Haukeland universitetssykehus Bare barnemat? En forkortet utgave av foredrag holdt av ernæringsfysiolog Henriette Santi Haukeland universitetssykehus

Barns kosthold er viktig Trenger energi og næringsstoffer til vekst og utvikling Tar med seg matvanene de har som barn inn i det voksne liv Sunt kosthold viktig for å forebygge sykdommer på kort og lang sikt

Næringsstoffer + luft og masse kjærlighet Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler/spostoffer Vann + luft og masse kjærlighet

Barn har høyt behov Energibehov småbarn: 85 kcal/kg/dag Energibehov voksne: 30 kcal/kg/dag

Vitaminer, mineraler og sporstoffer Barn i vekst har generelt et høyere behov enn voksne - relativt høyt behov for jern, kalsium og vitamin D Barn er ikke små voksne! Økte behov setter større krav til kostens sammensetning!

Kilder til sukker 31% - drikkevarer (saft og brus) 27% - Godteri, kaker og søte produkter 11% - sukkerhonning 10% - nektar og syltetøy 11% - yoghurt 3% - frokostkorn 7% - annet

Inntak hver dag 1-åringer: 1 g 80/55 ml 2-åringer: 4 g 150 ml søtsaker saft/brus 1-åringer: 1 g 80/55 ml 2-åringer: 4 g 150 ml 4-åringer: 20 g 200 ml 9-åringer: 30 g 300 ml 13-åringer: 40 g 500 ml

Gode vaner i hverdagen gir rom for litt kos! Noen søte valg er OK Yoghurt – 1 yoghurt daglig er OK - Obs! ikke i stedet for frukt! - Ikke et fullverdig måltid Prim / brunost - Litago er jernberiket Syltetøy – med bær, gjerne lettsukret Litt sukker/syltetøy/rosin på usøtet kornblanding/grøt Sukker brukt som krydder i mat har ingen betydning!

Konklusjon sukker Skille mellom det som gir næringsstoffer og det som gir tomme kalorier

FETT Inntak: Totalt fett: 32% av energiinntaket Mettet fett: 14% av energiintaket Abefalt: 25-35% ( 30-35% 1-2 år ) Maks 10%

Kilder til mettet fett Smør/margarin: 17% Melk: 16% Kjøtt: 15% Ost: 11% Velg rett matfett, mager melk og ost og renere kjøtt!

Velg rett fett Tran daglig Myke plantemargariner på brødmat – Vita hjertgo`/Soft/Soft oliven Matoljer/flytende margarin i matlaging (rapsolje til steking) Skummet melk/ekstra lettmelk/lettmelk Mer fet fisk - pålegg: makrell i tomat,kaviar, svolværpostei - varm mat: laks/ørret, fiskekarbonader med laks|

5 om dagen= 5 enheter av frukt, grønnsaker og poteter hver dag. Enhet = 100-150 g for voksne Enheter for barn Det barnet får plass til i hånden kan grovt regnes som 1 enhet

5 om dagen til barn Frokost – skive med leverpostei og rødbeter Lunsj – 3-4 stk av f.eks. cherrytomater, paprikaringer, gulrotstaver eller minimais ved siden av brødmaten Fruktmåltid – til sammen en liten frukt (100 g) Middag – 1 potet+1 porsjon grønnsaker (eks 1 gulrot) Kvelds – kornblanding med yoghurt og frukt/bær + 1 dl juice Noe frukt og grønt til hvert måltid!

Grønnsakstips Grønnsaksbiter i foliepakker/små skåler - eks. cherrytomater, paprika, agurk, minimais, sukkererter og gulrot/kålrot-staver Tomater (gjerne fra boks) og revne grønnsaker i gryteretter, lasagne, spaghettisauser etc. Frosne grønnsaker er lettvint og bra Maiskolber med mykt margarin Grønnsaker og dip

Frukt-tips Fruktsalat med yoghurt eller vaniljekesam Smoothies Små frukt-spyd Frukt eller bær på kornblanding/grøt Bruk frukt som dessert til flere måltider Bruk bærsesongen flittig Frysebær er også bra Oppskåret frukt spiser barna mer av

Vitaminer og mineraler Obs på vitamin D, vitamin A, jern og kalsium Vitamin D: - fet fisk og tran + tilsatt i ekstra lettmelk og margarin Vitamin E: - grove kornprodukter, matoljer (solsikke, raps, mais og soya), tran Jern: - grovt brød, havregryn, leverpostei, rødt kjøtt, jernberiket brunost/prim (Litago), jernberiket barnegrøt, erter og grønne grønnsaker, rødbeter Kalsium: - ikke problem for barn som drikker melk, tilskudd nødvendig hvis ikke melk/yoghurt/ost daglig

Kalsium Anbefalt inntak: - barn 1-5 år 600 mg - barn 6 – 9 år 700 mg - voksne 800 mg - gravide 900 mg - ammende 900 mg

Kalsiuminnhold i melkeprodukter 100 g melk (1 dl) 100 mg 1 beger yoghurt 140 mg 20 g hvitost (dekker 1 brødskive) 160 mg 15 g brunost (dekker 1 brødskive) 55 mg

Kalsium Følgende porsjoner gir ca. 500 mg kalsium: ½ l melk 2 glass melk + 1 skive med hvitost 2 glass melk + 1 yoghurt + 1 skive med brunost 3 skiver med hvitost + 1 ”snei” i hånden 1 kg brokkoli! De resterende 100-200 mg får barna fra annen mat.

Måltider gjennom dagen Barn 1-6 år trenger mat ca hver 3. time – små mager krever hyppigere påfyll Mange tilbringer 60% av sin ”våkentid” i barnehagen = 60% av næringsinntaket i barnehagen frokost lunsj ettermiddagsmåltid = 40% av næringsinntaket hjemme middag kvelds

Sammensatt måltid Tallerkenmodellen som utgangspunkt - 1/3 poteter/ris/pasta/brød - 1/3 kjøtt/fisk/egg/belgvekster - 1/3 grønnsaker

Er suppe et måltid? Tomatsuppe er lettvint og barna liker det... - OK en gang i blant. Med egg og makaroni blir det mer næring, men grønnsakene mangler Jevnede supper laget på grønnsaker med biter av fisk/kjøtt servert med brød til Grønnsakssuppe/-lapskaus i sesongen med f.eks. kjøttboller + flatbrød Variasjon!

Brødmåltidet Grovt brød med plantemargarin og variert pålegg er god vane Varier gjerne med grove rundstykker, baguetter, polarbrød, wraps, knekkebrød Det lille ekstra – små foliepakker/skåler med grønnsaker eller frukt i matboksen/på bordet

Pålegg Leverpostei Skinke, servelat, løkrull, fårepølse Makrell i tomat, kaviar, svolværpostei, fiskepudding... Egg Hvitost, smøreost Brunost, prim (Litago) Italiensk salat, majones Agurk, paprika, rødbeter, tomat.....

Variasjon til brødmat Havregrøt på melk Kornblanding med melk elle yoghurt Grove vafler med pålegg - med sammalt mel og havregryn - velg sunt fett

Kornblandinger Mange sukkerbomber! Blandinger med helkorn metter godt, inneholder fiber og mange næringsstoffer Havregryn, 4-korn, Go`dag, havrefras, havre-cheerios, weetabix, weetaflakes,All-bran Frukt/bær, rosiner, syltetøy eller litt sukker på de som ikke er søtet

Drikke Barn trenger mer væske enn voksne! Melk til kornmåltidene Vann til varm mat og mellom måltidene - må aktivt tilby vann, mange barn sier ikke i fra når de trenger væskepåfyll

Adrian 5 år (19 kg) Frokost Ettermiddagsmåltid 11/2 grovbrødskive med margarin, leverpostei, rødbete 1 glass ekstra lettmelk ½ kiwi 5 ml tran Mellom 1 glass vann Lunsj 2 skiver med margarin og skinke/ost 3 cherrytomater og 3 knaskegulrøtter Ettermiddagsmåltid ¼ banan, ½ eple, ¼ appelsin ½ skive med margarin og makrell 1 glass ekstra lettmelk Middag 1 mellomstor barneporsjon, eks. 1 potet, 1 karbonade, gulrot, brokkoli, saus 1 glass vann Kvelds 1 skål havregryn med melk og rosiner 1 lite glass juice

Jeg liker ikke.... Ingen liker alt – helt normalt Ikke tving barnet til å spise noe de ikke liker Ta litt på tallerkenen Å smake på er en god regel, ofte liker barn mer enn de tror selv Ikke tilby bolle/kjeks etter middag hvis barnet ikke vil spise, de tåler å hoppe over et måltid La barna forsyne seg selv av f.eks. grønnsakene når de er store nok La barnet oppleve at andre barn og voksne liker maten

Gode måltidsrutiner Voksne bestemmer menyen, barnet mengden det spiser Server ”nye” matvarer med jevne mellomrom – barnets smak utvikler seg over tid Spis sammen til faste tider Passe lange måltider (20-30 min) Sitte til bords hele måltidet Ingen småspising mellom måltidene Ikke la barnet drikke seg mett, server evt. drikke litt om litt

Småspiste barn Ingen grunn til bekymring hvis barnet: Er aktivt og tilfreds Utvikler seg normalt Har vekt og høyde innenfor normalområdet Følger sine egne vekstkurver Appetittsvingninger er normalt. Spiser barnet lite til ett måltid, vil det som regel spise mer til neste. Fysisk aktivitet og frisk luft øker appetitten.

Konklusjon Det står ganske bra til med barna våre Klar tendens til for mye sukker helt fra tidlig av og problemet øker med alderen ”Kosemat” som hverdagsmat er et vanlig problem! ”Kosemat” til kos – ikke problem! Tran (D-vitamin) – året rundt Gode hverdagsvaner tidlig er det beste vi kan gi barna våre!