Kapittel 23. Okkupasjonstid BOKMÅL Kapittel 23. Okkupasjonstid Elevene skal kunne – drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger, undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden Påbygging

Fem års okkupasjonstid – 9. april 1940: Tyskland gikk til angrep på Norge.   – Norge var dårlig forberedt på angrepet. – Norge ble styrt som et diktatur, med NS som det statsbærende partiet og Terboven som egentlig makthaver. – 1942: NS-regjeringen møtte økende motstand i folket. – 1945: De tyske styrkene i Norge kapitulerte. – 1945-1951: Rettsoppgjøret. Påbygging

Viktige enkelthendelser – Kongen, kronprinsen og regjeringen dro til Tromsø (mai) og så videre til London (juni) i 1940.   – Styrkene i Sør-Norge kapitulerte i mai 1940. – Harde kamper i Nord-Norge, særlig i Narvik. – Norske styrker kapitulerte i juni 1940. – Administrasjonsrådet styrte landet etter flukten til regjering og Storting. – Terboven innsatt som generalkommissar. – Tyskerne prøvde seg på riksrådsforhandlinger med presidentskapet i Stortinget. Delte meninger om dette i Norge. – Kongen sa nei til en avtale med tyskerne i en radiotale fra London. Påbygging

NS – Nasjonal Samling – Varierende oppslutning omkring i landet.   – NS eneste lovlige parti fra september 1940. – Mange meldte seg inn i NS fra 1940 til 1942, så kom en klar nedgang. – Forsøk på nazifisering av viktige samfunnsposisjoner. Påbygging

Militær motstand – Utefronten: - Ble trent i utlandet, skulle settes inn i militære operasjoner.   – Hjemmefronten: - Milorg, klar til å gå til aksjon innenfra. - Ulike etterretningsnettverk.   - Sabotasjegrupper, blant annet kommunistiske. – Sivil motstand: - Aksjoner blant lærere, elever, foreldre og prester.   - Flere motstandsnettverk, Kretsen viktigst. Påbygging

Hverdagslivet under krigen – Knappe tider og rasjonering.   – Folkehelsa dårligere. – Arbeid på store tyske anlegg ga penger i kassa for mange. Påbygging

Krigens ofre – 10 000 nordmenn mistet livet til sammen.   – 16 000 østeuropeiske krigsfanger. – 3734 sjøfolk drept. – Nordmenn i utenlandske fangeleirer. – Sivilbefolkningen til dels hardt rammet, særlig i Nord-Norge. – Ca. 730 norske jøder myrdet i utrydningsleirer. Påbygging

Kapitulasjon og fred – Natten til 8. mai 1945 kapitulerte den tyske overkommandoen i Norge.   – Hjemmefronten og norske og allierte styrker aktive i frigjøringen.    – Terboven begikk selvmord. – Kongen kom tilbake 7. juni 1945. Påbygging

Rettsoppgjøret – Landssvikanordningene rammet først og fremst politisk landssvik, særlig aktive NS-folk.   – Midlertidig lov om dødsstraff i fredstid (25 nordmenn og 12 tyskere ble henrettet etter denne loven). – Mange som hadde hatt økonomisk gevinst av samarbeid med tyskerne, gikk fri. – Sosial fordømmelse rammet særlig kvinner som hadde hatt tyske kjærester, barna deres og senere barn av NS-folk. Påbygging

Uenighet – Ingen periode i norsk historie har fått så mye oppmerksomhet i forskning, i populær historieformidling, i bøker, museer, film og erindringslitteratur som okkupasjonstida i Norge. Mange kaller perioden bare for «krigen».   – Mange forskningsresultater står i kontrast til de populære oppfatningene om disse årene. – Men også forskerne har hatt ulike syn på denne perioden. Påbygging

Omstridte emner - «Samholdet» - «Overgrepene»   «Samarbeidet» - «Heltene» - «Enigheten» - «Kapitulasjonen»  - «Sviket» - «Rettsoppgjøret» «Lojaliteten» - «Ødelagt land» «Demokratiet» - «Moralen» «Kapitulasjonen» - «Etterkrigsstyret» - «Ofrene» Påbygging