40 år er lengste intervall mellom pandemier som vi kjenner

Pandemi – antall syke og døde Eksempel: kommune med 10 000 innb. Angrepsrate 40% 4000 syke Letalitet worst case 1%(Spanskesyken) 40 døde mer sannsynlig 0, 2 %(Hong Kong-syken) 8 døde ”worst worst” case (?) 5% 200 døde Nannestad ca 10 000, Sør-Varanger ca 9500 Angrepsrate på 40% Ikke alle blir syke samtidig. Kanskje inntil 10% noenlunde samtidig. En kommune på 50 000 innb. må regne med 20 000 syke og 200 døde om spanskesykescenario slår til. Oslo må regne med 200 000 syke og 2000 døde ved et slikt scenario.

Hva kan kommunen gjøre i påvente av en pandemi? Planlegge sin beredskap for en pandemissituasjon Del av smittevernplan og kommunal beredskapsplan Ta utgangspunkt i Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Vær mest mulig konkret og passelig detaljert Vær forberedt på at avgjørelser må tas som avviker fra planen Utarbeide planen sammen med berørte etater Helse, teknisk, skole, pleie/omsorg, sosial, kirken etc Øke den årlige vaksinasjonsdekningen Holde seg oppdatert på influensautviklingen Eksempel på for lav detaljeringsgrad er det etter min mening om massevaksinering omtales kort om at massevaksinering gjennomføres når vaksine måtte være tilgjengelig for kommunen. Her må man ha tenkt igjennom og beskrevet detaljer, ellers vil man få en større planleggingsjobb midt oppe i pandemien. Et annet eksempel er personelldisponering. Det bør beskrives slik at man har tallmessig oversikt over tilgjengelig kompetanse og hva som skal til for å aktivisere dem

Målsettingen vår Redusere sykelighet og død Pleie og behandle syke og dødende Opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner Gi fortløpende info (Helsevesen, offentligheten, publikum, media)

Redusere sykelighet og død Vaksinasjon –neppe mulig før sent Antiviral profylakse/behandling Stenge skoler og barnehager? Avlyse/forby møtevirksomhet o.l. Info om hvordan folk skal forholde seg Planlagt beredskap for dette Mye av den jobben bør helst alt være gjort i form av planlegging Vaksine blir neppe tilgjengelig før pandemien har vært i gang noen måneder. Hver kommune bør imidlertid nå planlegge hvordan den vil gjennomføre massevaksinering i kommunen. Vaksinegarantien vil omtales noe senere. Tamiflu skal innkjøpes nok til å dekke behandling av inntil 30-40% av befolkningen. Sentrale helsemyndigheter som HOD, SHDir og FHI vil under en pandemisituasjon trolig gi løpende råd og ta nasjonale avgjørelser når det gjelder de fleste av disse punktene. Vedtak i kommunestyre kan være aktuelt.

Massevaksinasjon Legg planer for vaksinering av hele befolkningen Mottak og lagring av vaksine Sikre kjølekapasitet Hvordan gjennomføre vaksineringen? Personell, lokaler, logistikk, prosedyrer Informasjon og innkalling til befolkningen Samarbeid med nabokommune? En oppgave for ledende helsesøster å planlegge dette?

Pleie og behandling av syke og dødende Få friske helsearbeidere skal ta hånd om mange syke Innkalle reservepersonell: deltidsansatte, pensjonister, studenter, sivilforsvaret, andre? Hvem skal til sykehus, hvem behandles hjemme? Bruk av sykehjem Antiviralbehandling -logistikk Håndtering av mange døde Konf. kirkeverge, begravelsesbyrå etc. Beskyttelsesutstyr, ha noe på lager Ambulanse Psykososialt tilbud Info – info – info- mer info Ha oversikt over aktuelt personell i kommunen og deres kompetanse. Avklare innleggelseskriterier, må påregne at kun de aller aller sykeste kan få sykehustilbud. Kriteriene vil kunne endre seg. Antiviral behandling må startes innen 48 t etter symptomdebut. Lage opplegg som sikrer at bare de som er syke får tilgang. Det er en begrenset ressurs. Døde: hvilken kapasitet har kirken og begr. Byråer mht å ta hånd om stort antall døde. Spør dem i planarbeidet.

Opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner Visse yrkesgrupper bør prioriteres mht vaksine og antivirale medikamenter – slik at ikke nødvendige tjenester bryter sammen: Visse grupper helsepersonell, ambulansepers. Kraftforsyning, vannforsyning, off. transport, telekommunikasjon Legemiddelforsyning Brannvesen og politi Teknisk etat, renovasjon, begravelsesbyrå Forsvaret og sivilforsvaret Nøkkelpersonell i landets ledelse

Faseinndeling av Pandemiplanen Nivå 0: interpandemisk periode Nivå 1: ny subtype påvist hos menneske Nivå 2: bekreftet infeksjon hos flere Nivå 3: Smitte mellom mennesker bekreftet Fase 1: utbrudd bekreftet i to land utenom Norge Fase 2: utbrudd bekreftet i Norge Fase 3: Første pandemibølge over i Norge Fase 4: andre og følgende pandemibølge i Norge Fase 5: postpandemisk periode Dette er tidli. WHO inndeling. Den er endret nå og den norske vil trolig bli justert også

Fase 0 Nivå 0: beredskapsplanlegging Nivå 1-2: kommunelegen holder seg løpende oppdatert Nivå 3: kommunalt beredskapsråd møtes Kommunelegen informerer om situasjon Gjennomgang/oppdatering av beredskapsplan Avklare sekretariat og pressekontakt Nivå 3: Dersom planen har ligget i en skuff og ingen har sett på den på lang tid, så har vi nå sjansen til å kikke på den og friske opp hukommelsen og rette fokus på den. Dette er kanskje siste sjanse før pandemien er over oss. Sekretariat her menes beredskapsråd Alltid lurt å ha avklart hvem som skal ta seg av mediakontakten.

Fase 1- utbrudd utenom Norge Spørsmål om tid før det når Norge Helsepersonell må ha økt årvåkenhet Rådmannen bør innkalle beredskapsrådet: Kommunelegen informerer Drøfte elementer i beredskapsplanen Planlegge omdisponering av personell Kontakte frivillige organisasjoner Legevakt og legetjeneste organisering Samordne med lokalsykehus Bruk av sykehjem og hjemmesykepleie Informasjonsopplegg i kommunen Forberede organisering av registreringsenhet Må det gjøres vedtak i kommunestyret? Vel nå har utbruddet spredt seg til et land til utenom opprinnelseslandet. I heldigste fall kan det ta et halvt år før det når Norge, men med dagens raske og omfattende reisevirksomhet må vi forberede oss på utbrudd i Norge når som helst. Kommunens helsepersonell, særlig legekontorer og legevakt må ha økt beredskap mht influensasykdom. Kommunelegen bør ta kontakt med rådmannen om situasjonen og be om at kommunens beredskapsråd innkalles. I møtet bør kommunelegen informere om utviklingen av utbruddet, hvilke aldersgrupper er mest utsatt, hva vet man om angrepsrate og dødelighet, mao hvilken belastning på befolkningen kan vi regne med. Alt arbeid som er gjort med beredskapsplanlegging tidligere vil nå komme til nytte for fullt. Nå kan man konsentrere seg om å gå gjennom planen i lys av situasjonen og justere og forberede så langt det er praktisk.

Fase 2 – utbrudd i Norge (Nå er vi i gang!) All tidligere planlegging vil vi dra nytte av Vær forberedt på at situasjonen kan kreve endrede tiltak Møte i beredskapsrådet: Opprette lokal registreringsenhet Daglig oppdatering på antall syke Forberede omlegging av sykehjemsdrift Planlegge tiltak etter smittevernloven (møteforbud, stengning) Massevaksinasjon om vaksine er tilgjengelig Informasjon er meget viktig God og lett tilgjengelig info til befolkningen er avgjørende for befolkningens adferd Psykososial støtte Nå er vi forbi planleggingsfasen og inne i jobbefasen. Det er nå tidligere planlegging skal hjelpe oss. Vi har tenkt gjennom problemstillingene og laget opplegg for håndtering av de enkelte problemstillingene. Vi er så godt forberedt som det går an, men må være forberedt på å ta alternative avgjørelser utfra situasjonen I en worst case kan det tenkes opstå en soial uro, panikk adferd osv. Risken er minst om befolkningen er godt informert og vet hvordan de skal forholde seg. Trolig kommer info fra sentralt hold som kommunen kan dra nytte av og supplere med lokale forhold

Fase 3 – første pandemibølge over i Norge Et pusterom før neste bølge? Sentrale instanser oppsummerer, reviderer og foreslår Kommunen bør evaluere innsatsen så langt og gjøre seg klar for evt ny sykdomsbølge

Fase 4 – andre og følgende pandemibølger Som fase 2 og 3 med justeringer

Fase 5 – postpandemisk periode Tid for evaluering av hva som skjedde Hva fungerte godt, hva dårlig? Hvilke ressurser manglet vi? Hvilke endringer bør gjøres i planverket? Tid for bearbeiding av sorg Det har vært en katastrofe Hjelp og støtte til etterlatte Det hele er over og det er tid for å gå gjennom erfaringene. Vi har vært gjennom en periode på flere måneder som kan ha artet seg som en enorm katastrofe av typen Spanskesyken, eller det har forhåpentlig vært i noe mindre skala. Mange er døde og det sitter igjen etterlatte med sorg og vantro.

Oppsummering Pandemien kommer før eller senere Smittevern er i dag et globalt anliggende En god plan, konkret og passelig detaljert, vil være gull verdt i en pandemisituasjon Pass på at kommunens beredskapsråd kommer tidlig i gang Kommunelegen er sentral og må holde seg oppdatert på utviklingen Vi må forberede oss på det verste, håpe på det beste og gjøre vårt beste