Marianne Dahlum Helsesøster

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Kosthold og trening med fokus på syklister
Å opprettholde et godt immunforsvar
Råd for et sunt kosthold (1)
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Tone L. Bie, 2014.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Mestring og forebygging av depresjon
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
Hverdagsrehabilitering
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Mat, måltider og følelser
Energibalansen.
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
Restitusjon og kosthold
Hundsund Skolerestaurant - et nytenkende kostholdsarbeid som har blitt en suksess! Skolerestauranten er kommet til på ren dugnad i regi av Snarøya kvinne-
Barn og unges helse Levanger kommune
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Overvekt Konsekvenser, årsaker, behandling Serena Tonstad, OUS
Stasjon 1 GRØNNSAKER Smak på dip-alternativene!! 1-4 Svar på følgende spørsmål: Hvilken dip foretrekker du? Hvor mye må du spise for å oppnå en grønnsaksporsjon?
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hvorfor og hvordan mer sjømat i barnehagen?
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Samtale 3.
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
 Kosthold i fokus  Butikkene blir bedt om å påvirke kundene til å spise sunt  Småbarna bestemmer hva familien skal spise til middag  Ungdom velger.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Status barn og unge Barnevekststudiet: hver 6. elev i 3. klasse er overvektig Etablert overvekt i 4. klasse gir økt risiko for varig vektproblematikk i.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Søvnvansker ( insomni)
Sykdommer knyttet til livsstil
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
KURSDAG 1 1 Målet: Bedre søvn Veien:Kunnskap og innsikt V eiledning Gruppestøtte Avslapningsøvelser Bedre vaner VELKOMMEN TIL KURS.
Velkommen – presentasjon av deg selv
VELKOMMEN TIL KURS kursøkt 1
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Problemstilling: Er periodisk fasting bra for deg?
Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Hva gir oss energi i maten
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
LYKKE TIL MAT I BARNEHAGEN.
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Marianne Dahlum Helsesøster 11.02.10 SØVN og KOSTHOLD Marianne Dahlum Helsesøster 11.02.10

SØVN

Hvorfor er søvn så viktig? En forutsetning for å kunne leve og fungere i hverdagen Kroppen og hjernen reparerer og vedlikeholder seg selv mens vi sover Hjernen må ha søvn for å fungere optimalt Søvn er viktig for å ta seg inn igjen Forebygge angst og depresjon

Hva skjer i kroppen når vi sover? Immunforsvaret styrkes Økt produksjon av veksthormoner Økt produksjon av hormonet Liptid som regulerer metthetsfølelsen

God søvn gir: Bedre innlæring av fysiske ferdigheter Bedre på kreativ løsningstekning Fornyelse av celler

Hvor mye søvn trenger vi? Ungdom 14 – 18 år: ca 9 timer / natt Voksne: 7,5 – 8 timer/natt Barn: 8 år 11 timer, øker med 15 min hvert år! Mange ungdommer får baren 5-6 timer, reduksjon på 2 timer siste 25 år – HVORFOR?

Konsekvenser av for lite søvn Økt risiko for psykiske plager Irritabel, sur og grinete Over tid – nedstemt – depresjon Nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet – dårligere skoleprestasjoner Nedsatt vurderingsevne – reaksjonsevne nedsettes Dårlige valg

Slik sover du bedre Minst 9 timer per natt Gode rutiner Ikke sov til langt på dag i helga Få minst en halv time dagslys tidlig på dagen Regelmessig mosjon Unngå søvn dagtid Kjølig, mørkt og rolig på soverommet ( unngå skjerm en time før leggetid. – Mobil Unngå kaffe, te og Cola etter kl 17.00

DISKUSJON Mangel på søvn er et område hvor flest foreldre svikter i omsogen? Foreldre må få hjelp til å stå imot fristelser som TV, data og mobil utover natta! Trenger foreldre hjelp til å å kunne hjelpe sine barn å holde fast på leggetider? Er det greit at ungdom sover til 13- 14.00 på helg??

Langsiktige konsekvenser Utmattelse Kronosk hukommelsestap Overvekt Atferdsvansker og emosjonelle problemer Psykisk ustabil Sosial problemer Økt risiko for infeksjon og sykdom Tidlig aldring, stress og utbrenthet

KOSTHOLD

Dagens energibehov ”Fire store og to små”. Det anbefales fire hovedmåltider og ett til to mellom måltider. Tre til fire timer mellom måltidene. Fem frukt/grønnsaker hver dag.

Gode matvaner Frokost Matpakke Middag Kveldsmat

Kostsammensetting 50-60% karbohydrater, maks 10% tilsatt sukker. (kroppens brennstoff og energi kilde). 10-20% proteiner, kroppens byggesteiner Maks 30% fett

Gode matvaner

Gode matvaner – foreldrenes ansvar Regelmessige måltider. Hva som serveres. Skape hyggelig stemning. Innhold i kjøleskap/matskap. Foreldrene som gode eksempler.

Gode matvaner – ungdommens ansvar Hvor mye de vil spise. Prøve nye smaker.

Nøkkelråd for gode matvaner Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig. Velg kokte eller bakte poteter fremfor chips eller pommes frites. Spis grove korn og brødvarer. Spis mer fisk - både som pålegg og middag. Velg magre kjøtt og meieriprodukter. Kutt ned på inntak av sukker – særlig i form av brus og godteri. Vann er den beste tørstedrikk

Sukker Norske tenåringer spiser dobbelt så mye sukker som anbefalt. Brus og godteri Dette kan gi fedme, diabetes, hjerte-karsykdommer mm. Dette gir ustabilt sukkerinnhold i blodet. 0,5 liter Cola inneholder ca 23 sukkerbiter!

Utfordring Energiinntaket er for høyt (at mange får i seg for mange kalorier i forhold til det de forbrenner). Energiintaket er for lavt (at mange spiser for lite i forhold til hva kroppen trenger).