Studiemateriell fra Norges Bondelag Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt

Inntektsutvikling Vederlag til arbeid og egenkapital. Kr/årsverk = forutsatt virkning av jordbruksoppgjøret 2011

Inntekter referansebruk Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk i % av lønnsmottaker

Beregnet utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, og endring inkl. anslåtte pris- og kostnadsendringer til 2012, kroner per årsverk. REF BRUK Årsverk inkl.skatt 1Melk og storfeslakt, 21 årskyr. Landet1, Korn, 335 dekar korn. Landet0, Sau, 142 vinterfôra sauer. Landet1, Melkeproduksjon geit, 90 årsgeiter. Landet1, Svin og korn, 45 avlssvin dekar korn. Landet1, Egg og planteprod., 5608 høner+196 daa korn. Landet1, Poteter og korn, 87 daa poteter+349 daa korn. Landet1, Storfeslakt/ammeku, 26 ammekyr. Landet1, Frukt/bær og sau, 48 daa frukt + 8 v.f. sauer. Landet1, Fjørfekjøtt og planteprodukter, fjørfeslakt. Landet1, Økologisk melk og storfeslakt, 23 årskyr. Landet1, Melk, de ⅓ minste melkebrukene, 13 årskyr. Landet1, Melk, de ⅓ største melkebrukene, 32 årskyr. Landet2, Melk, de 25 største melkebrukene, 47 årskyr. Landet2, Melk og storfeslakt, 23 årskyr. Østl. Flatbygder 1)1, Melk og storfeslakt, 19 årskyr. Østl. andre bygder1, Melk og storfeslakt, 34 årskyr. Agder/Rogal. Jæren1, Melk og storfeslakt, 19 årskyr. Agder/Rogal.a.bygder1, Melk og storfeslakt, 20 årskyr. Vestlandet1, Melk og storfeslakt, 22 årskyr. Trøndelag2, Melk og storfeslakt, 19 årskyr. Nord-Norge1, Korn, <400 dekar korn (232 dekar korn). Østlandet0, Korn, >400 dekar korn (692 dekar korn). Østlandet0, Korn og korn/svin, 300 daa korn + 22 avlssvin. Tr.lag1, Sau, 128 vinterfôra sauer. Vestlandet1, Sau, 165 vinterfôra sauer. Nord-Norge1, Sau, de 25 største sauebrukene, 237 v.f. sauer. Landet1, Samdrift melkeproduksjon, 41 årskyr. Landet2,

Inntektsutvikling Vederlag til arbeid og egenkapital inkl. virkning av jordbruksfradraget. Kr/årsverk. Totalkalkylens normaliserte regnskaper

Oppbygging av økonomisk ramme for jordbruksavtalen 2011, mill. kroner GrunnlagVolumPrisSUM 0 Markedsinntekter260840,3 %0,5 %210 1 Driftskostnader ,5 %1,5 %165 2 Kapitalslit og leasing170 3 Normalisert rentekost400 4 Inntektsvekst/ arb. forbruk ,2 %-4,1 %90 A Sum, mill. kr 615 B Nivåheving i 2012 utover lik prosentvis vekst805 SUM RAMME 1420

Hva skiller krav og tilbud? • Ambisjonsnivået knyttet til INNTEKT og tilførsel av BUDSJETTMIDLER • Staten: %-vis lik inntektsutvikling. Nivåjustering pga lavt inntektsnivå • Bondelaget: Kronemessig lik inntektsutvikling. Tette (noe av) inntektsgapet • Staten: Mest mulig på pris • Bondelaget: Mest mulig på budsjett

Krav, tilbud, resultat

Hvorfor misfornøyde bønder? • Sp sitter i Regjering. Forventning til bedre rammevilkår. • Soria Moria: Tror ambisjonen er ”tette gap” • Landsmøtevedtak. – Sp: ”…starten på et inntektsløft i tillegg til kronemessig lik utvikling.” – SV: ”…krev ei kronebasert inntektsutvikling”. – Ap: ”…få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet.”

Hvorfor misfornøyde bønder? Forts. • Mange bønder jobber mye, har lite ferie, har investert eller må investere og har lav inntekt i forh til innsatt arbeid og kapital. – Registrerer at andre tjener bedre • Dvergsdal: Kreve 5 mrd. kr. Blir skuffet over NB som ikke målbærer disse ambisjonene • Forstår ikke at man kan si ”OK” til noe som ligger mange mill. kr under et ”rettmessig” krav • Tror at brudd = staten blir ”skræmt” og kommer med bedre tilbud neste år

• Er det sannsynlig at det blir politisk vilje i dagens Regjering til å tette noe av inntektsgapet? – Vil et regjeringsskifte gi bedre muligheter? • Bør vi bryte forhandlingene hvis ikke inntektsgapet tettes? • Vil våre aksjoner skremme politikerne så mye at de vil gi oss mer til neste år enn det vi taper i kroner på et brudd? Avtale eller Brudd?

Endringer i tilskudd , mill.kr

Endringer i dirkete tilskudd , mill.kr

Inntektssammensetning

Årlig grøftet areal, , daa

Kraftfôr og grovfôrpris?

Prognoser for kjøtt og egg for 2012 ProduksjonImportkvoterEngrossalg TonnProsentTonn ProsentBalanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun

Målprisuttak status per 30/9-11 September 2011 Akkumulert pris avtaleåret per Mål- Oppnådd Mål- Oppnådd Vareslag pris Avvik pris Avvik Potet Kepaløk Purre Hvitkål Rosenkål Blomkål Gulrot Knollselleri Isbergssalat Agurk Tomat Epler

Fordeling av tilskuddsordninger for grøntsektoren 2012

Antall foretak med melkekvote og gjennomsnittlig kvotestørrelse

Fordeling av melkekvoter etter eierform

Andel investeringstilskudd til husdyrproduksjoner i 2010

Tilsagn melk etter antall kyr <= 15 kyr16-30 kyr31-50 kyr> 50 kyr Tal% % % % Østfold38 %2460 %923 %410 % Akershus621 %1657 %518 %14 % Hedmark1923 %5062 %810 %45 % Oppland814 %3256 %1119 %611 % Buskerud1036 %1036 %725 %14 % Vestfold16 %1161 %317 %3 Telemark2542 %2440 %1017 %12 % Aust-Agder325 %433 %325 %217 % Vest-Agder825 %1959 %39 %26 % Rogaland119 %6252 %3630 %108 % Hordaland1933 %2441 %1017 %59 % Sogn- og Fjordane3238 %4149 %810 %34 % Møre og Romsdal1515 %6060 %1616 %99 % Sør-Trøndelag1814 %6955 %2621 %1310 % Nord-Trøndelag2117 %6854 %2621 %108 % Nordland712 %3965 %1017 %47 % Troms1128 %2563 %38 %13 % Finnmark413 %2166 %516 %26 % Sum22120 %59954 %19918 %817 %

RMP-midler fordelt på tiltak

Økologisk landbruk • Mål: 15 % av produksjon og forbruk innen 2020 • Omlagt areal: 4,7 % av totalt jordbruksareal – Sør-Trøndelag/Buskerud mest, Rogaland minst – Over 80 % er grovfôr – Omlagt areal i prosent, på nivå med Danmark og Tyskland